Verse 8

Hun har gjort det hun kunne. Hun har salvet kroppen min på forhånd til begravelsen.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Kor 8:12 : 12 For dersom det er et villig sinn, vil en mann ha Guds godkjenning i forhold til det han har, og ikke i forhold til det han ikke har.
  • 1 Krøn 28:2-3 : 2 Så reiste kong David seg og sa: Lytt til meg, mine brødre og mitt folk. Jeg ønsket å bygge et hus, et hvilested for Herrens paktsark, og en fotkrakk for vår Gud; og jeg hadde gjort klar materiale til byggingen. 3 Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utgytt blod.
  • 1 Krøn 29:1-9 : 1 Kong David sa til hele folket: Min sønn Salomo, den eneste utpekt av Gud, er fortsatt ung og uerfaren, og arbeidet er stort, for dette store huset er ikke for mennesker, men for Herren Gud. 2 Så langt jeg er i stand, har jeg gjort klart det som trengs til min Guds hus; gull til de ting som skal være av gull, sølv til de ting som skal være av sølv, bronse til bronsetingene, jern til tingene av jern, og tre til tingene av tre; beryller og omrammede juveler, og steiner i forskjellige farger til pynt; alle slags kostbare steiner og polerte bygge-steiner, så mye som trengs og mer. 3 Og fordi dette Guds hus ligger mitt hjerte nært, gir jeg fra mitt private lager av gull og sølv til min Guds hus, i tillegg til alt jeg har gjort klart for det hellige huset; 4 Selv tre tusen talenter av gull fra Ofir og syv tusen talenter av det beste sølv til plating av husets vegger; 5 Gull til gullingene, sølv til sølvgjenstandene, og til enhver slags arbeid som skal utføres av dyktige håndverkere. Hvem vil da i dag frivillig ofre seg til Herrens verk? 6 Da ga slektsoverhodene og høvdingene for Israels stammer, og tusenmannsførerne og hundremannsførerne, sammen med dem som styrte kongens arbeid, seg frivillig; 7 Og de ga til Herrens hus fem tusen talenter og ti tusen dariker av gull, ti tusen talenter av sølv, atten tusen talenter av bronse og hundre tusen talenter av jern. 8 Og de som hadde kostbare steiner, ga dem til lageret i Herrens hus, under omsorgen av Je'iel Gershonitten. 9 Da var folket glade fordi gavene deres ble gitt frivillig, for med et oppriktig hjerte ga de villig til Herren; og kong David var full av glede. 10 Så lovpriste David Herren foran hele folket; og David sa: Lovpris Herren, Israels Gud, vår far i all evighet. 11 Din er styrken og makten og æren, og herredømmet og æren, for alt i himmelen og på jorden er ditt; ditt er riket, Herre, og du er opphøyet som leder over alle. 12 Rikdom og ære kommer fra deg, og du er hersker over alt, og i din hånd er makt og styrke; det er i din makt å gjøre store ting og gi styrke til alle. 13 Så nå, vår Gud, gir vi deg lovprisning, og hedrer ditt navns herlighet. 14 Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi kan gi så frivillig på denne måten? for alt kommer fra deg, og det vi har gitt deg er ditt. 15 For vi, som alle våre fedre var, er som menn fra et fremmed land foran deg, som har funnet plass for en stund i landet; våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp om å fortsette. 16 O Herre vår Gud, alt dette lager, som vi har gjort klart for byggingen av et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd og er ditt. 17 Og jeg er bevisst, min Gud, at du gransker hjerter og finner glede i rettferdighet. For meg, med et oppriktig hjerte, har jeg gitt frivillig alle disse tingene; og jeg har med glede sett ditt folk som er her gi sine gaver frivillig til deg.
  • 2 Krøn 31:20-21 : 20 Dette gjorde Hiskia gjennom hele Juda; han gjorde det som var godt og rett og sant for Herrens Guds ansikt. 21 Og for alt han foretok seg, i forbindelse med arbeidet i Guds hus og hans lover og befalinger, søkte han råd fra Gud og gjorde det med alvorlig hensikt; og det gikk ham bra.
  • 2 Krøn 34:19-33 : 19 Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine i sorg. 20 Han ga ordre til Hilkia og til Akikam, sønn av Sjafan, og Abdon, sønn av Mika, og Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa, 21 Gå og søk råd fra Herren for meg og for de som er igjen i Israel og Juda, angående ordene i denne boken som har blitt funnet; for stor er Herrens vrede som er sluppet løs over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord eller gjort det som står skrevet i denne boken. 22 Så gikk Hilkia, og de som kongen hadde sendt, til kvinnen Huldah, profetinne, kona til Arkivvokteren Sjallum, sønn av Tokhat, sønn av Hasra, som bodde i Jerusalem, i den andre bydelen, og samtalte med henne om dette. 23 Hun sa til dem: Dette sier Herren, Israels Gud, Si til mannen som sendte dere til meg, 24 Dette er Herrens ord: Se, jeg vil bringe ondt over dette stedet og dets befolkning, ja, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de har lest for kongen av Juda; 25 fordi de har forlatt meg ved å brenne ofre til andre guder og hisset meg til vrede med sine handlinger; derfor er min vrede sluppet løs over dette stedet og kan ikke slukkes. 26 Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren: Dette sier Herren, Israels Gud: Fordi du har lyttet til mine ord, 27 og ditt hjerte var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette stedet og dets folk, og du gråt og viser tegn på sorg, har jeg hørt deg, sier Herren. 28 Se, jeg lar deg hvile hos dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se alt det onde jeg kommer til å sende over dette stedet og dets folk. Slik tok de denne beskjed tilbake til kongen. 29 Kongen sendte bud og samlet alle ledende menn i Juda og Jerusalem. 30 Kongen gikk opp til Herrens hus, sammen med folkene fra Juda og Jerusalem, prestene og levittene, hele folket, både små og store; og mens de var til stede, leste han for dem fra lovboken som var blitt oppdaget i Herrens hus. 31 Ved søylen stod kongen og avga et løfte for Herren om å følge Herrens vei og holde hans bud, forskrifter og lover av hele sitt hjerte og sjel, og for å oppfylle ordene i denne pakten som var skrevet i boken. 32 Han fikk hele folket i Jerusalem og Benjamin til å love å holde den. Og folket i Jerusalem holdt Herrens pakke, Gud til deres fedre. 33 Josjia fjernet alle avskyelige ting fra alle landene som tilhørte Israels barn, og han fikk alle i Israel til å tjene Herren deres Gud. Så lenge han levde, holdt de seg trofaste mot Herren, Gud til deres fedre.
  • Sal 110:3 : 3 Ditt folk stiller villig opp på din makts dag; som dugg om morgenen på de hellige fjell er din ungdoms hær.
  • Mark 15:42-16:1 : 42 Da det hadde blitt kveld, på grunn av forberedelsesdagen, som er dagen før sabbaten, 43 kom Josef fra Arimatea, en æresfull rådgiver som også selv ventet på Guds rike. Han våget seg inn til Pilatus og ba om Jesu kropp. 44 Pilatus undret seg over at han allerede var død og tilkalte høvedsmannen for å spørre om han var død lenge. 45 Da han fikk vite det fra høvedsmannen, tillot han Josef å ta liket. 46 Josef kjøpte et linslær og tok ham ned, svøpte ham i linslæret og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen. 47 Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt. 1 Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham.
  • Luk 23:53-24:3 : 53 Han tok den ned, svøpte den i et linklede og la den i en grav som var hugget ut i fjellet, hvor ingen hadde vært lagt. 54 Det var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg. 55 Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan hans kropp ble lagt der. 56 Så vendte de tilbake og forberedte krydder og salver. På sabbaten hvilte de i henhold til budet. 1 Men den første dagen i uken, ved daggry, kom de til stedet der hans kropp var blitt lagt, og tok med seg krydderiene de hadde gjort i stand. 2 Og de så at steinen var rullet bort. 3 Og de gikk inn, men Herrens Jesu kropp var ikke der.
  • Joh 12:7 : 7 Da sa Jesus: La henne være. Hun har spart denne oljen til min begravelsesdag.
  • Joh 19:32-42 : 32 Soldatene kom og knuste bena på den første og så på den andre som var korsfestet med Jesus. 33 Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, knuste de ikke hans ben. 34 Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks strømmet det ut blod og vann. 35 Og den som så det har vitnet (og hans vitnesbyrd er sant; han vet at han taler sant) for at dere skal tro. 36 Dette skjedde for at Skriften skulle oppfylles: Ingen av hans ben skal brytes. 37 Og igjen sier en annen skrift, De skal se på ham som de har gjennomboret. 38 Etter dette ba Josef fra Arimatea, som var Jesu disippel, men i hemmelighet av frykt for jødene, Pilatus om lov til å ta Jesu kropp bort; og Pilatus tillot det. Så kom han og tok bort kroppen hans. 39 Nikodemus kom også, han som først hadde kommet til Jesus om natten, med en blanding av myrra og aloë, om lag hundre pund. 40 De tok Jesu kropp og viklet den inn i linklær med de velduftende midlene, slik det er sedvane for jødene å legge den døde til hvile. 41 Nær stedet der han ble korsfestet var det en hage, og i hagen en ny grav der ingen ennå var lagt. 42 De la Jesus der fordi det var jødenes forberedelsesdag, og graven var nær.
  • 2 Kor 8:1-3 : 1 Og nå gir vi dere beskjed, brødre, om Guds nåde som har blitt gitt til menighetene i Makedonia; 2 Hvordan de, mens de gjennomgikk alle slags vanskeligheter og var i den største nød, med stor glede ga villig til andres behov. 3 For jeg vitner om at de etter evne, ja til og med mer enn de evnet, ga fra hjertets impuls,