Verse 17

Skal han derfor stadig tømme sitt garn og ikke spare for å drepe nasjonene uten opphør?

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 14:6 : 6 som slo folkene i vrede med et uavbrutt slag, som hersket over nasjonene i sinne, uten noen som stoppet forfølgelsen.
  • Jes 14:16-17 : 16 De som ser deg, skal stirre på deg, de skal betrakte deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve og riket til å skake; 17 som gjorde verden til en ørken og ødela byene der; som ikke løslot sine fanger hjem?
  • Jes 19:8 : 8 Og fiskerne skal klage, og alle de som kaster stang i Nilen skal sørge, og de som sprer garn på vannet skal sygne hen.
  • Jer 25:9-9 : 9 se, jeg vil sende etter alle folkene i nord, sier Herren, og jeg vil sende etter Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener, og bringe dem mot dette landet, og mot dets innbyggere, og mot alle disse nasjonene rundt. Jeg vil helt ødelegge dem, og gjøre dem til en forferdelse, en hån, og evige ødeleggelser. 10 Jeg vil også ta fra dem stemmen av glede og stemmen av fryd, stemmen av brudgommen og stemmen av bruden, lyden av kvernsteinene, og lyset av lampen. 11 Og hele dette landet skal bli en øde, og en forferdelse; og disse nasjonene skal tjene babylonerkongen i sytti år. 12 Og det skal skje, når sytti år er fullført, at jeg vil straffe babylonerkongen og den nasjonen, sier Herren, for deres misgjerning, og kaldeernes land; og jeg vil gjøre det til en ødemark for evig tid. 13 Og jeg vil bringe over landet alle mine ord som jeg har uttalt mot det, alt som står skrevet i denne boken, som Jeremia har profetert mot alle nasjonene. 14 For mange nasjoner og store konger skal gjøre dem til tjenere, også av dem; og jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerninger, og etter deres henders verk. 15 For slik sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta denne skålen med vredens vin fra min hånd, og få alle de nasjonene som jeg sender deg til, til å drikke den. 16 Og de skal drikke og vakle fram og tilbake, og bli gale på grunn av sverdet som jeg vil sende blant dem. 17 Så tok jeg skålen fra Herrens hånd og fikk alle de nasjonene som Herren hadde sendt meg til, til å drikke. 18 Nemlig Jerusalem og byene i Juda, deres konger og herskere, for å gjøre dem til en øde, en forferdelse, en hån og en forbannelse, som det er i dag; 19 Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans fyrster og hele hans folk; 20 og alle de blandede folkeslagene, og alle kongene i landet Us, og alle kongene av filistrene, og Ashkelon, Gaza, Ekron, og restene av Asdod; 21 Edom, Moab, og ammonittenes barn; 22 og alle kongene av Tyre, og alle kongene av Sidon, og kongene av øya som er bortenfor havet; 23 Dedan, Tema, Bus, og alle som har håret ved sideskillingen skåret av; 24 og alle kongene av Arabia, og alle kongene av de blandede folkeslagene som bor i ørkenen; 25 og alle kongene av Zimri, og alle kongene av Elam, og alle kongene av Medien; 26 og alle kongene av nord, nært og fjernt, en etter en; og alle rikene på jorden, som er på jordens overflate: og Sheshaks konge skal drikke etter dem.
  • Jer 46:1-9 : 1 Herrens ord som kom til profeten Jeremia om nasjonene. 2 Om Egypt: om hæren til Farao-Neko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i Jojakims, Josias sønn, kongen av Juda, fjerde år. 3 Gjør klar skjoldet og sverdet, og kom nær til kamp. 4 Spenn for hestene, stig opp, dere ryttere, og still dere med hjelmer; skjerp spydene, ta på brynjene. 5 Hvorfor har jeg sett det? De er forvirret og har vendt seg tilbake; deres sterke menn er slått ned og har flyktet og ser ikke tilbake: redselen er overalt, sier Herren. 6 La ikke de raske flykte, og la ikke de sterke slippe unna; nordpå ved elven Eufrat er de snublet og falt. 7 Hvem er dette som stiger opp som Nilen, hvis vann bølger som elvene? 8 Egypt stiger opp som Nilen, og vannet bølger som elvene; og han sier: Jeg vil stige opp, jeg vil dekke jorden; jeg vil ødelegge byene og deres innbyggere. 9 Stig opp, dere hester, og sett vogner i fart; og la de sterke menn gå ut: Kusj og Put, som håndterer skjoldet; og Ludim, som håndterer og spenner buen. 10 For den dagen er en dag med hevn fra Herren, hærskarenes Gud, en hevnens dag for å hevne seg på sine fiender: og sverdet skal fortære og bli mettet, og skal drikke seg fullt på deres blod; for Herren, hærskarenes Gud, har et offer i det nordlige landet ved elven Eufrat. 11 Stig opp til Gilead, og ta balsam, du jomfrudatter av Egypt: forgjeves bruker du mange medisiner; det er ingen helbredelse for deg. 12 Folkene har hørt om din skam, og jorden er full av ditt skrik; for de mektige har snublet mot de mektige, de har begge falt sammen. 13 Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå Egypt. 14 Forkynn i Egypt, og publiser i Migdol, og publiser i Memphis og i Tahpanhes: si, Stå fram, og gjør deg klar; for sverdet har fortært rundt deg. 15 Hvorfor er dine sterke blitt feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem. 16 Han fikk mange til å snuble, ja, de falt oppå hverandre: og de sa, Reis dere, og la oss gå tilbake til vårt eget folk og til landet der vi er født, bort fra det undertrykkende sverdet. 17 De ropte der og sa, Farao kongen av Egypt er bare støy; han har latt den avtalte tiden passere. 18 Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så sikkert som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme. 19 Å du datter bosatt i Egypt, gjør deg rede til å gå i fangenskap; for Memphis skal bli en ødemark, og bli brent opp, uten innbyggere. 20 Egypt er en meget vakker kvige; men ødeleggelse fra nord kommer, det har kommet. 21 Også leiesoldatene hennes i hennes midte er som kalver i stallen; for de også har vendt tilbake, de har flyktet sammen, de sto ikke: for ulykkens dag har kommet over dem, deres besøkelses tid. 22 Lyden derav skal gå som en slange; for de skal marsjere med en hær, og komme mot henne med økser, som tømmerhuggere. 23 De skal hugge ned skogen hennes, sier Herren, selv om den ikke kan bli søkt gjennom; fordi de er flere enn gresshopper, og er utallige. 24 Egypts datter skal bli til skamme; hun skal bli overgitt i hendene til folket fra nord. 25 Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg vil straffe Amon fra No, og Farao, og Egypt, med hennes guder, og hennes konger; ja, Farao, og de som stoler på ham: 26 og jeg vil overgi dem i hendene på dem som søker deres liv, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere; og deretter skal det bli bebodd, som i gamle dager, sier Herren. 27 Men frykt ikke du, Jakob min tjener, og vær ikke redd, Israel: for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land; og Jakob skal vende tilbake og være stille og trygg, og ingen skal skremme ham. 28 Frykt ikke du, Jakob min tjener, sier Herren; for jeg er med deg: for jeg vil gjøre ende på alle nasjoner hvor jeg har drevet deg, men jeg vil ikke gjøre full ende på deg, men jeg vil straffe deg med måte, og jeg vil ikke la deg være ustraffet.
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik alt det Jojakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen i Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hans hær, mot Jerusalem og beleiret det; og de bygde befestninger rundt omkring det. 5 Så ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden sterk i byen, slik at det ikke var brød til folkene i landet. 7 Da ble det gjort en åpning i byen, og alle krigsmennene flyktet og gikk ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage, mens kaldeerne var rundt byen; og de dro mot Araba. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok Sidkia igjen på slettene ved Jeriko; og hele hans hær ble spredt fra ham. 9 Deretter tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, og der avsa han sin dom over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner foran øynene hans; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla. 11 Han stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker, førte ham til Babylon og satte ham i fengsel til dagen han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, som sto foran kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus og kongens hus, og alle Jerusalems hus, ja, hvert stort hus brente han med ild. 14 Og hele kaldeerhæren, som var med kommandanten for livvakten, rev ned alle murene rundt Jerusalem. 15 Da førte Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, bort som fanger de fattigste av folket, resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde falt fra til kongen av Babylon, og resten av mengden. 16 Men Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vinbønder og landbrukere. 17 De bronsestøttene som var i Herrens hus, soklene og bronsehavet i Herrens hus, ødela kaldeerne og førte alt bronset til Babylon. 18 Også grytene, spadene, saksene, bollene, skjeene og alle bronsens kar som de tjenestegjorde med, tok de bort. 19 Pokalene, bålpannene, skålene, grytene, lysestakene, skjeene og skålene – det som var av gull i gull og det som var av sølv i sølv – tok kommandanten for livvakten bort. 20 De to søylene, det ene havet, og de tolv bronseoksene som var under soklene, som kong Salomo hadde gjort for Herrens hus, vekten av bronsen i alle disse gjenstandene kunne ikke beregnes. 21 Når det gjelder søylene, var høyden på én søyle atten alen; en snor på tolv alen omsluttet den, og dens tykkelse var fire fingre: den var hul. 22 På toppen av søylen var det en kobberkapitel; høyden på kapitelen var fem alen, med et nettverk og granatepler på kapitelen rundt omkring, alt av kobber; også den andre søylen med granatepler var lik. 23 Og det var nittiseks granatepler på sidene; i alt var det hundre granatepler på nettverket rundt omkring. 24 Kommandanten for livvakten tok Seraia, øverstepresten, og Sefanja, den andre presten, og de tre vokterne ved dørtreskelen. 25 Fra byen tok han en hoffmann som hadde tilsyn med krigsmennene, og syv menn som så kongens ansikt, som ble funnet i byen, og sekretæren til hærføreren, som sanket folket i landet, og seksti menn av landets folk, som ble funnet midt i byen. 26 Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Så ble Juda bortført fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte bort som fanger: i det syvende året, tre tusen tjueen jøder; 29 i det attende året av Nebukadnesar, førte han bort som fanger fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer; 30 i det tre og tyvende året av Nebukadnesar, førte Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, bort som fanger av jødene, syv hundre og førtifem personer: i alt fire tusen seks hundre personer. 31 I det syv og trettiende året av fangenskapet til Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den femogtyvende dagen i måneden, løftet Evil-merodak, kongen av Babylon i sitt første regjeringsår, opp hodet til Jojakin, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet. 32 Han talte vennlig til ham og satte hans trone over tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 33 Han forandret fengselsklærne til ham. Og Jojakin spiste brød for hans åsyn kontinuerlig alle hans levedager. 34 Og for hans underhold ble det gitt ham en kontinuerlig understøttelse av kongen av Babylon, daglig en andel til dagen for hans død, alle hans levedager.
  • Esek 25:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg: 2 Menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og profeter mot dem: 3 Og si til ammonittene: Hør Herrens ord: Så sier Herren Gud: Fordi du sa: Ha! mot mitt helligdom da det ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble øde, og mot Judas hus da de gikk i fangenskap; 4 derfor, se, jeg vil overgi deg til folket fra øst som eiendom, og de skal slå leir i ditt land og bo i dine byer. De skal spise din frukt og drikke din melk. 5 Jeg vil gjøre Rabbah til en hvilested for kameler og ammonittene til et hvilested for småfe, og dere skal kjenne at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet hendene og trampet med føttene og gledet deg i hat mot Israels land; 7 derfor, se, jeg har rakt ut min hånd mot deg og vil overgi deg som bytte til nasjonene. Jeg vil utrydde deg blant folkene og tilintetgjøre deg fra landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal kjenne at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Seir har sagt: Se, Judas hus er som alle andre folk, 9 derfor, se, jeg skal åpne Moabs side fra byene, fra hans byer som ligger ved grensen, landets herlighet, Bet-Jesimot, Baal-Meon og Kirjataim, 10 til folket fra øst som skal gå mot ammonittene, og jeg vil gi dem som eiendom, slik at ammonittene ikke blir nevnt blant nasjonene. 11 Og jeg vil utøve dommer over Moab, og de skal kjenne at jeg er Herren. 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har handlet hevngjerrig mot Judas hus og kraftig krenket dem for å hevne seg på dem; 13 derfor sier Herren Gud: Jeg vil rekke ut min hånd mot Edom og utrydde både mennesker og dyr derfra, og jeg vil gjøre det øde fra Teman, helt til Dedan skal de falle for sverdet. 14 Jeg vil legge min hevn over Edom ved mitt folk Israel, og de skal handle i Edom etter min vrede og min harme. Så skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud. 15 Så sier Herren Gud: Fordi filistrene har handlet i hevn og har tatt hevn med hat i sjelen for å ødelegge i fiendskap; 16 derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil rekke ut min hånd mot filistrene og utrydde keretittene og ødelegge resten av kystlandet. 17 Jeg vil utøve stor hevn over dem med straffende vrede, og de skal kjenne at jeg er Herren når jeg legger min hevn over dem.
  • Hab 1:9-9 : 9 De kommer alle for vold, deres ansikter er vendt fremover; og de samler fanger som sand. 10 Ja, han spotter konger, og fyrster er en latter for ham; han gjør narr av alle festninger, for han samler støv og tar dem.
  • Hab 2:5-8 : 5 Ja, dessuten er vin bedragersk, en hovmodig mann som ikke holder seg hjemme; han utvider sitt begjær som dødsriket, og er som døden, blir aldri tilfreds, men samler til seg alle folkene og hoper opp alle nasjonene. 6 Skal ikke alle disse lage en lignelse mot ham, en hånende ordspråk mot ham, og si: Ve ham som øker det som ikke er hans! Hvor lenge? Og som lader seg selv med pant! 7 Skal de ikke plutselig reise seg, de som skal bite deg, og våkne, de som skal plage deg, og du skal bli et bytte for dem? 8 Fordi du har plyndret mange nasjoner, skal alle de gjenværende av folkene plyndre deg, på grunn av menneskeblod og volden gjort mot land, by og alle som bor der.
  • Hab 2:17 : 17 For volden gjort mot Libanon skal dekke deg, og ødeleggelsen av dyrene som gjorde dem redde; på grunn av menneskeblod og volden gjort mot land, by og alle som bor der.