Verse 21

Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.

• Norsk King James

  Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• o3-mini KJV Norsk

  Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  I spoke to you in your prosperity, but you said, 'I will not listen.' This has been your way since your youth; you have not obeyed me.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.22.21", "source": "׃22 21 דִּבַּ֤רְתִּי אֵלַ֙יִךְ֙ בְּשַׁלְוֺתַ֔יִךְ אָמַ֖רְתְּ לֹ֣א אֶשְׁמָ֑ע זֶ֤ה דַרְכֵּךְ֙ מִנְּעוּרַ֔יִךְ כִּ֥י לֹֽא־שָׁמַ֖עַתְּ בְּקוֹלִֽי׃", "text": "*Dibbartî* to you in *šalwōtayik*, *ʾāmart* not *ʾešmāʿ*. This *darkēk* from *nᵉʿûrayik* that not *šāmaʿat* in *qôlî*.", "grammar": { "*dibbartî*": "perfect, 1st singular, piel - I spoke", "*ʾēlayik*": "preposition with 2nd feminine singular suffix - to you", "*bᵉ-šalwōtayik*": "preposition + noun, feminine plural with 2nd feminine singular suffix - in your prosperity", "*ʾāmart*": "perfect, 2nd feminine singular, qal - you said", "*lōʾ*": "negative particle - not", "*ʾešmāʿ*": "imperfect, 1st singular, qal - I will hear/listen", "*zeh*": "demonstrative, masculine singular - this", "*darkēk*": "noun, masculine singular with 2nd feminine singular suffix - your way", "*mi-nnᵉʿûrayik*": "preposition + noun, masculine plural with 2nd feminine singular suffix - from your youth", "*kî*": "conjunction - that/for", "*lōʾ-šāmaʿat*": "negative particle + perfect, 2nd feminine singular, qal - you did not listen", "*bᵉ-qôlî*": "preposition + noun, masculine singular with 1st singular suffix - to my voice" }, "variants": { "*dibbartî*": "I spoke/declared/talked", "*šalwōtayik*": "your prosperity/ease/security", "*ʾešmāʿ*": "I will hear/listen/obey", "*darkēk*": "your way/path/manner", "*nᵉʿûrayik*": "your youth/young age", "*šāmaʿat*": "you heard/listened/obeyed", "*qôlî*": "my voice/sound/utterance" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.

• Original Norsk Bibel 1866

  Jeg talede til dig i din (store) Rolighed, (men) du sagde: Jeg vil ikke høre (det); denne haver været din Vei fra din Ungdom af, at du ikke haver hørt min Røst.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• KJV 1769 norsk

  Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you obeyed not my voice.

• King James Version 1611 (Original)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Norsk oversettelse av Webster

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.

• Norsk oversettelse av BBE

  Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.

• Coverdale Bible (1535)

  I gaue the warninge, whyle thou wast yet i prosperite, But thou saydest: I wil not heare. And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou woldest neuer heare my voyce.

• Geneva Bible (1560)

  I spake vnto thee when thou wast in prosperitie: but thou saidest, I will not heare: this hath bene thy maner from thy youth, that thou wouldest not obey my voyce.

• Bishops' Bible (1568)

  I gaue thee warning whyle thou wast yet in prosperitie: but thou saidest, I wyll not heare: And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou wouldest neuer heare my voyce.

• Authorized King James Version (1611)

  I spake unto thee in thy prosperity; [but] thou saidst, I will not hear. This [hath been] thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Webster's Bible (1833)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you didn't obey my voice.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  I have spoken unto thee in thine ease, Thou hast said, `I do not hearken,' This `is' thy way from thy youth, For thou hast not hearkened to My voice.

• American Standard Version (1901)

  I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.

• Bible in Basic English (1941)

  My word came to you in the time of your well-being; but you said, I will not give ear. This has been your way from your earliest years, you did not give attention to my voice.

• World English Bible (2000)

  I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your way from your youth, that you didn't obey my voice.

• NET Bible® (New English Translation)

  While you were feeling secure I gave you warning. But you said,“I refuse to listen to you.” That is the way you have acted from your earliest history onward. Indeed, you have never paid attention to me.

Referenced Verses

• Jer 3:25 : 25 La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag; og vi har ikke adlydt Herrens vår Guds stemme.
• Jer 32:30 : 30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som var ondt i mine øyne helt fra deres ungdom; for Israels barn har bare provosert meg til vrede med sine henders gjerninger, sier Herren.
• Ordsp 30:9 : 9 For at jeg ikke skal bli mett og fornekte deg, og si: Hvem er Herren? Eller bli fattig og stjele, Og misbruke min Guds navn.
• Jes 48:8 : 8 Ja, du hørte ikke; ja, du visste ikke; ja, fra gammel tid var ikke ditt øre åpnet: for jeg visste at du handlet veldig forrædersk, og ble kalt en overtreder fra mors liv.
• Jer 7:22-28 : 22 For jeg talte ikke til deres fedre, og gav dem ikke befaling den dagen jeg førte dem ut av Egypts land, om brennoffer eller offer: 23 men dette befalte jeg dem, og sa: Hør på min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk; og vandre på hele den veien jeg byr dere, så det kan gå dere vel. 24 Men de ville ikke høre, heller ikke bøyde de sitt øre, men fulgte sine egne råd og sin onde hjertes trass, og gikk bakover, og ikke fremover. 25 Fra den dagen deres fedre gikk ut av Egypts land til i dag har jeg sendt til dere alle mine tjenere, profetene, daglig, tidlig og sendte dem: 26 men de hørte ikke på meg, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive: de gjorde verre enn deres fedre. 27 Og du skal tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg. 28 Og du skal si til dem: Dette er nasjonen som ikke har lyttet til Herrens, deres Guds, røst, heller ikke mottatt instruksjon: sannheten har gått tapt, og er avskåret fra deres munn.
• Esek 23:3-9 : 3 De drev hor i Egypt, de drev hor i sin ungdom; der ble deres bryster trykket, og der ble deres jomfruelighet rørt. 4 Og deres navn var Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster: de ble mine og fødte sønner og døtre. Når det gjelder deres navn, er Samaria Ohola, og Jerusalem Oholiba. 5 Ohola, mens hun tilhørte meg, drev hor og lengtet etter sine elskere, assyrerne, hennes naboer, 6 kledd i blått, høvdinger og ledere, alle attraktive unge menn, ryttere på hester. 7 Hun gav sin urenhet til dem, de beste mennene i Assyria, og enhver hun lengtet etter, med alle deres avguder besmittet hun seg. 8 Hun opphørte ikke med urenheten sin fra Egypts dager; for i hennes ungdom lå de med henne, og de røret hennes jomfruelighet, og de øste ut sin urenhet over henne. 9 Derfor overgav jeg henne i hendene til hennes elskere, i hendene til assyrerne som hun lengtet etter. 10 De avdekket hennes nakenhet; de tok hennes sønner og hennes døtre, og henne drepte de med sverdet. Hun ble til et ordtak blant kvinnene, for de utførte straff over henne. 11 Og hennes søster Oholiba så dette, men hun var enda verre i sin lengsel enn henne, og i sin urenhet, som var verre enn søsterens urenhet. 12 Hun lengtet etter assyrerne, høvdinger og ledere, hennes naboer, kledd i praktfulle klær, ryttere på hester, alle attraktive unge menn. 13 Jeg så at hun var blitt besmittet; de tok begge samme vei. 14 Hun økte også sin urenhet ved å se menn avbildet på veggen, bilder av kaldeerne malt med karmosinrødt, 15 omgitt med belter om lenderne, med flytende turbaner på hodene, alle som høvdinger til å betrakte, etter likheten av babylonerne i Kaldea, fødestedet deres. 16 Så snart hun så dem, lengtet hun etter dem, og hun sendte budbringere til dem i Kaldea. 17 Og babylonerne kom til henne i kjærlighetsleiet, og de besmittet henne med sin urenhet, og hun ble forurenset med dem, og hennes sjel ble fremmedgjort fra dem. 18 Så avdekket hun sin urenhet og avdekket sin nakenhet: da ble min sjel fremmedgjort fra henne, som min sjel var blitt fremmedgjort fra hennes søster. 19 Og hun økte sin urenhet enda mer, ved å minnes dagene i sin ungdom, da hun drev hor i Egypt. 20 Hun lengtet etter sine elskere, hvis kropp var som eslers kropp, og hvis utflod var som hesters utflod. 21 Så kalte du på hukommelsen begjæret fra din ungdom, da din barm ble håndtert av egypterne for dine ungdoms bryster. 22 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil reise opp dine elskere mot deg, de som din sjel er blitt fremmedgjort fra, og jeg vil føre dem mot deg fra alle kanter: 23 babylonerne og alle kaldeerne, Pekod og Shoa og Koa, og alle assyrerne med dem; attraktive unge menn, høvdinger og ledere, alle som er fyrster og kjente menn, alle som rir på hester. 24 Og de skal komme mot deg med våpen, vogner og vogner, og en mengde folk; de skal stille seg mot deg med skjold, hjelm og brynjelukket festning rundt om; og jeg vil overlater dommen til dem, og de skal dømme deg etter sine dommer. 25 Og jeg vil vende min harme mot deg, og de skal behandle deg i sinne; de skal ta bort din nese og dine ører, og det som er igjen av deg, skal falle for sverdet. De skal ta dine sønner og dine døtre, og det som er igjen av deg, skal fortæres av ild. 26 De skal også ta bort dine klær og ta bort dine vakre smykker. 27 Slik vil jeg bringe til opphør din urenhet fra deg, og din urenhet fra Egypt, så du ikke skal løfte blikket mot dem, og ikke huske Egypt mer. 28 For slik sier Herren Gud: Se, jeg vil overgi deg i hendene på dem du hater, i hendene på dem som din sjel er blitt fremmedgjort fra. 29 De skal behandle deg med hat, og ta bort alt ditt arbeid, og la deg være naken og bar; og nakenheten av din urenhet skal bli avdekket, både din urenhet og din skamløshet. 30 Dette skal bli gjort mot deg fordi du har drevet hor med nasjonene, og fordi du er blitt besmittet med deres avguder. 31 Du har fulgt din søsters vei; derfor vil jeg gi hennes beger i din hånd. 32 Så sier Herren Gud: Du skal drikke av din søsters beger, som er dypt og stort; du skal bli latterliggjort og hånet, inneholder det mye. 33 Du skal bli fylt med drukkenskap og sorg, med forundringens og ødeleggelsens beger, med din søster Samarias beger. 34 Du skal drikke det og tømme det ut, og du skal tygge på skårene derav, og du skal flenge dine bryster; for jeg har talt det, sier Herren Gud. 35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så skal du bære din urenhet og dine urensker. 36 Herren sa dessuten til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Fortell dem da om deres vederstyggeligheter. 37 For de har begått utroskap, og blod er i deres hender; med sine avguder har de begått utroskap; og de har også latt sine sønner, som de fødte til meg, gå gjennom ilden for dem og bli fortært. 38 Dessuten har de gjort dette mot meg: De har besmittet mitt helligdom på samme dag, og vanhelliget mine sabbater. 39 For når de hadde slaktet sine barn til sine avguder, så kom de samme dag inn i mitt helligdom for å vanhellige det; og se, slik har de gjort midt i mitt hus.
• Jer 2:31 : 31 Å, slekt, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er fri; vi vil ikke komme til deg mer?
• Jer 6:16 : 16 Så sier Herren: Stå i veiene og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er; gå på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler: men de sa, Vi vil ikke gå på den.
• Jer 35:15 : 15 Jeg har også sendt alle mine tjenere, profetene, og sagt idet jeg sendte dem tidlig: Vend nå hver av dere om fra deres onde vei, bedrer deres gjerninger og følg ikke andre guder for å tjene dem, så skal dere få bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt øret til, og dere har ikke hørt på meg.
• Jer 36:21-26 : 21 Så sendte kongen Jehudi for å hente rullen; og han tok den ut av Elisjamas skriverkammer. Og Jehudi leste den for kongens ører og for alle fyrstene som sto ved siden av kongen. 22 Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild som brente i ildgryten foran ham. 23 Og det skjedde, da Jehudi hadde lest tre eller fire blad, at kongen skar den i stykker med pennen og kastet den i ilden som var i ildgryten, til hele rullen var fortært av ilden som var i ildgryten. 24 Og de ble ikke redde, heller ikke rev de klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hadde hørt alle disse ordene. 25 Også Elnatan, Delaja og Gemarja gjorde forbønn til kongen om at han ikke skulle brenne rullen, men han lyttet ikke til dem. 26 Og kongen befalte Jerahmel, kongens sønn, og Seraja, sønn av Asriel, og Sjellemja, sønn av Abdeel, å ta Baruk, skriveren, og Jeremia, profeten; men Herren gjemte dem.
• Esek 20:8 : 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort hver mann sine avskyeligheter for sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de avviste mine forskrifter, som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
• Esek 20:21 : 21 Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen.
• Esek 20:28 : 28 For da jeg hadde ført dem inn i landet jeg hadde sverget å gi dem, så de enhver høy haug og hvert tett tre, og der ofret de sine offer, og der brakte de sine krenkende gaver; der stod også deres velluktende røkelse, og der helte de ut sine drikkofre.
• 5 Mos 9:7 : 7 Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
• 5 Mos 9:24 : 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
• 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner deres opprør og deres stahet. Se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren; hvor mye mer da etter min død?
• 5 Mos 32:15-20 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket: du er blitt fet, fyldig og glatt; da forlot han Gud som skapte ham, og ringeaktet Klippen til sin frelse. 16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyeligheter vekket de hans vrede. 17 De ofret til demoner, som ikke er Gud, til guder de ikke kjente, til nye guder som nylig kom opp, som deres fedre ikke fryktet. 18 Du glemte Klippen som fødte deg, og glemte Gud som ga deg liv. 19 Og Herren så det, og foraktet dem, fordi hans sønner og døtre hadde vakt hans harme. 20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en meget fordervet generasjon, barn i hvem det ikke er trofasthet.
• Dom 2:11-19 : 11 Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de tjente Ba'alene. 12 De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og fulgte andre guder, gudene til de folkene som var omkring dem, og bøyde seg for dem: og de vakte Herrens vrede. 13 De forlot Herren og tjente Ba'al og Astarte. 14 Da ble Herrens sinne opptent mot Israel, og han overga dem i røveres hender som plyndret dem, og han solgte dem til deres fiender omkring, så de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender. 15 Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød. 16 Da reiste Herren opp dommere, som frelste dem fra røverne. 17 Men de hørte ikke på sine dommere; for de gikk bort etter andre guder og bøyde seg for dem: de vek raskt bort fra den vei deres fedre hadde vandret, de som hadde fulgt Herrens bud; men de gjorde det ikke. 18 Og når Herren oppreiste dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fiender alle dommerens dager; for Herren angret seg over deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem. 19 Men når dommeren døde, falt de tilbake og handlet verre enn sine fedre, i det de fulgte andre guder for å tjene dem og bøye seg for dem; de avsto ikke fra sine gjerninger eller fra sin stahet.
• 2 Krøn 33:10 : 10 Herren talte til Manasse og til hans folk, men de lyttet ikke.
• 2 Krøn 36:16-17 : 16 Men de hånte Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede steg opp mot hans folk, til det ikke var noen redning. 17 Derfor førte han mot dem kaldeerkongen, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus, og han hadde ingen medfølelse med hverken unge menn eller jomfruer, gamle eller gråhårede; han overgav dem alle i hans hånd.
• Neh 9:16-37 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud. 17 De nektet å adlyde, og de husket ikke de undrene du gjorde blant dem. De gjorde seg harde i nakken og utpekte en leder for å vende tilbake til trelldommen. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sent til vrede og rik på kjærlighet, og forlot dem ikke. 18 Ja, selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde store provokasjoner, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem, slik at de kunne gå på veien de skulle gå. 20 Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år oppholdt du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke. 22 Du ga dem også riker og folkeslag som du fordelte mellom dem, slik at de tok Sihons land, kongen av Heshbons land, og Ogs land, kongen av Basan. 23 Du gjorde også deres barn tallrike som himmelens stjerner og førte dem inn i landet som du hadde sagt til deres fedre at de skulle gå inn og eie. 24 Så gikk barna inn og tok landet i eie, og du undertrykte foran dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, med deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De tok befestede byer og et fruktbart land, eide hus fulle av alt godt, uthugde brønner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i overflod. De spiste og ble mette og ble fete, og de gledet seg i din store godhet. 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, slo dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde store provokasjoner. 27 Derfor overga du dem i hendene på fiendene deres, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og ifølge din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd. 28 Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og befridde dem mange ganger etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud, men syndet mot dine bestemmelser (som et menneske skal leve ved om han følger dem), og de ga en vrang skulder, herdet nakken og ville ikke høre. 30 Likevel holdt du ut med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre, så du ga dem i hendene på folkeslagene. 31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke fullstendig ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser barmhjertighet, la ikke alt strevet virke lite for deg, det som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes tid til denne dag. 33 Allikevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har handlet ondt. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov og har ikke hørt på dine bud og vitnesbyrdene du ga mot dem. 35 For de har ikke tjent deg i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, og i det store og fruktbare landet som du la foran dem. De vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger. 36 Se, i dag er vi tjenere, og det landet som du ga våre fedre til å spise av dets frukt og dets gode sider, se, vi er tjenere i det. 37 Det gir sin rikdom til de konger du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over våre dyr etter sitt ønske, og vi er i stor nød.
• Sal 106:6-9 : 6 Vi har syndet som våre fedre, vi har gjort urett og handlet ondt. 7 Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin mektige kraft kjent. 9 Han truet Rødehavet, og det ble tørt; han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Han reddet dem fra deres fienders hånd og fridde dem fra fiendens grep. 11 Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake. 12 Da trodde de på hans ord og sang hans pris. 13 Men de glemte raskt hans gjerninger og ventet ikke på hans råd. 14 De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Så ga han dem det de ba om, men sendte kraftløshet i deres sjel. 16 De misunte Moses i leiren, og Aaron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abirams flokk. 18 En ild brøt ut i deres krets, flammen fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilbad en støpt statue. 20 De byttet ut sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 underfulle gjerninger i landet Ham og skremmende ting ved Rødehavet. 23 Derfor bestemte han seg for å ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort og hindre at de ble utslettet. 24 Likevel foraktet de det herlige landet, de trodde ikke på hans ord, 25 men klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst. 26 Derfor sverget han at han ville felle dem i ørkenen, 27 og spre deres etterkommere blant nasjonene, og spre dem rundt i landene. 28 De knyttet seg til Baal-Peor og spiste ofrene til døde guder. 29 Så vakte de hans harme med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen ble stanset. 31 Og dette ble regnet til ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid. 32 De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld. 33 For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte overilet med sine lepper. 34 De ødela ikke folkene, slik Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med nasjonene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, som ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, blod av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble forurenset av blod. 39 De ble skitnet til av sine gjerninger og opptredde utuktig med sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, og han foraktet sin arv. 41 Han ga dem i hendene på nasjonene; de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de var trassige i sine planer og ble ydmyket i sin skyld. 44 Likevel så han deres nød da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store miskunn. 46 Han lot dem finne medlidenhet hos alle som tok dem til fange. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra nasjonene, så vi kan gi takk til ditt hellige navn og prise deg. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og la hele folket si: Amen. Lov Herren.