Verse 23

De som farer til sjøs i skip, som driver handel på store vann,

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 48:7 : 7 Med østavinden knuste du Tarsis-skipene.
  • Jes 42:10 : 10 Syng en ny sang for Herren, og hans lovsang fra jordens ende; dere som går ned til havet, og alt som er der, kystene og deres innbyggere.
  • Esek 27:26 : 26 Dine roere har brakt deg ut på store vann; østvinden har brutt deg, midt i havet.
  • Apg 27:9-9 : 9 Da mye tid var gått, og seilasen nå var blitt farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem 10 og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv. 11 Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn det Paulus sa. 12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der. 13 Da sørvinden blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, så de heiste anker og seilte tett langs Kreta. 14 Men kort etter slo en voldsom vind fra nordøst, kalt Euraquilo, ned på oss. 15 Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde. 16 Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten. 17 Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde. 18 Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord. 19 Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen. 20 Da hverken sol eller stjerner hadde vist seg på flere dager, og stormen fortsatte, hadde vi til slutt mistet alt håp om å bli reddet. 21 Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet. 22 Men nå oppmuntrer jeg dere til å ta mot til dere, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet skal gå tapt. 23 Denne natten sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, ved min side 24 og sa: Frykt ikke, Paulus; du må stå foran keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg. 25 Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg. 26 Men vi må strande på en eller annen øy. 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, antok sjømennene ved midnatt at land nærmet seg. 28 De kastet loddet og fant at det var tjue favner, og litt senere kastet de loddet igjen og fant femten favner.
  • Åp 18:17 : 17 For i én time er så stor rikdom ødelagt.» Og hver skipskaptein, hver som ferdes på havet, sjømennene, og alle som lever av havet, stod langt borte.