Verse 18

I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.

Other Translations

Referenced Verses

  • Apg 7:36 : 36 Denne mannen førte dem ut, idet han gjorde undre og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
  • 5 Mos 9:21-24 : 21 Jeg tok deres synd, kalven som dere hadde laget, og brente den med ild, og knuste den grundig til det var så fint som støv: og jeg kastet støvet av den i bekken som kom ned fra fjellet. 22 Ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede. 23 Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme. 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dag jeg kjente dere.
  • Neh 9:16-21 : 16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å adlyde, og glemte de undere du gjorde blant dem. I sin trass valgte de en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet; du forlot dem ikke. 18 Selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg ut av Egypt,' og gjorde forferdelige blasfemier. 19 Likevel i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vegret seg ikke å lede dem om dagen, ei heller ildstøtten om natten, for å lyse opp veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, og du holdt ikke din manna tilbake fra deres munn og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsynte du dem i ørkenen, og de manglet ikke noe; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
  • Sal 78:17-42 : 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, å gjøre opprør mot Den høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å be om mat etter sitt begjær. 19 Ja, de talte imot Gud. De sa: "Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, så vann strømmet ut, og bekker flommet over. Kan han også gi brød? Vil han sørge for kjøtt til sitt folk?" 21 Da Yahweh hørte dette, ble han vred. En ild ble tent mot Jakob, også mot Israel reiste hans vrede seg, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Likevel befalte han skyene over, og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne ned over dem til mat og ga dem himmelsbrød. 25 Menneskene spiste englenes brød. Han sendte dem mat i overflod. 26 Han lot østvinden blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han sørvinden. 27 Han lot også kjøtt regne ned på dem som støv; vingete fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i deres leir, rundt deres boliger. 29 Så spiste de og ble godt mette. Han ga dem det de ønsket. 30 De vendte ikke fra sitt begjær. Maten var enda i deres munn, 31 da Guds vrede steg mot dem, drepte noen av de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn. 32 Likevel syndet de fremdeles og trodde ikke på hans underfulle verk. 33 Derfor lot han deres dager forsvinne i tomhet, og deres år i frykt. 34 Når han slo dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud ivrig. 35 De kom i hu at Gud var deres klippe, Den høyeste Gud deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn og løy til ham med sin tunge. 37 For deres hjerte var ikke rett med ham, og de var ikke trofaste i hans pakt. 38 Men han, som er full av barmhjertighet, tilga synd og ødela dem ikke. Ja, mange ganger vendte han sin vrede bort og tente ikke hele sin vrede. 39 Han kom i hu at de bare var kjød, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De vendte om igjen og fristet Gud, og krenket Israels Hellige. 42 De husket ikke hans styrke, den dag han fridde dem ut fra fienden;
  • Sal 95:8-9 : 8 Gjør ikke hjertet hardt, som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen, 9 da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger. 10 I førti år var jeg vred på den slekt, og jeg sa: "Dette er et folk med villfarende hjerte. De har ikke kjent mine veier." 11 Derfor sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn i min hvile."
  • Sal 106:13-29 : 13 Men snart glemte de hans gjerninger. De ventet ikke på hans råd, 14 men ga etter for sine lyster i ørkenen, og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han ga dem deres ønske, men sendte tynnhet i deres sjel. 16 De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abirams følge. 18 En ild ble opptent blant dem. Flammen brant opp de onde. 19 De laget en kalv ved Horeb, og tilba et støpt bilde. 20 Så byttet de sin herlighet bort for et bilde av en okse som eter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 underfulle gjerninger i Hams land, og fryktinngytende ting ved Rødehavet. 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått fram for å vende hans vrede bort, så han ikke skulle ødelegge dem. 24 Ja, de foraktet det skjønne landet. De trodde ikke på hans ord, 25 men knurret i sine telt, og lyttet ikke til Herrens stemme. 26 Derfor sverget han til dem at han ville kaste dem om i ørkenen, 27 at han ville spre deres ætt blant folkeslagene, og spre dem i landene. 28 De sluttet seg også til Ba'al-Peor, og åt ofrene til de døde. 29 Slik vakte de hans vrede med sine gjerninger. En plage brøt ut blant dem.
  • Esek 20:10-17 : 10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og tok dem med ut i ørkenen. 11 Jeg ga dem mine forskrifter, og viste dem mine lover, som et menneske kan leve etter hvis han holder dem. 12 Dessuten ga jeg dem mine sabbater som et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, som et menneske kan leve etter hvis han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem. 14 Men jeg handlet for mitt navn skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget blant de nasjonene, i hvis påsyn jeg førte dem ut. 15 Dessuten svor jeg til dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, som er alle lands herlighet; 16 fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine forskrifter, og vanhelliget mine sabbater: for deres hjerte fulgte etter deres avguder. 17 Likevel sparte jeg dem for mine øyne, og jeg ødela dem ikke, og jeg gjorde ikke fullstendig slutt på dem i ørkenen.
  • Amos 5:25-26 : 25 «Brakte dere ofre og gaver til meg i ørkenen i førti år, Israels hus? 26 Ja, dere bar med dere teltet til deres konge og Sakkut, deres avbildning, stjernen til deres gud, som dere laget til dere selv.
  • Apg 7:39-43 : 39 Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham, og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt, 40 og sa til Aron: 'Lag oss guder som skal gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egyptens land, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.' 41 De lagde en kalv i de dager, brakte et offer til avguden, og gledet seg over det de hadde laget med sine hender. 42 Men Gud vendte seg bort og overgav dem til å tjene himmelens hærskarer, som det står skrevet i profetenes bok: 'Brakte dere meg noen gang ofre og gaver i de førti årene i ørkenen, Israels hus? 43 Dere bar med dere Molochs telt, stjernen av deres gud Refan, bildene dere laget for å tilbe dem. Jeg vil føre dere bort bortenfor Babylon.'
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet; 2 og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet; 3 og alle spiste den samme åndelige mat; 4 og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus. 5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen. 6 Disse hendelsene er eksempler for oss, for at vi ikke skal begjære onde ting, slik som de begjærte. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem var. Som det står skrevet: "Folket satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg opp for å leke." 8 La oss heller ikke drive utukt, slik noen av dem gjorde, og på én dag falt tre og tyve tusen. 9 La oss heller ikke friste Herren, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slangene. 10 Klag heller ikke, slik noen av dem klaget, og ble ødelagt av ødeleggeren.
  • Hebr 3:7-9 : 7 Derfor, slik Den Hellige Ånd sier, "I dag, om dere hører hans røst, 8 forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen, 9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år. 10 Derfor var jeg misfornøyd med den generasjon, og sa: 'De farer alltid vill i sitt hjerte, men de kjente ikke mine veier;'
  • Hebr 3:16-19 : 16 For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses? 17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen? 18 Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige? 19 Vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 2 Mos 16:2 : 2 Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen;
  • 2 Mos 16:35 : 35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaan.
  • 4 Mos 14:22 : 22 fordi alle disse menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg disse ti ganger og ikke hørt min røst,
  • 4 Mos 14:33-34 : 33 Deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære med seg deres utroskap, inntil deres lik er borte i ørkenen. 34 Etter antallet av de dager dere speidet ut landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger, førti år, et år for hver dag, og dere skal få kjenne min motstand.
  • 5 Mos 1:31 : 31 og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.