Verse 9

Dette er skrivet til Hiskia, kongen av Juda, etter at han hadde vært syk og blitt frisk igjen.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han er opphøyd i herlighet: han har kastet hest og rytter i havet. 2 Herren er min styrke og min sterke hjelper, han er blitt min frelse: han er min Gud, og jeg vil prise ham; min fars Gud, og jeg vil gi ham ære. 3 Herren er en krigsmann: Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet: de beste av hans høvedsmenn har sunket i Rødehavet. 5 De ble dekket av dype vann: de sank som en stein under bølgene. 6 Herre, stor er makten til din høyre hånd; ved din høyre hånd er de som kom mot deg knust. 7 Når du løftes opp i kraft, blir alle som kommer imot deg knust: når du sender din vrede, blir de fortært som tørt gress. 8 Ved din pust ble bølgene samlet, de strømmende vannene sto som en søyle; de dype vannene ble faste i havets indre. 9 Egypt sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem, jeg vil ta deres rikdommer: mitt begjær skal få sin vilje over dem; mitt sverd skal trekkes, min hånd skal føre ødeleggelse over dem. 10 Du sendte din vind, og havet kom over dem: de sank som bly i de store vannene. 11 Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, i hellig herlighet, verdig til å prises med frykt, som gjør underverk? 12 Da din høyre hånd ble strukket ut, åpnet jorden sitt gap for dem. 13 I din barmhjertighet gikk du foran folket du har gjort til ditt; ledet dem i din styrke til ditt hellige sted. 14 Når de hørte om deg, skalv folkeslagene av frykt: folket i Filisterland ble grepet av smerte. 15 Øverste i Edom ble forferdet; de sterke menn i Moab ble grepet av frykt: hele folket i Kanaan smeltet bort. 16 Frykt og sorg kom over dem; ved styrken av din arm ble de stille som stein; inntil ditt folk gikk over, Herre, inntil folket du har gjort til ditt gikk over. 17 Du vil føre dem inn og plante dem på ditt arvesteds fjell, stedet, Herre, hvor du har gjort ditt hjem, det hellige sted, Herre, verk av dine hender. 18 Herren er konge i all evighet. 19 For Faraos hester, med hans vogner og ryttere, gikk inn i havet, og Herren lot havets vann komme tilbake over dem; men Israels barn gikk gjennom havet på tørr grunn. 20 Og Mirjam, kvinnelig profet, Arons søster, tok et instrument i hånden; og alle kvinnene fulgte etter henne med musikk og dans. 21 Og Mirjam sa i respons: Syng en sang til Herren, for han er opphøyd i herlighet; hesten og rytteren har han kastet i havet.
  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå, jeg er Han; det er ingen annen gud enn meg: giver av død og liv, sårende og helbredende: og ingen har makt til å befri dere fra min hånd.
  • Dom 5:1-9 : 1 På den tiden sang Deborah og Barak, Abinoams sønn, denne sangen: 2 For de som har usjenert hår blant Israels krigere, for folket som ga seg selv fritt, gi Herren ære. 3 Hør etter, konger; gi akt, herskere; jeg, nettopp jeg, vil synge for Herren; jeg vil lage melodi for Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Seir, beveget som en hær fra Edoms mark, skalv jorden og himlene ble urolige, og skyene sendte ut vann. 5 Fjellene skalv for Herren, for Herren, Israels Gud. 6 I Shamgars, Anat's sønns dager, i Jaels dager, ble landeveiene ikke brukt, og reisende gikk på sideveier. 7 Landsbyene var borte i Israel, borte, inntil du, Deborah, kom frem, inntil du kom frem som en mor i Israel. 8 De hadde ingen til å lage våpen, det var ikke flere væpnede menn i byene; var det å se skjold eller spyd blant førti tusen i Israel? 9 Kom, dere herskere i Israel, dere som ga dere selv fritt blant folket: gi Herren ære. 10 La dem tenke over dette, de som rir på hvite esler, og de som går på veien. 11 Lytt til kvinnene som ler ved kildene; der vil de igjen fortelle om Herrens rettskafne gjerninger, alle hans rettskafne handlinger i Israel. 12 Våkn opp! våkn opp! Deborah: våkn opp! våkn opp! syng en sang: Stå opp, Barak, og ta fangen de som tok deg til fange, Abinoams sønn. 13 Da gikk lederne ned til portene; Herrens folk gikk ned blant de sterke. 14 Fra Efraim kom de ned i dalen; etter deg, Benjamin, blant ditt folk; fra Makir kom kapteinene ned, og fra Sebulon de som har herskerens stav i hånden. 15 Dine ledere, Issakar, var med Deborah; og Naftali var tro mot Barak; ned i dalen gikk de med hast ved hans føtter. I Reuben var det splittelser, og stor hjertesiling. 16 Hvorfor holdt du deg stille blant sauene, og hørte ikke annet enn gjeterens fløytespill til flokkene? 17 Gilead ble værende på andre siden av Jordan; og Dan drev ved skipene sine; Asjer holdt stand ved kysten, bodde ved sine havner. 18 Det var Sebulons folk som satte livet sitt i fare, helt til døden, sammen med Naftali på markens høyder. 19 Kongene kom til kamp, Kanaans konger var i strid; i Taanak ved Megiddos vann: de tjente ingen fortjeneste i sølv. 20 Stjernene fra himmelen var i kamp; fra sine baner kjempet de mot Sisera. 21 Kison-elven tok dem vilt med seg, stanset deres flukt, Kison-elven. Gi ære, min sjel, til Herrens styrke! 22 Så slo hestenes hover kraftig med trampene, trampene fra deres krigshester. 23 En forbannelse, en forbannelse over Meroz! sa Herrens engel. En bitter forbannelse over hennes innbyggere! Fordi de ikke kom Herren til hjelp, til Herrens hjelp blant de sterke. 24 Velsignelser være over Jael, mer enn over alle kvinner! Større velsignelser enn noen i teltene! 25 Hans forespørsel var vann, hun ga ham melk; hun satte smør foran ham på et vakkert fat. 26 Hun strakte hånden ut til teltplugg, og høyrehånden til arbeiderens hammer; og hun ga Sisera et slag, knuste hodet hans, såret og drev gjennom pannen hans. 27 Bøyd ved hennes føtter gikk han ned, han falt utstrakt; bøyd ved hennes føtter gikk han ned; der han bøyde seg, der falt han i døden. 28 Fra vinduet speidet hun og skrek, Siseras mor ropte ut gjennom vinduet, Hvorfor er vognen hans så lenge unna? Når vil lyden av hjulene hans høres? 29 Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte også seg selv igjen, 30 Holder de ikke på å dele byttet; en ung jente eller to til hver mann; og til Sisera kapper med farget broderi, vakkert arbeidet på begge sider, til dronningens hals? 31 Slik måtte ødeleggelse komme over alle dine hatere, Herre; men la dine elskede være som solen som går ut i sin styrke. Og i førti år hadde landet fred.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Hannah ba til Herren og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er løftet opp i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse. 2 Ingen er hellig som Herren, for det finnes ingen annen Gud enn deg; det er ingen Klippe som vår Gud. 3 Tal ikke stolte ord lenger; la ikke frekke ord komme ut av munnen deres, for Herren er en Gud av kunnskap, og han bedømmer gjerningene. 4 Krigernes buer er brutt, mens de svake er kledd i styrke. 5 De som var mette, tilbyr seg selv som tjenere for brød, mens de som var i nød har fått hvile. Hun som ikke hadde barn, har blitt mor til sju, mens hun som hadde mange barn, er blitt svak av sorg. 6 Herren både gir liv og tar liv; han sender folk ned til dødsriket og reiser dem opp igjen. 7 Herren gir rikdom og fratar en mann hans eiendeler; han bøyer mennesker ned og løfter dem opp. 8 Han løfter de fattige ut av støvet, de trengende opp fra den laveste plass, og gir dem seter blant fyrstene, som en arv av ære. For jordens pilarer tilhører Herren; han har satt verden på dem. 9 Han vil verne sine helliges føtter, men urettferdige vil gå sin undergang i møte i mørket, for ingen kan overvinne ved egen styrke. 10 De som kjemper mot Herren, skal knuses; mot dem vil han sende torden fra himmelen. Herren vil dømme jordens ender, gi styrke til sin konge, og løfte hornet til den som er salvet.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Så ga kong Hiskia og lederne befaling til levittene om å lovprise Herren med ordene til David og Asaf, seeren. Og de sang lovsanger med glede og bøyde seg i tilbedelse.
  • Job 5:18 : 18 For etter straffen gir han trøst, og etter at han sårer, leger hans hender.
  • Sal 18:1 : 1 Til den ledende musikklederen. Av Herrens tjener, David, som fremførte denne sangen for Herren den dagen han ble frigjort fra alle sine fiender og fra Sauls hånd; og han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke.
  • Sal 30:11-12 : 11 Du har forandret min sorg til dans; du har tatt av meg sørgeklærne og kledd meg i glede; 12 Slik at min ære kan synge lovsanger til deg og ikke tie. Herre, min Gud, jeg vil prise deg for alltid.
  • Sal 107:17-22 : 17 De dåraktige, på grunn av sine synder og overtredelser, lider. 18 De avskyr all mat og nærmer seg dødens porter. 19 Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres vanskeligheter. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra dødens grep. 21 Måtte menneskene prise Herren for hans miskunn og for de underfulle gjerninger han gjør for menneskebarna! 22 La dem gi takkeofre, og fortelle om hans gjerninger med jubel.
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg har gitt min kjærlighet til Herren, for han har lyttet til stemmen av mitt rop og min bønn. 2 Han har latt min forespørsel komme fram for ham, og jeg vil be til ham alle mine dager. 3 Dødens nett var rundt meg, og underverdenens smerter holdt meg fast; jeg var fylt av trøbbel og sorg. 4 Da ba jeg til Herren og sa: Å, Herre, redd min sjel fra trøbbel.
  • Sal 118:18-19 : 18 Herren har straffet meg hardt, men han ga meg ikke over til døden. 19 La rettferdighetens porter åpne seg for meg; jeg vil gå inn og lovprise Herren.
  • Jes 12:1-6 : 1 På den dagen skal du si: Jeg vil prise deg, Herre; for selv om du var sint på meg, har din vrede vendt seg bort, og jeg er blitt trøstet. 2 Se, Gud er min frelse; jeg vil ha tro på Herren, uten frykt: for Herren Jah er min styrke og sang; og han har blitt min frelse. 3 Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4 På den dagen skal du si: Gi Herren ære, la hans navn bli hedret, fortell om hans gjerninger blant folkene, si at hans navn er opphøyd. 5 Syng for Herren; for han har gjort storslagne ting: forkynn dem over hele jorden. 6 La din stemme lyde i et rop av glede, Sions datter, for stor er Israels Hellige blant dere.
  • Hos 6:1-2 : 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren; for han har gitt oss sår, men han vil helbrede oss; han har slått oss, men han vil gi oss hjelp. 2 Etter to dager vil han gi oss liv, og på den tredje dagen vil han reise oss opp, og vi skal leve for hans ansikt.
  • Jona 2:1-9 : 1 Og Herren ordnet det slik at en stor fisk slukte Jona, og Jona var inne i fisken i tre dager og tre netter. 2 Så ba Jona til Herren sin Gud inne fra fisken og sa, 3 I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg; fra sjelens dyp ropte jeg, og du hørte min stemme. 4 Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omga meg; alle dine bølger og brenninger gikk over meg. 5 Og jeg sa: Jeg er drevet bort fra dine øyne; hvordan kan jeg noensinne igjen se ditt hellige tempel? 6 Vannet omgav meg helt til halsen; dypet omsluttet meg; tang var viklet rundt hodet mitt. 7 Jeg sank ned til fjellenes grunn; jordens porter var lukket over meg for alltid: men du, Herre min Gud, førte mitt liv opp fra graven. 8 Da min sjel var kraftløs i meg, husket jeg Herren, og min bønn kom til deg, til ditt hellige tempel. 9 De som tilber falske guder, har gitt opp sitt eneste håp.