Verse 20

Vi er bevisste, Herre, på vår synd og forfedres misgjerning: vi har gjort ondt mot deg.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 32:5 : 5 Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil legge alt frem for Herren; og du tok bort min synd og skyld. (Selah.)
  • Neh 9:2 : 2 Israels ætt skiltet seg fra folket fra andre nasjoner og bekjente sine synder og fedrenes ugjerninger.
  • 3 Mos 26:40-42 : 40 Og de vil ha sorg for sine synder og forfedrenes synder, når deres hjerter var uekte overfor meg, og de gikk mot meg. 41 Så jeg gikk mot dem og sendte dem ut i fiende land: hvis så stoltheten i deres hjerter er brutt og de aksepterer straffen for deres synder. 42 Da vil jeg huske avtalen jeg gjorde med Jakob og med Isak og med Abraham, og jeg vil huske landet.
  • Jer 3:25 : 25 La oss kaste oss til jorden i vår nedgang, dekke oss med vår skam: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra våre tidligste år til denne dag: og vi har ikke hørt Herrens vår Guds stemme.
  • Dan 9:5-8 : 5 Vi har syndet, handlet galt og gjort ondt; vi har vært troløse mot deg, vendt oss bort fra dine bud og lovene dine: 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og alt folket i landet. 7 Å Herre, rettferdighet tilhører deg, men skammen er vår, som det er i dag; og på mennene i Juda og folket i Jerusalem, og på hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har sendt dem på grunn av synden de har gjort mot deg. 8 Å Herre, skammen er vår, på våre konger, våre fyrster og våre fedre, på grunn av vår synd mot deg.
  • Sal 106:6-9 : 6 Vi er syndere som våre fedre, vi har gjort urett, våre handlinger er onde. 7 Våre fedre tenkte ikke på dine underverker i Egypt; de husket ikke din store nåde, men vakte din vrede ved havet, ja, ved Rødehavet. 8 Men han var deres frelser for sitt navns skyld, så mennesker kunne se hans store makt. 9 Ved hans ord ble Rødehavet tørt: og han førte dem gjennom de dype vann som om det var tørt land. 10 Og han reddet dem fra fiendens hender og reddet dem fra fiendenes angrep. 11 Og vannet dekket deres fiender; alle gikk til grunne. 12 Da hadde de tro på hans ord; de sang lovsanger til ham. 13 Men de glemte hans verk raskt; de ventet ikke på hans veiledning, 14 De ga etter for sine onde begjær i ørkenen, og satte Gud på prøve i tørre land. 15 Og han ga dem deres bønn, men sendte en sykdom inn i deres sjeler. 16 De var misunnelige på Moses blant teltene, og på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abiram og hans flokk. 18 Og det ble tent en ild blant teltene deres; synderne ble brent opp av flammene. 19 De laget en ung okse på Horeb, og tilba en gullkalv. 20 Og deres herlighet ble byttet mot et bilde av en okse, som spiser gress. 21 De husket ikke Gud, deres frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 Undergjerninger i Ham-landet, og skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han hadde i sinne å utrydde dem hvis ikke Moses, hans spesielle tjener, hadde steget frem for ham, mellom ham og folket hans, for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelse. 24 De var misfornøyde med det gode landet; de hadde ingen tro på hans ord; 25 I hemmelighet snakket de imot ham i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens stemme. 26 Så han sverget mot dem, å utrydde dem i ørkenen: 27 Slik at deres barn skulle spres blant nasjonene og fordrives til andre land. 28 Og de ble knyttet til Baal-Peor, og tok del i ofringene til de døde. 29 Så gjorde de ham vred med sin oppførsel; og han sendte sykdom over dem. 30 Da sto Pinehas opp og ba for dem; og sykdommen spredte seg ikke videre. 31 Og alle generasjonene etter ham husket hans rettferdighet for alltid. 32 De gjorde Gud vred igjen ved Meribas vann, slik at Moses ble plaget på grunn av dem; 33 For de gjorde hans ånd bitter, og han talte uklokt. 34 De utslettet ikke folkeslagene, slik Herren hadde sagt; 35 Men de blandet seg med nasjonene, og lærte deres gjerninger. 36 Og de tilba bilder; som ble en snare for dem: 37 De ofret til og med sine sønner og døtre til onde ånder, 38 Og ga blodet av sine sønner og døtre som ikke hadde gjort noe galt, ved å ofre dem til Kanaans bilder; og landet ble gjort urent med blod. 39 Så de ble urene ved sine gjerninger, og fulgte etter sine onde begjær. 40 Da raste Herrens vrede mot hans folk, og han ble sint på sin arv. 41 Og han ga dem i hendene på nasjonene; og de ble hersket over av sine fiender. 42 Av dem ble de knust, og gjort lave under deres hender. 43 Gang på gang befridde han dem; men deres hjerter var vendt bort fra hans vilje, og de ble overvunnet av sine synder. 44 Men når deres rop nådde hans ører, hadde han medlidenhet med deres vanskeligheter: 45 Og husket sitt løfte med dem, og i sin store barmhjertighet ga han dem tilgivelse. 46 Han vekket medfølelse i hjertene til dem som holdt dem i fangenskap. 47 Vær vår frelser, Herre vår Gud, og la oss vende tilbake fra blant nasjonene, så vi kan ære ditt hellige navn og fryde oss i din pris. 48 Lovet være Israels Gud for evig og alltid; og la hele folket si: Amen. Gi pris til Herren.
  • Jer 3:13 : 13 Bare erkjenn din synd, det onde du har gjort mot Herren din Gud; du har gått med fremmede under hvert grønne tre, uten å lytte til min stemme, sier Herren.
  • Luk 15:18-21 : 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; la meg få være som en av leiefolkene dine. 20 Så brøt han opp og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren ham øye på ham, syntes inderlig synd på ham, løp ham i møte, omfavnet og kysset ham. 21 Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
  • 1 Joh 1:7-9 : 7 Men hvis vi vandrer i lyset, slik han er i lyset, er vi alle forenet med hverandre, og Jesu, hans Sønns, blod gjør oss rene fra all synd. 8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi åpent erkjenner at vi har gjort galt, er han trofast og rettferdig, gir oss tilgivelse for synder og renser oss fra all ondskap.
  • 2 Sam 12:13 : 13 Davids sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan svarte: Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
  • 2 Sam 24:10 : 10 Etter at folket var blitt talt, ble Davids hjerte urolig. David sa til Herren: Stor har min synd vært ved å gjøre dette; men nå, Herre, vær så snill å ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.
  • Esra 9:6-7 : 6 og sa: Å, min Gud, skam hindrer meg i å løfte blikket mot deg, min Gud: for våre synder har vokst høyere enn våre hoder, og vår ondskap har nådd opp til himmelen. 7 Fra våre forfedres dager til denne dag har vi vært store syndere; og for våre synder er vi og våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverdet, fengsling, tap av eiendeler og skam, slik som det er i dag.
  • Job 33:27 : 27 Han synger en sang og sier, Jeg gjorde feil, avvek fra den rette vei, men han ga meg ikke lønn for min synd.
  • Sal 51:3-4 : 3 For jeg er klar over min feil; min synd står alltid foran meg. 4 Mot deg, deg alene, har jeg gjort urett, og handlet ondt i dine øyne; så dine ord kan vise seg å være rettferdige, og du være uskyldig når du dømmer.