Verse 38

Og den yngre, hun fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er Ammonittenes far til denne dag.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene den dag i dag.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Den yngste, hun fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er ammonittenes far til denne dag.

• Norsk King James

  Og den yngre fødte også en sønn, og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene den dag i dag.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er Ammonittenes far fram til denne dag.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til Ammonittenes barn til denne dag.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene den dag i dag.

• o3-mini KJV Norsk

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Benammi. Han er stamfaren til ammonittene den dag i dag.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene den dag i dag.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han ble stamfar til ammonittene, som de er til denne dag.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The younger daughter also gave birth to a son, and she named him Ben-Ammi; he is the father of the Ammonites to this day.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.19.38", "source": "וְהַצְּעִירָ֤ה גַם־הִוא֙ יָ֣לְדָה בֵּ֔ן וַתִּקְרָ֥א שְׁמ֖וֹ בֶּן־עַמִּ֑י ה֛וּא אֲבִ֥י בְנֵֽי־עַמּ֖וֹן עַד־הַיּֽוֹם׃", "text": "*wə-haṣṣəʿîrāh* *gam*-*hiwʾ* *yāldāh* *bēn* *wə-tiqrāʾ* *šəmô* *ben*-*ʿammî* *hûʾ* *ʾăbî* *bənê*-*ʿammôn* *ʿad*-*hayyôm*", "grammar": { "*wə-haṣṣəʿîrāh*": "conjunction + definite article + noun, feminine singular - and the younger", "*gam*": "adverb - also", "*hiwʾ*": "3rd person feminine singular pronoun - she", "*yāldāh*": "perfect, 3rd person feminine singular - she bore", "*bēn*": "noun, masculine singular - son", "*wə-tiqrāʾ*": "consecutive imperfect, 3rd person feminine singular - and she called", "*šəmô*": "noun, masculine singular with 3rd person masculine singular suffix - his name", "*ben*": "noun, masculine singular construct - son of", "*ʿammî*": "noun, masculine singular with 1st person singular suffix - my people", "*hûʾ*": "3rd person masculine singular pronoun - he", "*ʾăbî*": "noun, masculine singular construct - father of", "*bənê*": "noun, masculine plural construct - sons of", "*ʿammôn*": "proper noun - Ammon", "*ʿad*": "preposition - until", "*hayyôm*": "definite article + noun, masculine singular - the day/today" }, "variants": { "*yāldāh*": "gave birth to/bore", "*ben*-*ʿammî*": "son of my people", "*bənê*-*ʿammôn*": "sons of Ammon/Ammonites", "*ʿad*-*hayyôm*": "until this day/until now" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Den yngste fødte også en sønn, og hun kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til Ammonittene til denne dag.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og den Yngste, hun fødte ogsaa en Søn, og kaldte hans Navn Ben-Ammi; han er Ammons Børns Fader indtil denne Dag.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And the younr, she also bare a son, and called his name Ben-ammi: the same is the father of the children of Ammon unto this day.

• KJV 1769 norsk

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene til denne dag.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the younger, she also bore a son, and called his name Ben-Ammi: he is the father of the children of Ammon to this day.

• King James Version 1611 (Original)

  And the younger, she also bare a son, and called his name Benammi: the same is the father of the children of Ammon unto this day.

• Norsk oversettelse av Webster

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er far til ammonittenes barn til denne dag.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene til denne dag.

• Norsk oversettelse av BBE

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Fra ham stammer ammonittene, og de er fortsatt blant oss i dag.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And the yonger bare a sonne and called hym Ben Ammi which is the father of the childern of Ammon vnto this daye.

• Coverdale Bible (1535)

  And ye yonger bare a sonne also, and called him the sonne Ammi, of whom come the children of Ammon vnto this daye.

• Geneva Bible (1560)

  And the yonger bare a sonne also, and she called his name Ben-ammi: the same is the father of the Ammonites vnto this day.

• Bishops' Bible (1568)

  And the younger bare a sonne also, & called his name Benammi: the same is the father of the chyldren of Ammon vnto this day.

• Authorized King James Version (1611)

  And the younger, she also bare a son, and called his name Benammi: the same [is] the father of the children of Ammon unto this day.

• Webster's Bible (1833)

  The younger also bore a son, and called his name Ben Ammi. The same is the father of the children of Ammon to this day.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  as to the younger, she also hath born a son, and calleth his name Ben-Ammi: he `is' father of the Beni-Ammon unto this day.

• American Standard Version (1901)

  And the younger, she also bare a son, and called his name Ben-ammi: the same is the father of the children of Ammon unto this day.

• Bible in Basic English (1941)

  And the younger had a son and gave him the name Ben-ammi: from him come the children of Ammon to this day.

• World English Bible (2000)

  The younger also bore a son, and called his name Ben Ammi. He is the father of the children of Ammon to this day.

• NET Bible® (New English Translation)

  The younger daughter also gave birth to a son and named him Ben Ammi. He is the ancestor of the Ammonites of today.

Referenced Verses

• 5 Mos 2:19 : 19 og når du nærmer deg de ammonittiske barna, forstyrr dem ikke, heller ikke strid med dem; for jeg vil ikke gi deg land av Ammons barn som eiendom; for jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.
• 5 Mos 23:3 : 3 En ammonitt eller moabitt skal ikke komme inn i Herrens menighet; helt til den tiende generasjon skal ingen av dem noen gang komme inn i Herrens menighet for evig.
• Dom 10:6-11:40 : 6 Og israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De tjente Ba'alene, Astartene, gudene i Syria, Sidon, Moab, Ammon og Filisterland. De forlot Herren og tjente ham ikke. 7 Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han overga dem til filisterne og ammonittene. 8 De plaget og undertrykte israelittene det året. I atten år undertrykte de alle israelittene som bodde på den andre siden av Jordan i amorittenes land, som er i Gilead. 9 Ammonittene dro over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset. 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Ba'alene. 11 Herren sa til israelittene: Fridde jeg dere ikke fra egypterne, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne? 12 Og fra sidonierne, amalekittene og maonittene som undertrykte dere? Da ropte dere til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd. 13 Men dere forlot meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke frelse dere mer. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt! La dem frelse dere når dere er i nød. 15 Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best, men frels oss, vi ber deg, denne dagen. 16 De kastet bort de fremmede gudene blant seg og tjente Herren. Da ble hans sjel grepet av medfølelse for Israels elendighet. 17 Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead, og israelittene samlet seg og slo leir i Mispa. 18 Folkene, høvdingene i Gilead, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli høvding over alle innbyggerne i Gilead. 1 Nå var Jefta, Gileaditten, en mektig kriger, og han var sønn av en skjøge. Gilead fikk Jefta. 2 Gileads kone fødte sønner, og da hans kones sønner vokste opp, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne. 3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Der samlet det seg løse karer rundt Jefta, og de dro ut med ham. 4 Så skjedde det en tid senere at ammonittene førte krig mot Israel. 5 Og da ammonittene angrep Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene. 7 Jefta sa til de eldste i Gilead: Hatet dere meg ikke og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå, når dere er i nød? 8 De eldste i Gilead sa til Jefta: Derfor har vi nå vendt oss til deg, slik at du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal bli vår leder for alle innbyggerne i Gilead. 9 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da bli deres leder? 10 De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss; sannelig, ifølge dine ord skal vi gjøre. 11 Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og høvding over dem. Jefta uttalte alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge og sa: Hva har du med meg å gjøre, siden du har kommet for å kjempe mot mitt land? 13 Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: Fordi Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå, derfor, gi tilbake disse landområdene fredelig. 14 Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge. 15 Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes land eller ammonittenes land. 16 Men da de kom opp fra Egypt, dro Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kades. 17 Da sendte Israel budbringere til Edoms konge og sa: La meg, jeg ber deg, gå gjennom ditt land; men Edoms konge lyttet ikke. De sendte også til Moabs konge, men han ville ikke; så Israel ble i Kades. 18 Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms og Moabs land, og kom til østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon; men de kom ikke innenfor Moabs grense, for Arnon er Moabs grense. 19 Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel sa til ham: La oss, jeg ber deg, gå gjennom ditt land til vårt sted. 20 Men Sihon stolte ikke på at Israel skulle passere gjennom hans land, så Sihon samlet hele sitt folk og slo leir i Jahas og kjempet mot Israel. 21 Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så Israel besatte hele amorittenes land, innbyggerne i det landet. 22 De besatte hele amorittenes område, fra Arnon til Jabbok, og fra ørkenen til Jordan. 23 Så nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene foran sitt folk, Israel, og du skulle ta dem i eie? 24 Vil ikke du eie det som Kemosj, din gud, gir deg å eie? Så hvem som helst vår Gud, Herren, har drevet ut foran oss, dem vil vi eie. 25 Er du nå noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Stridet han noen gang mot Israel, eller kjempet han noen gang mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesbon og dens byer, og i Aroer og dens byer, og i alle byene langs Arnon i tre hundre år; hvorfor gjenvant dere dem ikke i løpet av den tiden? 27 Jeg har derfor ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittenes barn. 28 Men ammonittenes konge lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham. 29 Herrens Ånd kom over Jefta, og han dro over Gilead og Manasse, og dro over Mispe i Gilead, og fra Mispe i Gilead drog han over til ammonittene. 30 Jefta lovet et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi ammonittene i min hånd, 31 da skal det være, at hva enn som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer. 32 Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til du kommer til Minnit, tyve byer, og til Abel-Keramin med et svært stort nederlag. Så ammonittene ble ydmyket foran Israels barn. 34 Jefta kom til Mispa til sitt hus; og se, hans datter kom ut for å møte ham med tamburiner og med danser. Hun var hans eneste barn; han hadde verken sønn eller datter utenom henne. 35 Da han så henne, rev han sine klær og sa: Å, min datter! Du har brakt meg svært lav, og du er en av dem som plager meg; for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke gå tilbake. 36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg i henhold til det som har gått ut av din munn, ettersom Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittenes barn. 37 Hun sa til sin far: La meg få denne ting; la meg være alene to måneder, så jeg kan dra ned på fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venninner. 38 Han sa: Gå. Og han sendte henne bort for to måneder; og hun dro, hun og hennes venninner, og sørget over sin jomfruelighet på fjellene. 39 Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i samsvar med hans løfte som han hadde lovet. Hun hadde ikke kjent en mann. Og det ble en sedvane i Israel, 40 at Israels døtre gikk årlig for å minnes Jefta, gileadittens datter, fire dager i året.
• 1 Sam 11:1-9 : 1 Da kom Nahas, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Lag en pakt med oss, så skal vi tjene deg. 2 Nahas, ammonitten, svarte dem: På denne betingelsen vil jeg lage en pakt med dere, at alle deres høyre øyne blir stukket ut, og jeg vil gjøre det til en vanære for hele Israel. 3 De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere til alle Israels grenser. Hvis ingen kommer for å redde oss, skal vi overgi oss til deg. 4 Budbringerne kom til Gibea, der Saul bodde, og sa disse ordene til folket. Da løftet hele folket sin røst og gråt. 5 Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj. 6 Og Guds Ånd kom mektig over Saul da han hørte disse ordene, og hans vrede flammet opp sterkt. 7 Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte dem rundt i hele Israels grenser ved budbringernes hender, og sa: Den som ikke følger Saul og Samuel, vil få sine okser gjort slik. Frykten for Herren falt på folket, og de dro ut som én mann. 8 Han talte dem i Besek, og Israels barn var tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen. 9 De sa til budbringerne som kom: Dette skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen, når solen er het, skal dere få frelse. Budbringerne gikk og fortalte dette til mennene i Jabesj, og de ble glade. 10 Mennene i Jabesj sa: I morgen skal vi komme ut til dere, så skal dere gjøre med oss hva dere synes er godt. 11 Neste dag delte Saul folket i tre kompanier. De kom inn i midten av leiren på morgenvakten, slo ammonittene inntil dagens hete, og de som ble tilbake, ble spredt, så ikke to av dem var sammen. 12 Folket sa til Samuel: Hvem sa: Skal Saul herske over oss? Bring disse mennene hit, så vi kan drepe dem. 13 Men Saul sa: Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel. 14 Samuel sa til folket: Kom, la oss dra til Gilgal og fornye kongedømmet der. 15 Hele folket dro til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herren i Gilgal. Der ofret de fredsofre for Herren, og Saul og alle Israels menn gledet seg stort.
• 2 Sam 10:1-9 : 1 Det skjedde etter dette at kongen av Ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, regjerte i hans sted. 2 Og David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj sin sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land. 3 Men høvdingene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David æres din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen, for å spionere på den og ødelegge den? 4 Så tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget og kuttet av klærne deres midt på, så baken ble avdekket, og sendte dem bort. 5 Da de fortalte dette til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut, og kom så tilbake. 6 Da ammonittene så at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide syrerne fra Bet-Rehob og syrerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob, tolv tusen. 7 Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de militære mennene. 8 Og ammonittene kom ut og satte opp slagorden ved inngangen til porten, mens syrerne fra Soba og Rehob, og mennene fra Tob og Maaka, var for seg selv i marken. 9 Da Joab så at slaget var satt opp både foran og bak, valgte han ut noen av de beste mennene i Israel og stilte dem opp mot syrerne. 10 Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene. 11 Og han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Så rykket Joab og folket som var med ham, fram for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at syrerne flyktet, rømte de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem. 15 Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg sammen. 16 Og Hadarezer sendte bud og førte fram syrerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam med Sjobak, hærføreren for Hadarezers hær, i spissen. 17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, dro over Jordan og kom til Helam. Og syrerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham. 18 Og syrerne flyktet for Israel, og David slo i hjel fra syrerne syv hundre av vognfolkene og førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, hærføreren, slik at han døde der. 19 Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
• Neh 13:1-3 : 1 Den dagen leste de fra Moses' bok foran folket, og der fant de skrevet at en ammonitt og en moabitt aldri skulle komme inn i Guds forsamling. 2 Dette fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen til en velsignelse. 3 Da de hørte loven, skilte de fra Israel alle som hadde blandet seg med andre folk.
• Neh 13:23-28 : 23 På den tiden så jeg også jødene som hadde giftet seg med kvinner fra Asdod, Ammon og Moab. 24 Deres barn snakket halvt på asdodittisk og kunne ikke snakke jødisk, men som folkenes språk. 25 Jeg klandret dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og ikke ta deres døtre for deres sønner eller dere selv. 26 Syndet ikke Israels konge Salomo ved slike ting? Blant mange nasjoner var det ingen konge som ham, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk fremmede kvinner ham til å synde. 27 Skal vi da adlyde dere for å gjøre alt dette store onde, å være troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner? 28 En av Jojada, øverstepresten Eljasjibs sønner, var svigersønn til horonitten Sanballat; derfor jaget jeg ham bort fra meg.
• Sal 83:4-8 : 4 De sier: Kom, la oss utslette dem som nasjon, så navnet på Israel ikke mer blir husket. 5 For de har rådført seg i fellesskap; mot deg har de inngått en pakt: 6 Edoms telt og ismaelittene; Moab og hagarittene; 7 Gebal, Ammon og Amalek; Filistea med de som bor i Tyrus. 8 Assur har sluttet seg til dem; de har hjulpet Lots barn. Sela.
• Jes 11:14 : 14 De skal kaste seg ned på filisternes skulder mot vest, sammen skal de plyndre østens barn; de skal legge hånd på Edom og Moab, og Ammons barn skal være deres undersåtter.
• Sef 2:9 : 9 Derfor, så sant jeg lever, sier hærskarenes Herre, Israels Gud, Sannelig, Moab skal bli som Sodoma, og Ammon-barna som Gomorra, et område med brennesler og saltdammer, en evig ødemark: resten av mitt folk skal plyndre dem, og resten av mitt folk skal arve dem.
• 5 Mos 2:9 : 9 Og Herren sa til meg: Forstyrre ikke Moab og strid ikke med dem i kamp; for jeg vil ikke gi deg noe av hans land til eiendom; for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.