Verse 17

La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Norsk King James

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Prestene, Herrens tjenere, skal gråte mellom forhallen og alteret, og de skal si: Herre, spar ditt folk, og gi ikke din arv til skjensel, slik at hedningene hersker over dem; hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?

• o3-mini KJV Norsk

  La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Let the priests, who minister before the LORD, weep between the portico and the altar. Let them say, 'Spare your people, LORD. Do not make your heritage an object of scorn, a byword among the nations. Why should they say among the peoples, “Where is their God?”'

• biblecontext

  { "verseID": "Joel.2.17", "source": "בֵּ֤ין הָאוּלָם֙ וְלַמִּזְבֵּ֔חַ יִבְכּוּ֙ הַכֹּ֣הֲנִ֔ים מְשָׁרְתֵ֖י יְהוָ֑ה וְֽיֹאמְר֞וּ ח֧וּסָה יְהוָ֣ה עַל־עַמֶּ֗ךָ וְאַל־תִּתֵּ֨ן נַחֲלָתְךָ֤ לְחֶרְפָּה֙ לִמְשָׁל־בָּ֣ם גּוֹיִ֔ם לָ֚מָּה יֹאמְר֣וּ בָֽעַמִּ֔ים אַיֵּ֖ה אֱלֹהֵיהֶֽם׃", "text": "Between the-*ʾûlām* and-to-the-*mizbēaḥ* *yibkû* the-*kōhănîm* *meshāretê* *YHWH* and-*yōʾmerû* *ḥûsâ* *YHWH* upon-*ʿammekha* and-not-*tittēn* *naḥălātekha* to-*ḥerpâ* to-rule-in-them *gôyim* to-what *yōʾmerû* among-the-*ʿammîm* where *ʾĕlōhêhem*.", "grammar": { "*ʾûlām*": "masculine singular noun with definite article - the porch/vestibule", "*mizbēaḥ*": "masculine singular noun with definite article - the altar", "*yibkû*": "qal imperfect jussive, 3rd person masculine plural - let them weep", "*kōhănîm*": "masculine plural noun with definite article - the priests", "*meshāretê*": "piel participle, masculine plural construct - ministers of/servants of", "*YHWH*": "proper noun - divine name", "*yōʾmerû*": "qal imperfect jussive, 3rd person masculine plural - let them say", "*ḥûsâ*": "qal imperative, 2nd person masculine singular - spare/have pity", "*ʿammekha*": "masculine singular noun with 2nd person masculine singular suffix - your people", "*tittēn*": "qal imperfect jussive, 2nd person masculine singular - let you give", "*naḥălātekha*": "feminine singular noun with 2nd person masculine singular suffix - your inheritance", "*ḥerpâ*": "feminine singular noun - reproach/disgrace", "*gôyim*": "masculine plural noun - nations/gentiles", "*yōʾmerû*": "qal imperfect, 3rd person masculine plural - they say", "*ʿammîm*": "masculine plural noun with definite article - the peoples", "*ʾĕlōhêhem*": "masculine plural noun with 3rd person masculine plural suffix - their God" }, "variants": { "*ʾûlām*": "porch/vestibule/entrance hall", "*mizbēaḥ*": "altar/place of sacrifice", "*yibkû*": "let them weep/cry", "*kōhănîm*": "priests/officiants", "*meshāretê*": "ministers of/servants of/attendants of", "*yōʾmerû*": "let them say/speak", "*ḥûsâ*": "spare/have pity/have compassion", "*tittēn*": "let you give/deliver/hand over", "*naḥălātekha*": "your inheritance/heritage/possession", "*ḥerpâ*": "reproach/disgrace/shame/taunt" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Original Norsk Bibel 1866

  Præsterne, Herrens Tjenere, skulle græde imellem Forhuset og Alteret, og de skulle sige: Herre! spar dit Folk, og giv ikke din Arv til Skjændsel, at Hedningerne skulle herske over dem; hvorfor skulle de sige iblandt Hedningerne: Hvor er deres Gud?

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?

• KJV 1769 norsk

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare your people, O LORD, and give not your heritage to reproach, that the heathen should rule over them. Why should they say among the peoples, Where is their God?

• King James Version 1611 (Original)

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?

• Norsk oversettelse av Webster

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"

• Norsk oversettelse av BBE

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Hør din frelse, o Herre, gi ikke din arv opp til skam, så folkene blir deres herskere; hvorfor la dem si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Coverdale Bible (1535)

  Let the prestes serue the LORDE betwixte the porch & ye aulter, wepinge & sayenge: be fauourable (o LORDE) be fauourable vnto thy people: let not thine heretage be brought to soch confucion, lest the Heithen be lordes therof. Wherfore shulde they saye amonge the Heithen: where is now their God?

• Geneva Bible (1560)

  Let the Priestes, the ministers of the Lord weepe betweene the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Lord, and giue not thine heritage into reproche that the heathen should rule ouer them. Wherefore should they say among the people, Where is their God?

• Bishops' Bible (1568)

  Let the priestes the Lordes ministers weepe betwixt the porche & the aulter, and let them say, Spare thy people O Lord, and geue not ouer thine heritage to reproche, that the heathen shoulde rule ouer them: Wherfore shoulde they say amongst the heathen, Where is their God?

• Authorized King James Version (1611)

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where [is] their God?

• Webster's Bible (1833)

  Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, And let them say, "Spare your people, Yahweh, And don't give your heritage to reproach, That the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Between the porch and the altar weep let the priests, ministrants of Jehovah, And let them say: `Have pity, O Jehovah, on Thy people, And give not Thy inheritance to reproach, To the ruling over them of nations, Why do they say among peoples, Where `is' their God?'

• American Standard Version (1901)

  Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?

• Bible in Basic English (1941)

  Let the priests, the servants of the Lord, be weeping between the covered way and the altar, and let them say, Have mercy on your people, O Lord, do not give up your heritage to shame, so that the nations become their rulers: why let them say among the peoples, Where is their God?

• World English Bible (2000)

  Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, and let them say, "Spare your people, Yahweh, and don't give your heritage to reproach, that the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"

• NET Bible® (New English Translation)

  Let the priests, those who serve the LORD, weep from the vestibule all the way back to the altar. Let them say,“Have pity, O LORD, on your people; please do not turn over your inheritance to be mocked, to become a proverb among the nations. Why should it be said among the peoples,“Where is their God?”

Referenced Verses

• Esek 8:16 : 16 Og han førte meg inn i den indre forgården i Herrens hus; og se, ved døren til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var rundt tjuefem menn, med ryggen mot Herrens tempel og ansiktene mot øst; og de tilba solen mot øst.
• Sal 79:10 : 10 Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud? La hevnen for dine tjeneres utgytte blod bli kjent blant folkene for våre øyne.
• Sal 115:2 : 2 Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud nå?
• Jes 37:20 : 20 Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Gud, Herre.
• Sal 42:10 : 10 Som et stikk i mine bein håner mine fiender meg, mens de stadig spør meg: Hvor er din Gud?
• Sal 74:10 : 10 Hvor lenge, Gud, skal fienden håne? Skal fienden spotte ditt navn for alltid?
• 1 Kong 6:3 : 3 Forhallen foran tempelet til huset var tjue alen lang, ifølge bredden av huset; og ti alen bred foran huset.
• 2 Krøn 8:12 : 12 Så ofret Salomo brennoffer til Herren på Herrens alter, som han hadde bygd foran forhallen,
• Joel 1:9 : 9 Matofrene og drikkofrene er tatt bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
• Amos 7:2 : 2 Og det skjedde at da de hadde spist opp landets gress, sa jeg: Å, Herre Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob stå? For han er liten.
• Amos 7:5 : 5 Da sa jeg: Å, Herre Gud, hold opp, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob stå? For han er liten.
• Mika 7:10 : 10 Da skal min fiende se det, og skam vil dekke henne som sa til meg: Hvor er Herren din Gud? Mine øyne skal se mitt ønske over henne; nå skal hun bli trampet ned som leiren på gatene.
• Matt 23:35 : 35 for at alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra Abels blod den rettferdige, til blodet av Sakarja sønn av Berekja, som dere drepte mellom templet og alteret, skal komme over dere.
• Matt 27:43 : 43 Han stoler på Gud; la Gud fri ham nå, hvis han har behag i ham. For han sa: Jeg er Guds Sønn.
• Mal 1:9 : 9 Og nå ber jeg dere, søk Guds velvilje, så han kan vise oss nåde. Dette har dere forårsaket: Vil han vise velvilje mot dere? sier Herren over hærskarene.
• Joel 1:13 : 13 Kle dere i sekkduk og sørg, dere prester; klag, dere som tjener ved alteret; kom, ligg hele natten i sekkduk, dere tjenere for min Gud, for matofrene og drikkofrene er holdt tilbake fra deres Guds hus.
• Sal 89:41 : 41 Alle som går forbi på veien, plyndrer ham; han er blitt til skam for sine naboer.
• Sal 89:51 : 51 som dine fiender, Herre, håner, som de håner din salvedes fotspor.
• Esek 20:9 : 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget i hedningenes øyne, blant dem de bodde hos, i hvis øyne jeg hadde gjort meg kjent for dem da jeg førte dem ut av Egyptens land.
• Esek 36:4-7 : 4 derfor, Israels fjell, hør Herrens ord: Så sier Herren Gud til fjellene og til haugene, til elvene og til dalene, til de øde markene og til de forlatte byene som har blitt til rov og hån for restene av folkene rundt omkring, 5 derfor sier Herren Gud: Sannelig, i min brennende iver har jeg talt mot restene av folkene og mot hele Edom, som har tildelt seg mitt land som eiendom med hele hjertets glede og med dyp forakt, for å drive det ut til rov. 6 Derfor, profeter om Israels land, og si til fjellene og haugene, til elvene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min sjalusi og i min vrede, fordi dere har båret folks skam. 7 Derfor sier Herren Gud: Jeg har sverget, siger jeg, sannelig, de folkene som er rundt dere, de skal bære sin skam.
• Dan 9:18-19 : 18 Å, min Gud, vend ditt øre mot oss og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn: for vi fremfører ikke våre bønnfallinger for vår rettferdighets skyld, men for din store barmhjertighets skyld. 19 Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og gjør; utsett ikke, for din egen skyld, min Gud, fordi din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
• Hos 14:2 : 2 Ta med dere ord, og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all vår ondskap og ta imot det gode. Så skal vi gi våre lepper som offer.
• Neh 9:36 : 36 Se, i dag er vi tjenere, og det landet som du ga våre fedre til å spise av dets frukt og dets gode sider, se, vi er tjenere i det.
• Sal 42:3 : 3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig spør meg: Hvor er din Gud?
• 1 Kong 9:7 : 7 da vil jeg hugge Israel av fra det landet jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste ut fra mitt åsyn; og Israel skal bli et ordtak og en spott blant alle folk.
• 2 Krøn 7:20 : 20 da vil jeg rykke dere opp fra mitt land som jeg har gitt dere, og dette huset som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn. Jeg vil gjøre det til et ordtak og en spott blant alle folk.
• 2 Mos 32:11-13 : 11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd? 12 Hvorfor skal egypterne si: For ondsinnet hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend din brennende vrede, og angre det onde mot ditt folk. 13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som himmelens stjerner, og hele dette land som jeg har talt om vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det til evig tid.
• 2 Mos 34:9 : 9 Han sa: Herre, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så la Herren være midt iblant oss. For dette er et stivnakker folk; tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din eiendom.
• 4 Mos 14:14-16 : 14 Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten. 15 Hvis du dreper dette folket som én mann, vil nasjonene som har hørt om ditt ry si: 16 «Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»
• 5 Mos 9:16-29 : 16 Da så jeg, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en smeltet kalv: Dere hadde raskt vendt dere bort fra veien Herren hadde befalt dere. 17 Og jeg grep de to tavlene og kastet dem ut av mine to hender og knuste dem for deres øyne. 18 Og jeg falt ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all synden dere hadde syndet, ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, for å vekke hans vrede. 19 For jeg var redd for vreden og den sterke harmen som Herren var vred på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte også denne gangen på meg. 20 Og Herren var veldig sint på Aron for å ødelegge ham; og jeg ba også for Aron på samme tid. 21 Og jeg tok deres synd, kalven som dere hadde laget, og brente den i ild, og knuste den, malte det helt fint til det var så fin som støv, og kastet dette støvet i bekken som renner ned fra fjellet. 22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint. 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst. 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere. 25 Så jeg falt ned for Herren de førti dager og de førti nettene som jeg lå der, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere. 26 Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med mektig hånd. 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, heller ikke på deres ondskap eller deres synd, 28 så landet hvorfra du førte oss ut ikke sier: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovte dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.' 29 Likevel er de ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og med din utstrakte arm.
• 5 Mos 28:37 : 37 Du skal bli til skrekk, et ordspråk og et hån blant alle folkeslagene hvor Herren skal sende deg.
• 5 Mos 32:27 : 27 Hvis jeg ikke fryktet fiendenes provokasjon, så deres motstandere ikke bedømmer feil, og sier: Vår hånd er opphøyet, og Herren har ikke gjort alt dette.
• Sal 74:18-23 : 18 Husk dette: Fienden har hånet, Herre, og et uvitende folk har spottet ditt navn. 19 Gi ikke din turteldue i rov til dyrene, glem ikke for alltid livet til dine fattige. 20 Ha respekt for pakten; for jordens mørke steder er fulle av voldens boliger. 21 La ikke de undertrykte vende tilbake i skam; la de fattige og trengende prise ditt navn. 22 Reis deg, Gud, og før din sak; husk hvordan de ufornuftige håner deg hele dagen. 23 Glem ikke dine motstanderes rop; larmen fra dem som reiser seg mot deg stiger kontinuerlig.
• Sal 79:4 : 4 Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem rundt oss.
• Sal 44:10-14 : 10 Du får oss til å rygge tilbake for fienden, og de som hater oss, tar bytte for seg selv. 11 Du har gjort oss som sauer bestemt til mat og spredt oss blant nasjonene. 12 Du selger ditt folk uten fortjeneste og har ikke økt din rikdom ved deres pris. 13 Du gjør oss til en skam for våre naboer, til hån og spott for dem rundt oss. 14 Du gjør oss til et ordtak blant nasjonene, til et hoderistende syn blant folkene.
• Jes 63:17-19 : 17 Herre, hvorfor lar du oss feile fra dine veier og forherder vårt hjerte fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, de stammene som er din arv. 18 Ditt hellige folk hadde det bare en kort tid; våre motstandere har trampet din helligdom ned. 19 Vi er blitt som dem du aldri har styrt over, som dem som aldri ble kalt ved ditt navn.
• Jes 64:9-9 : 9 Vær ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke misgjerning for evig. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk. 10 Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse. 11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent med ild; og alle våre vakre steder er ødelagt. 12 Vil du holde deg tilbake for dette, Herre? Vil du tie og la oss lide sterkt?