Verse 9

Skriften av judakongen Hiskia, da han var syk og ble frisk igjen.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: «Jeg vil synge for Herren, for han har triumfert herlig: Hesten og rytteren kastet han i havet.» 2 Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse: Dette er min Gud, og jeg vil prise ham; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en stridsmann: Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte befaler sank i Rødehavet. 5 De store dyp dekket dem: De sank ned i dypet som en stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er strålende i makt, din høyre hånd, Herre, knuser fienden. 7 Og i din storslåtte herlighet omstyrter du dem som reiser seg mot deg: Du sender ut din vrede, den fortærer dem som halm. 8 Og med pusten av dine nesebor hopet vannet seg opp, bølgene stod opprett som en haug; dypet stivnet i havets midte. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min lyst skal bli tilfredsstilt på dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem: De sank som bly i de mektige vannene. 11 Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som deg, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovprise, som gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem. 13 I din kjærlighet har du ledet folket du har frikjøpt: du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig. 14 Folkene har hørt, de skjelver: Skjelving har grepet innbyggerne i Filistland. 15 Da ble Edoms høvdinger lammet av frykt; Moabs mektige menn, skjelving grep dem: Alle innbyggerne i Kanaan er tynget av frykt. 16 Redsel og angst faller på dem; ved din arms storhet blir de som stein; til ditt folk går over, Herre, til folket går over som du har vunnet. 17 Du vil føre dem inn, og plante dem på ditt arvs fjell, stedet, Herre, som du har gjort klart for å bo i, din helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal herske i all evighet. 19 For Faraos hester gikk inn med hans vogner og med hans ryttere i havet, og Herren førte vannet tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet. 20 Og Miriam profetinnen, Aarons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte henne med tamburiner og danser. 21 Og Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for han har triumfert herlig; hesten og rytteren kastet han i havet.»
  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå at jeg, selv jeg, er han, og det er ingen gud med meg: Jeg dreper, og jeg gjør levende; Jeg sårer, og jeg leger; og det er ingen som kan befri fra min hånd.
  • Dom 5:1-9 : 1 Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, den dagen og sa: 2 For førerne tok ledelsen i Israel, for folket tilbød seg villig, pris Herren. 3 Hør, dere konger; gi akt, dere fyrster; jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Seir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, også himlene dryppet, ja skyene dryppet vann. 5 Fjellene skalv for Herrens nærvær, ja Sinai, for Herrens nærvær, Israels Gud. 6 I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, var veiene ubrukte, og de reisende gikk gjennom sideveier. 7 Herskerne opphørte i Israel, de opphørte, inntil jeg, Debora, sto opp, inntil jeg sto opp som en mor i Israel. 8 De valgte nye guder; da var det krig ved portene: Var det et skjold eller et spyd å se blant førti tusen i Israel? 9 Mitt hjerte er med herskerne i Israel, de som tilbød seg frivillig blant folket: Pris Herren. 10 Fortell om det, dere som rir på hvite esler, dere som sitter på rike tepper, og dere som går langs veien. 11 Langt borte fra bueskytternes støy, ved vannhenternes steder, der skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, ja, de rettferdige gjerninger av hans styre i Israel. Da gikk Herrens folk ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora; våkn opp, våkn opp, syng en sang: Stå opp, Barak, og før dine fanger bort, du Abinoams sønn. 13 Da kom det ned en rest av de edle og folket; Herren kom ned for meg mot de mektige. 14 Fra Efraim kom de som har sin rot i Amalek; etter deg, Benjamin, blant dine folk; fra Makir kom herskere ned, og fra Sebulon de som holder marsjallstaven. 15 Og fyrstene i Isaskar var med Debora; som Isaskar var, slik var også Barak; de strømmet ned i dalen ved hans føtter. Ved Rubens vannløp var det store beslutninger i hjertet. 16 Hvorfor satt du blant sauehegnene for å høre på fløytespill for flokkene? Ved Rubens vannløp var det store søk i hjertet. 17 Gilead holdt til på andre siden av Jordan; og Dan, hvorfor ble han værende på skipene? Aser satt stille ved havets havn, og holdt seg ved sine viker. 18 Sebulon var et folk som våget livet til døden, og Naftali, på markens høyder. 19 Kongene kom og kjempet; da kjempet Kanaans konger ved Taanak ved Megiddos vann: De tok ingen bytte av sølv. 20 Fra himmelen kjempet stjernene, fra sine baner kjempet de mot Sisera. 21 Elven Kisjon skyllte dem bort, den gamle elven, elven Kisjon. Å, min sjel, fortsett med styrke. 22 Da stampet hestens hover på grunn av de sterke hestors galopp. 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel. Forbann dem bittert som bor der, fordi de ikke kom til hjelp for Herren, til hjelp for Herren mot de mektige. 24 Velsignet over kvinner skal Jael være, kona til Heber kenitten; velsignet skal hun være over kvinner i teltet. 25 Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun brakte ham smør i en herskapelig skål. 26 Hun strakk ut hånden mot teltpluggen, og sin høyre hånd til arbeiderens hammer; med hammeren slo hun Sisera, hun slo gjennom hans hode; ja, hun gjennomboret og slo gjennom hans tinninger. 27 Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han lå; ved hennes føtter bøyde han seg, han falt; der han bøyde seg, der falt han død om. 28 Gjennom vinduet så hun ut og ropte, Siseras mor ropte gjennom gitteret: Hvorfor tar det så lang tid før hans vogn kommer? Hvorfor drøyer hjulene på vognene hans? 29 Hennes vise kvinner svarte henne, ja, hun gjentok svaret for seg selv, 30 Har de ikke funnet, har de ikke delt byttet? En jente, to jenter til hver mann; til Sisera et bytte av farget tøy, et bytte av farget tøy brodert, av farget tøy brodert på begge sider, på halsen av byttet? 31 La alle dine fiender gå til grunne, Herre; men la dem som elsker ham være som solen når den går fram i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Og Hanna ba og sa: Mitt hjerte jubler i Herren; mitt horn er løftet i Herren; min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. 2 Ingen er hellig som Herren; for det er ingen som deg, heller ikke er det noen klippe som vår Gud. 3 Tal ikke lenger så overmodig; la ikke arroganse komme fra deres munn, for Herren er en Gud som vet alt, og av ham blir gjerninger veid. 4 De sterke krigers buer er brutt, og de som snublet er kledd med styrke. 5 De som var mette, har leid seg ut for brød; og de som var sultne, er ikke lenger sultne. Ja, den som var ufruktbar, har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort. 6 Herren dreper og gir liv; han bringer ned i dødsriket, og han bringer opp. 7 Herren gjør fattig og gjør rik; han ydmyker, og han opphøyer også. 8 Han reiser den fattige opp fra støvet, løfter den trengende fra askehaugen, for å sette dem sammen med fyrster og la dem arve herlighetens trone. For jordens søyler tilhører Herren, og han har satt verden på dem. 9 Han vil bevare sine helliges føtter, men de ugudelige skal bli brakt til taushet i mørke. For ingen skal seire ved egen kraft. 10 De som strider mot Herren, skal knuses; over dem vil han tordne fra himmelen. Herren vil dømme jordens ender; han gir styrke til sin konge og opphøyer sitt salvede horn.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Kongen Hiskia og fyrstene befalte levittene å synge lovsanger til Herren med Davids og seeren Asafs ord. De sang lovsanger med glede, bøyde seg og tilba.
  • Job 5:18 : 18 For han skader, og han forbinder; han sårer, og hans hender leger.
  • Sal 18:1 : 1 Jeg elsker deg, Herre, min styrke.
  • Sal 30:11-12 : 11 Du har vendt min sorg til dans for meg, du har løst mine sørgeklær og omgjordet meg med glede; 12 for at min ære kan synge lovsang til deg og ikke tie. Herre, min Gud, jeg vil takke deg for alltid.
  • Sal 107:17-22 : 17 Dårer på grunn av sin overtredelse og på grunn av sine synder, de plages. 18 Deres sjel avskyr all slags mat; og de nærmer seg dødens porter. 19 Da roper de til Herren i sin nød, og han frelser dem ut av deres trengsler. 20 Han sender sitt ord og helbreder dem, og redder dem fra deres ødeleggelser. 21 Å, at mennesker ville prise Herren for hans miskunn, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! 22 La dem ofre takkeofre og fortelle om hans gjerninger med jubel.
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg elsker Herren, for han hører min stemme og mine bønner. 2 Fordi han har vendt sitt øre mot meg, vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever. 3 Dødens bånd omsluttet meg, og dødsrikets redsler grep meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å Herre, jeg ber deg, fri min sjel.
  • Sal 118:18-19 : 18 Herren tuktet meg hardt, men han overgav meg ikke til døden. 19 Åpne rettferdighetens porter for meg; jeg vil gå inn og takke Herren.
  • Jes 12:1-6 : 1 På den dagen skal du si: Jeg vil takke deg, Herre; for selv om du var vred på meg, har din vrede vendt seg bort, og du trøster meg. 2 Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd; for Herren, ja Herren, er min styrke og min sang; og han er blitt min frelse. 3 Med glede skal dere dra vann fra frelsens kilder. 4 På den dagen skal dere si: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene, fortell at hans navn er opphøyet. 5 Syng for Herren; for han har gjort herlige ting: la dette bli kjent over hele jorden. 6 Rop høyt og juble, du som bor på Sion; for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
  • Hos 6:1-2 : 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har såret oss, men vil lege oss; han har slått oss, men vil forbinde våre sår. 2 Om to dager vil han gi oss liv igjen, på den tredje dagen vil han reise oss opp, og vi skal leve for hans åsyn.
  • Jona 2:1-9 : 1 Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens buk. 2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg; Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme. 3 Du kastet meg i havets dyp, i havets hjerte, og strømmen omga meg; Alle dine brenninger og bølger slo over meg. 4 Da sa jeg: Jeg er fordrevet fra dine øyne; Likevel vil jeg se igjen mot ditt hellige tempel. 5 Vannet omsluttet meg helt til sjelen; dypet omga meg; Tare var viklet rundt hodet mitt. 6 Jeg sank ned til fjellenes bunn; jorden med sine låser stengte meg inne for alltid. Men du førte livet mitt opp fra avgrunnen, Herre min Gud. 7 Da min sjel vansmektet i meg, mintes jeg Herren, og min bønn nådde deg, til ditt hellige tempel. 8 De som holder fast ved falske avguder forlater den nåde de kunne få. 9 Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst; Jeg vil oppfylle det jeg har lovet. Frelsen tilhører Herren.