Verse 13

Skogens villsvin ødelegger den, og markens viltdyr beiter på den.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 5:6 : 6 Derfor skal en løve fra skogen drepe dem, en ulv om kvelden skal ødelegge dem, en leopard skal vokte mot deres byer; alle som går ut derfra, skal bli revet i stykker; fordi deres overtredelser er mange, og deres frafall har økt.
  • Jer 39:1-3 : 1 Og det skjedde da Jerusalem ble inntatt (i det niende året av Sidkia, kongen av Juda, i den tiende måneden kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær mot Jerusalem og beleiret det; 2 i det ellevte året av Sidkia, i den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble det gjort en åpning i byen), 3 at alle fyrstene til kongen av Babylon kom inn og satte seg i Mitteporten, nemlig Nergal-sareser, Samgar-nebo, Sarsekim, Rabsaris, Nergal-sareser, Rab-mag, sammen med alle de andre fyrstene til kongen av Babylon.
  • Jer 51:34 : 34 Nebukadnesar, kongen av Babel, har slukt meg, han har knust meg, han har gjort meg til et tomt kar, han har slukt meg som et uhyre, han har fylt sin mage med mine delikatesser, han har kastet meg ut.
  • Jer 52:7 : 7 Da ble det gjort en åpning i byen, og alle krigsmennene flyktet og gikk ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage, mens kaldeerne var rundt byen; og de dro mot Araba.
  • Jer 52:12-14 : 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, som sto foran kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus og kongens hus, og alle Jerusalems hus, ja, hvert stort hus brente han med ild. 14 Og hele kaldeerhæren, som var med kommandanten for livvakten, rev ned alle murene rundt Jerusalem.
  • 2 Kong 18:1-9 : 1 I det tredje året av Hosea, sønn av Ela, kongen av Israel, begynte Hiskia, sønn av Akas, kongen av Juda, å regjere. 2 Han var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Abi, datter av Sakarja. 3 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som David, hans far, hadde gjort. 4 Han fjernet offerhaugene, knuste steinstøttene og hogg ned Asjera. Han knuste også den kobberslangen som Moses hadde laget, for inntil da hadde israelittene brent røkelse til den; den ble kalt Nehusjtan. 5 Han stolte på Herren, Israels Gud. Etter ham var det ingen som ham blant alle kongene i Juda, heller ikke blant dem som var før ham. 6 Han holdt fast ved Herren; han vek ikke fra å følge ham, men holdt hans bud, som Herren hadde gitt Moses. 7 Herren var med ham; hvor han enn dro ut, hadde han framgang. Han gjorde opprør mot kongen av Assyria og tjente ham ikke. 8 Han slo filisterne helt til Gaza og grensene der, fra vakttårnet til den befestede byen. 9 I det fjerde året av kong Hiskia, som var det syvende året av Hosea, sønn av Ela, kongen av Israel, kom Salmanassar, kongen av Assyria, opp mot Samaria og beleiret det. 10 Etter tre år inntok de byen; i det sjette året av Hiskia, som var det niende året av Hosea, kongen av Israel, ble Samaria inntatt. 11 Kongen av Assyria førte Israel i eksil til Assyria, og satte dem i Halah, ved elven Habor, elven Gozan, og i medernes byer. 12 For de hadde ikke adlydt Herrens, deres Guds, røst, men overtrådt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt, og ville ikke høre eller gjøre det. 13 I det fjortende året av kong Hiskia kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem. 14 Hiskia, kongen av Juda, sendte bud til kongen av Assyria i Lakisj og sa: Jeg har syndet. Så trekk deg bort fra meg; jeg vil bære det du legger på meg. Kongen av Assyria påla Hiskia, kongen av Juda, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. 15 Hiskia ga ham alt sølvet som ble funnet i Herrens hus og i skattkammeret i kongens hus. 16 På den tiden skar Hiskia av gullet på dørene i Herrens tempel og på søylene som han selv hadde belagt med gull, og ga det til kongen av Assyria. 17 Kongen av Assyria sendte Tartan, Rab-Saris og Rabshake fra Lakisj til kong Hiskia med en stor hær til Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem, og da de kom opp, stilte de seg ved vannledningen fra den øvre dammen, som ligger ved veien til blekervollen. 18 Da de ropte til kongen, gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var over hoffet, og skriveren Sjebna og Joah, sønn av Asaf, historieskriveren, ut til dem. 19 Rabshake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er det for en tillit du har?
  • 2 Kong 24:1-9 : 1 I hans dager kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og Jojakim ble hans tjener i tre år. Deretter gjorde han opprør mot ham. 2 Og Herren sendte mot ham flokker av kaldeere, syrere, Moabitter og ammonitter, og sendte dem mot Juda for å ødelegge det, i samsvar med Herrens ord, som han hadde talt ved sine tjenere profetene. 3 Sikkert ved Herrens befaling kom dette over Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort, 4 og også for det uskyldige blod han hadde utøst; for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi. 5 Resten av Jojakims gjerninger, og alt han gjorde, er de ikke skrevet i krønikens bok for Judas konger? 6 Så la Jojakim seg til hvile hos sine fedre, og Jojakin, hans sønn, regjerte i hans sted. 7 Og Egypts konge kom ikke mer ut av sitt land; for Babylons konge hadde tatt alt som tilhørte Egypts konge, fra Egypts bekk til Eufratelven. 8 Jojakin var atten år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor het Nehusjta, datter av Elnatan fra Jerusalem. 9 Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans far hadde gjort. 10 På den tiden kom Nebukadnesars tjenere, kongen av Babylon, opp til Jerusalem, og byen ble beleiret. 11 Og Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til byen mens hans tjenere beleiret den. 12 Og Jojakin, Judas konge, dro ut til kongen av Babylon, han selv, hans mor, hans tjenere, hans fyrster og hans offiserer. Og kongen av Babylon tok ham i det åttende året av sitt styre. 13 Og han brakte derfra alle skattene i Herrens hus, og skattene i kongens hus, og hogg i stykker alle gullkarene som Salomo, Israels konge, hadde laget i Herrens tempel, slik Herren hadde sagt. 14 Og han bortførte hele Jerusalem, alle fyrster, og alle stridsdyktige menn, hele ti tusen fanger, og alle smeder og håndverkere; ingen ble igjen unntatt de fattigste i landet. 15 Og han førte Jojakin til Babylon; og kongens mor, og kongens koner, og hans offiserer, og landets mektigste menn, førte han i fangenskap fra Jerusalem til Babylon. 16 Og alle stridsdyktige menn, hele syv tusen, og smeder og håndverkere, tusen av dem, alle sterke og krigsskikkelige menn, ble ført bort som fanger til Babylon av kongen av Babylon. 17 Og kongen av Babylon gjorde Mattanja, Jojakins farbror, til konge i hans sted, og endret navnet hans til Sidkia. 18 Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 19 Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som alt det Jojakim hadde gjort. 20 For i Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
  • 2 Krøn 32:1-9 : 1 Etter disse hendelsene og denne trofastheten, kom Sankerib, kongen av Assyria, inn i Juda og slo leir mot de befestede byene og planla å erobre dem for seg selv. 2 Da Esekias så at Sankerib hadde kommet og at han hadde til hensikt å kjempe mot Jerusalem, 3 rådførte han seg med sine ledere og krigere for å stenge vannet i kildene utenfor byen, og de hjalp ham. 4 Så samlet mange seg sammen, og de stengte alle kildene og bekken som rant gjennom landet, og sa: Hvorfor skal kongene i Assyria komme og finne mye vann? 5 Han tok mot til seg og bygde opp igjen hele muren som var revet ned, og forsterket den opp til tårnene, og bygde en annen mur utenfor, og styrket Millo i Davids by, og laget mengder av våpen og skjold. 6 Han satte krigshøvdinger over folket og samlet dem sammen hos seg på den brede plassen ved byporten, og talte oppmuntrende til dem, og sa: 7 Vær sterke og modige! Frykt ikke og bli ikke skremt av kongen i Assyria og hele hans hær, for det er en større med oss enn med ham. 8 Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Esekias, kongen av Juda. 9 Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var foran Lakisj med all sin styrke, til Esekias, kongen av Juda, og til alle i Juda som var i Jerusalem, og sa: 10 Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på, som gjør at dere blir i beleiringen i Jerusalem? 11 Overbeviser ikke Esekias dere til å gi dere over til å dø ved sult og tørst, ved å si: Herren vår Gud vil redde oss ut av kongen av Assyrias hånd? 12 Har ikke denne Esekias tatt bort hans offersteder og hans altere, og befalt Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran ett alter, og på det skal dere brenne røkelse? 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle folkene i landene? Var noen av gudene til nasjonene i landene i stand til å redde deres land ut av min hånd? 14 Hvem blant alle gudene til disse nasjonene, som mine fedre ødela fullstendig, kunne redde sitt folk ut av min hånd, så deres Gud skulle være i stand til å redde dere ut av min hånd? 15 La derfor ikke Esekias lure dere eller overtale dere på denne måten, og tro ikke på ham; for ingen gud av noen nasjon eller rike var i stand til å redde sitt folk ut av min hånd og fra mine fedres hånd: hvor mye mindre skal deres Gud redde dere ut av min hånd? 16 Og hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Esekias. 17 Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og talte mot ham ved å si: Som gudene til folkene i landene, som ikke reddet sine folk ut av min hånd, slik skal ikke Hezekias Gud redde sitt folk ut av min hånd. 18 Og de ropte med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og forstyrre dem, så de kunne ta byen. 19 Og de talte om Jerusalems Gud som om folkets guder på jorden, som er menneskehenders verk. 20 Og kong Esekias og profeten Jesaja, Amos' sønn, ba på grunn av dette og ropte til himmelen. 21 Og Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne, lederne og høvdingene i leiren til kongen av Assyria. Så han vendte skamfullt tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte de ham der med sverdet, de som kom fra hans egne innvoller. 22 Slik frelste Herren Esekias og innbyggerne i Jerusalem fra hånden til Sankerib, kongen av Assyria, og fra hånden til alle andre, og ledet dem på alle sider. 23 Mange brakte gaver til Herren i Jerusalem og verdifulle ting til Esekias, kongen av Juda, så han ble opphøyet i alle nasjoners øyne fra den tid av. 24 I de dager ble Esekias syk helt til døden, og han ba til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et tegn. 25 Men Esekias gjengjeldte ikke etter den velgjørenhet som var gjort for ham, for hans hjerte var blitt stolt; derfor var det vrede over ham og over Juda og Jerusalem. 26 Men Esekias ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Esekias' dager. 27 Og Esekias hadde svært mye rikdom og ære, og han skaffet seg skattkammere for sølv, gull, edle steiner, krydderier, skjold og alle slags vakre gjenstander; 28 også lagerhus for økning av korn, ny vin og olje; og binger for alle slags dyr, og flokker i innhegninger. 29 Dessuten skaffet han seg byer og eiendeler med flokker og buskap i overflod; for Gud hadde gitt ham meget gods. 30 Denne samme Esekias stengte også den øverste kilden til Gihon-vannene, og førte dem rett ned på vestsiden av Davids by. Og Esekias hadde fremgang i alt han foretok seg. 31 Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte. 32 Og resten av hendelsene i Esekias' liv og hans gode gjerninger, se, de er skrevet i synet av profeten Jesaja, sønn av Amos, i boken om kongene i Juda og Israel. 33 Og Esekias sov med sine fedre, og de begravde ham ved inngangen til Davids sønners graver; og hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham ære ved hans død. Og Manasse, hans sønn, ble konge i hans sted.
  • 2 Krøn 36:1-9 : 1 Da tok folket i landet Joahas, sønn av Josjia, og gjorde ham til konge i sin fars sted i Jerusalem. 2 Joahas var tjue tre år gammel da han begynte å regjere; han regjerte i tre måneder i Jerusalem. 3 Kongen av Egypt avsatte ham i Jerusalem og lå byen en bot på hundre talenter sølv og en talent gull. 4 Kongen av Egypt gjorde Eliakim, hans bror, til konge over Juda og Jerusalem, og forandret navnet hans til Jojakim. Og Neko tok hans bror Joahas og førte ham til Egypt. 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere; han regjerte i elleve år i Jerusalem, og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. 6 Mot ham kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og bandt ham med lenker for å føre ham til Babylon. 7 Nebukadnesar førte også bort noen av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i tempelet i Babylon. 8 Resten av Jojakims gjerninger, og hans avskyelige handlinger som han utførte, og det som ble funnet hos ham, se, er de skrevet i boken om Israels og Judas konger. Og hans sønn, Jojakin, regjerte i hans sted. 9 Jojakin var åtte år gammel da han begynte å regjere; han regjerte i tre måneder og ti dager i Jerusalem, og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. 10 Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar, og han brakte ham til Babylon, sammen med de kostbare karene fra Herrens hus, og satte Sidkia, hans bror, til konge over Juda og Jerusalem. 11 Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere; han regjerte i elleve år i Jerusalem. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått ham til å avlegge ed ved Gud, men han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte mot å vende seg til Herren, Israels Gud. 14 Dessuten forbrøt alle prestenes ledere og folket seg meget grovt ved alle nasjonenes avskyeligheter, og de vanhelliget Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Og Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig. 16 Men de hånte Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede steg opp mot hans folk, til det ikke var noen redning. 17 Derfor førte han mot dem kaldeerkongen, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus, og han hadde ingen medfølelse med hverken unge menn eller jomfruer, gamle eller gråhårede; han overgav dem alle i hans hånd. 18 Og alle karene fra Guds hus, store og små, og skattene fra Herrens hus, og kongens skatter, og hans fyrster, alt dette førte han til Babylon. 19 Og de brente Guds hus, rev ned Jerusalems murer, brente alle dets palasser med ild, og ødela alle de kostbare karene. 20 De som unnslapp sverdet førte han bort til Babylon; og de var tjenere for ham og hans sønner til det persiske rikes regjeringstid. 21 For å oppfylle Herrens ord ved profeten Jeremia, inntil landet hadde fått glede av sine sabbater; så lenge det lå øde, hvilte det, for å oppfylle sytti år. 22 I det første året til Kyros, kongen av Persia, slik at Herrens ord ved profeten Jeremia skulle oppfylles, vekket Herren opp ånden til Kyros, kongen av Persia, slik at han gjorde en kunngjøring gjennom hele sitt rike, og også satte det skriftlig, sa: 23 Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens riker har Herren, himmelens Gud, gitt meg, og han har befalt meg å bygge ham et hus i Jerusalem, som er i Juda. Den som er blant dere av hans folk, hans Gud være med ham, la ham dra opp.
  • Jer 4:7 : 7 En løve stiger opp fra sitt kratt, en ødelegger av nasjoner; han er på vei, han har gått ut fra sin plass for å legge ditt land øde, dine byer skal bli lagt i ruiner, uten innbygger.