Verse 8

Fra Efraims stamme, Hosjea, sønn av Nun.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 11:28 : 28 Da sa Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses siden sin ungdom, Min herre Moses, la dem stoppe med det.
  • 2 Mos 24:13 : 13 Da stod Moses og hans tjener Josva opp, og Moses gikk opp på Guds fjell.
  • 2 Mos 32:17 : 17 Da Josva hørte folkemassen rope, sa han til Moses: Det lyder som kampstøy i leiren.
  • 2 Mos 17:9-9 : 9 Og Moses sa til Josva: Velg ut menn og gå ut og kjemp mot Amalek. I morgen skal jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden. 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt, og kjempet mot Amalek; mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden. 11 Så lenge Moses holdt hånden løftet, vant Israel; men når han senket hånden, ble Amalek sterkere. 12 Da Moses sine hender ble trette, tok de en stein og satte den under ham, så han kunne sitte på den. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden. Slik holdt hans hender seg støtt til solnedgang. 13 Og Josva slo Amalek og hans folk med sverdets egg.
  • 4 Mos 13:16 : 16 Dette er navnene på de menn Moses sendte for å utforske landet. Og Moses gav Hosjea, sønn av Nun, navnet Josva.
  • 4 Mos 27:18-22 : 18 Og Herren sa til Moses: Ta Josva, sønn av Nun, en mann med ånd, og legg din hånd på ham; 19 Og før ham frem for Eleasar presten og hele folkeforsamlingen, og gi ham hans ordem foran deres øyne. 20 Og gi ham noe av din ære, slik at hele Israels folk er under hans myndighet. 21 Han skal stå foran Eleasar presten, som skal få veiledning for ham fra Herren ved hjelp av Urim: på hans ord skal de dra ut, og på hans ord skal de komme inn, han og hele Israels folk. 22 Så Moses gjorde som Herren hadde sagt: han tok Josva og satte ham foran Eleasar presten og hele folkeforsamlingen:
  • 5 Mos 31:7-8 : 7 Da kalte Moses til seg Josva, og foran hele Israel sa han til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i det landet som Herren ved sin ed lovet deres fedre å gi dem; ved din hjelp skal de ta det i eie. 8 Det er Herren som går foran deg; han vil være med deg, han vil ikke ta sin hjelp fra deg eller forlate deg. Frykt derfor ikke.
  • 5 Mos 31:14 : 14 På den tiden sa Herren til Moses: Dagen for din død er nær. Kall til deg Josva og kom til sammenkomstens telt, så jeg kan gi ham befalingene. Så gikk Moses og Josva til sammenkomstens telt.
  • 5 Mos 31:23 : 23 Så ga han Josva, sønn av Nun, befaling, og sa til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har lovet dem ved en ed; jeg vil være med deg.
  • 5 Mos 32:44 : 44 Så sa Moses alle ordene i denne sangen slik at folkene hørte, han og Hosea, Nuns sønn.
  • 5 Mos 34:9 : 9 Og Josva, Nuns sønn, var fylt med visdommens ånd; for Moses hadde lagt sine hender på ham. Og Israels barn hørte på ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
  • Jos 1:1-9 : 1 Etter Moses' død, Herrens tjener, kom Herrens ord til Josva, Nuns sønn, Moses' hjelper, og sa: 2 Moses, min tjener, er død. Nå skal du stå opp og gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i landet som jeg gir dem, Israels barn. 3 Hvert sted dere setter foten på, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses. 4 Fra ørkenen og dette Libanonfjellet, helt til den store elven, Eufrat, hele landet til hetittene, og til Storhavet i vest, skal være deres land. 5 Ingen vil kunne stå imot deg så lenge du lever. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg; jeg vil ikke ta bort min hjelp fra deg eller gi deg opp. 6 Vær modig og sterk, for du skal gi dette folket landet jeg med en ed lovet deres fedre. 7 Vær bare modig og svært sterk; pass på å følge hele loven som Moses, min tjener, påla deg, og ikke avvik fra den, så du kan lykkes i alt du gjør. 8 La denne lovens bok alltid være på dine lepper og i dine tanker dag og natt, så du nøyaktig følger alt som står skrevet. Da vil du ha framgang på din vei, og du vil lykkes. 9 Har jeg ikke gitt deg ordre? Vær modig og sterk; frykt ikke og bli ikke skremt, for Herren din Gud er med deg hvor enn du går.
  • Jos 1:16 : 16 Da svarte de Josva: Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
  • Jos 24:1-9 : 1 Da samlet Josva alle Israels stammer i Sikem; og han kalte på Israels eldste, høvdingene, dommerne og tilsynsmennene; og de trådte fram for Gud. 2 Og Josva sa til hele folket: Dette er ordene fra Herren, Israels Gud: I fortiden bodde deres fedre, Tara, far til Abraham, og Nahors far, på den andre siden av elven, og de tilba andre guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og ledet ham gjennom hele Kanaans land; jeg gjorde hans etterkommere tallrike, og gav ham Isak. 4 Og til Isak gav jeg Jakob og Esau; til Esau gav jeg Seir-fjellet som hans arv, mens Jakob og hans barn dro til Egypt. 5 Og jeg sendte Moses og Aron, og plaget Egypt med alle de tegn jeg gjorde blant dem; og etterpå førte jeg dere ut. 6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til Rødehavet; egypterne forfulgte deres fedre til Rødehavet med vogner og ryttere. 7 Og når de ropte, gjorde Herren det mørkt mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem, og de ble dekket av vannet; deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt; så bodde dere lenge i ødemarken. 8 Og jeg førte dere inn i amorittenes land på den andre siden av Jordan; og de gikk til krig mot dere, men jeg ga dem i deres hånd og dere tok landet; og jeg utryddet dem foran dere. 9 Deretter reiste Balak, Sippors sønn, moabittenes konge, seg for å føre krig mot Israel, og han kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere: 10 Men jeg lyttet ikke til Bileam, og han fortsatte å velsigne dere; og jeg holdt dere trygge fra ham. 11 Så gikk dere over Jordan og kom til Jeriko; og mennene i Jeriko kjempet mot dere, sammen med amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene; og jeg ga dem i deres hender. 12 Og jeg sendte vepsen foran dere, som drev de to amorittkongene bort foran dere, ikke med deres sverd eller bue. 13 Og jeg ga dere et land som dere ikke hadde arbeidet for, og byer som dere ikke hadde bygget, og nå bor dere i dem; og dere spiser av vinmarker og oliventrær som dere ikke hadde plantet. 14 Så nå, frykt Herren, og tjen ham med et helt hjerte; kast bort de gudene deres fedre tilba på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren. 15 Og dersom det synes ondt for dere å tjene Herren, velg i dag hvem dere vil ha som guder: enten de gudene deres fedre tjente på den andre siden av elven, eller gudene til amorittene i hvis land dere bor; men jeg og mitt hus vil tjene Herren. 16 Folket svarte: Aldri vil vi gi opp Herren for å tjene andre guder; 17 For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre ut av Egyptens land, ut fra trellehuset, og som gjorde alle disse store tegnene foran våre øyne, og som bevarte oss på alle våre vandringer og blant alle de folk vi møtte på vår vei; 18 Og Herren drev bort for oss alle folkeslagene, amorittene som bodde i landet; så vi vil tjene Herren, for han er vår Gud. 19 Da sa Josva til folket: Dere klarer ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud, en Gud som ikke vil dele sin ære; han vil ikke tåle deres overtredelser eller deres synder. 20 Hvis dere vender dere bort fra Herren og tjener fremmede guder, vil han vende seg mot dere og påføre dere ulykker etter at han har gjort dere godt. 21 Og folket sa til Josva: Nei! Vi vil tjene Herren. 22 Josva sa til folket: Dere er vitner mot dere selv om at dere har valgt å tjene Herren. Og de sa: Ja, vi er vitner. 23 Derfor, sa han, fjern de fremmede gudene som finnes blant dere, og vend deres hjerter til Herren, Israels Gud. 24 Og folket sa til Josva: Vi vil tjene Herren vår Gud, og vi vil lytte til hans røst. 25 Så inngikk Josva en pakt med folket den dagen, og satte dem en lov og en forskrift i Sikem. 26 Og Josva skrev disse ordene i boken med Guds lov; og han tok en stor stein og satte den opp der under det hellige treet i Herrens helligdom. 27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss; derfor skal den være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud. 28 Så lot Josva folket gå, hver mann til sin arv. 29 Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, da han var hundre og ti år gammel. 30 De gravla ham på hans arvelodd, i Timnat-Serah i Efraims fjellområde, nord for Gaas-fjellet. 31 Israel tjente Herren så lenge Josva levde og så lenge de eldste levde etter Josvas død, de som hadde sett alt det Herren hadde gjort for Israel. 32 Og Josefs bein, som Israels barn tok med opp fra Egypt, begravde de i Sikem, på det landområdet som Jakob kjøpte av Hamors, Sikems fars, barn, for hundre kesitter; det ble Josefs barns arv. 33 Så døde Eleasar, Arons sønn, og de gravla ham på høyden til hans sønn Pinehas som var gitt ham i Efraims fjellområde.