Apostlenes Gjerninger 24:25
Da han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får tid, vil jeg kalle deg til meg igjen.
Da han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får tid, vil jeg kalle deg til meg igjen.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix forferdet og sa: Gå nå; når jeg får en passende anledning, skal jeg kalle deg inn igjen.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den dommen som skal komme, ble Feliks forferdet og svarte: Gå nå! Når jeg får en passende anledning, skal jeg sende bud på deg igjen.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.
Og mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse, og dommen som skulle komme, ble Felix redd, og svarte: "Gå din vei for nå; når jeg har en passende tid, vil jeg kalle på deg."
Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: "For nå, gå bort; men når jeg har mulighet, vil jeg sende bud på deg."
Og da han snakket om rettferdighet, selvkontroll, og dommen som skal komme, skalv Felix og sa: "Gå bort for denne gang; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg."
Men da Paulus talte om rettferdighet, avholdenhet og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: «Gå bort for nå. Når jeg får tid, skal jeg kalle deg til meg igjen.»
Og mens han talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dom, ble Felix forskrekket og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får en beleilig tid, vil jeg kalle på deg.
Mens Paulus talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: For nå kan du gå, men når det passer, skal jeg kalle deg igjen.
Men mens Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: «Gå for nå, når jeg finner det bekvemt, vil jeg kalle på deg igjen.»
Da Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dom, skalv Felix og svarte: 'For nå, gå din vei; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg.'
Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
Men da Paulus talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dommen, ble Feliks redd og svarte: Gå for denne gang; når jeg finner tid, skal jeg kalle på deg igjen.
As Paul discussed righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix became afraid and said, 'That is enough for now! You may leave. When I find it convenient, I will send for you.'
Da Paulus talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Feliks skremt og svarte: «For nå kan du gå. Når jeg finner tid, vil jeg sende bud på deg.»
Men der han talede om Retfærdighed og Afholdenhed og den tilkommende Dom, blev Felix forfærdet og svarede: Gak bort denne Gang; men naar jeg faaer beleilig Tid, vil jeg lade dig kalde til mig.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
Mens han resonnerte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: Gå bort for nå, når jeg finner det passende, vil jeg kalle deg tilbake.
And as he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix trembled, and answered, Go away for now; when I have a convenient time, I will call for you.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
Mens han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: «Gå bort for denne gang, når det passer seg, skal jeg kalle på deg igjen.»
Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte, 'For nå kan du gå, men når jeg får tid, skal jeg kalle deg.'
Som han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: Gå vekk for nå, og når tiden er passende, skal jeg sende bud på deg igjen.
And as{G1161} he{G846} reasoned{G1256} of{G4012} righteousness,{G2532} and self-control,{G1466} and{G2532} the judgment{G2917} to{G3195} come,{G2071} Felix{G5344} was{G1096} terrified,{G1719} and answered,{G611} Go thy way{G4198} for this time;{G3568} and when{G1161} I have{G2192} a{G3335} convenient season,{G2540} I will call{G3333} thee{G4571} unto me.
And{G1161} as he{G846} reasoned{G1256}{(G5740)} of{G4012} righteousness{G1343}, temperance{G2532}{G1466}, and{G2532} judgment{G2917} to come{G3195}{(G5723)}{G1510}{(G5705)}, Felix{G5344} trembled{G1096}{(G5637)}{G1719}, and answered{G611}{(G5662)}, Go thy way{G4198}{(G5737)} for this time{G3568}; when{G1161} I have{G2192}{(G5723)}{G3335}{(G5631)} a convenient season{G2540}, I will call for{G3333}{(G5698)} thee{G4571}.
And as he preached of righteousnes temperauce and iudgement to come Felix trembled and answered: thou hast done ynough at this tyme departe when I have a conveniet tyme I will sende for the.
Howbeit whan Paul spake off righteousnesse, and off chastite and off the iudgment to come, Felix trembled, and answered: Go thy waye for this tyme. Whan I haue a conuenyent tyme, I wil sende for the.
And as he disputed of righteousnes & temperance, & of the iudgement to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time, and when I haue conuenient time, I will call for thee.
And as he reasoned of ryghteousnesse, temperaunce, and iudgement to come, Felix trembled, and aunswered: Go thy way for this tyme, when I haue a conuenient season, I will sende for thee.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
As he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, "Go your way for this time, and when it is convenient for me, I will summon you."
and he reasoning concerning righteousness, and temperance, and the judgment that is about to be, Felix, having become afraid, answered, `For the present be going, and having got time, I will call for thee;'
And as he reasoned of righteousness, and self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, Go thy way for this time; and when I have a convenient season, I will call thee unto me.
And while he was talking about righteousness and self-control and the judging which was to come, Felix had great fear and said, Go away for the present, and when the right time comes I will send for you.
As he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, "Go your way for this time, and when it is convenient for me, I will summon you."
While Paul was discussing righteousness, self-control, and the coming judgment, Felix became frightened and said,“Go away for now, and when I have an opportunity, I will send for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
22 Men Felix, som hadde nøyaktigere kunnskap om Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, øverstkommanderende, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.
23 Og han ga ordre til centurionen om at han skulle holdes i varetekt, men få lettelser; og ikke å forby noen av hans venner å ta seg av ham.
24 Etter noen dager kom Felix med Drusilla, sin kone, som var jøde, og han sendte bud på Paulus og hørte ham om troen på Kristus Jesus.
26 Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og talte med ham.
27 Men da to år var gått, ble Felix etterfulgt av Porcius Festus; og fordi han ønsket å vinne jødenes gunst, lot Felix Paulus bli sittende fanget.
2 Da han ble tilkalt, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Siden vi gjennom deg har mye fred, og at dårligdommer er rettet opp for dette folket,
3 tar vi imot det på alle måter og alle steder, høyt ærede Felix, med stor takknemlighet.
4 For å ikke kjede deg mer enn nødvendig, ber jeg deg om i din nåde å høre noen få ord fra oss.
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»
9 Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du reise opp til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene for meg?»
10 Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
11 «Hvis jeg nå er en lovbryter, og har gjort noe som fortjener dødsstraff, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingen av de tingene de anklager meg for er sant, kan ingen gi meg opp til dem. Jeg anker til keiseren.»
12 Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå.»
13 Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Cæsarea og hilste på Festus.
14 Mens de oppholdt seg der mange dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Det er en mann som ble etterlatt som fange av Feliks;
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
16 Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»
17 «Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»
4 Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart skulle reise dit.
5 «La de som har myndighet blant dere bli med meg, og hvis det er noe galt med mannen, kan de anklage ham,» sa han.
6 Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i ikke mer enn åtte eller ti dager, dro han ned til Cæsarea; og dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres frem.
24 Og han befalte dem å lage hester så de kunne sette Paulus på dem og bringe ham trygt til guvernør Felix.
25 Han skrev et brev i denne formen:
26 Fra Claudius Lysias til den utmerkede guvernør Felix, hilsen.
10 Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.
20 «Og jeg, forvirret om hvordan jeg skulle undersøke disse tingene, spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse sakene.»
21 «Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for at keiseren skulle avgjøre, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.»
22 Og Agrippa sa til Festus: «Jeg kunne gjerne ønske å høre mannen selv.» «I morgen,» sa han, «skal du få høre ham.»
23 Så dagen etter, da Agrippa og Bernice kom med stor prakt, og de kom inn i salen med de øverste offiserene og de fremstående mennene i byen, på Festus' befaling ble Paulus ført inn.
24 Og Festus sa: «Kong Agrippa, og alle menn som er til stede her sammen med oss, dere ser denne mannen, om hvem hele mengden av jøder har anmodet meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.»
25 «Men jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff; og siden han selv anket til keiseren, bestemte jeg å sende ham.»
26 «Om hvem jeg ikke har noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter forhøret skal kunne ha noe å skrive.»
30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:
31 og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
32 Og Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt satt fri hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
8 ved å kreve at hans anklagere skulle komme til deg. Av ham vil du, ved selv å undersøke ham, få kunnskap om alt vi anklager ham for.
24 Mens han la fram sitt forsvar, ropte Festus med høy røst: Paulus, du er gal; din store lærdom gjør deg gal!
25 Men Paulus svarte: Jeg er ikke gal, høyt æret Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
35 sa han: Jeg vil høre deg fullt ut når dine anklagere også har kommet, og han beordret at han skulle holdes i Herodes' palass.
1 Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for din egen sak. Så strakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
19 Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg tilbake og spurte privat: Hva er det du har å fortelle meg?
30 Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.
1 Da Festus kom til provinsen, dro han etter tre dager opp til Jerusalem fra Cæsarea.
29 Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
16 Derfor øver jeg meg alltid på å ha en samvittighet uten anstøt mot Gud og mennesker.
28 Og Agrippa sa til Paulus: På kort tid overbeviser du meg nesten til å bli en kristen.
11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
3 særlig fordi du er kunnskapsrik i alle de skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.
30 Men dagen etter, ønsket å få vite årsaken til at han ble anklaget av jødene, løste han ham og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.