Verse 17

Gud, dette folkets Gud, utvalgte våre fedre. Han opphøyde folket mens de bodde som fremmede i landet Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

Other Translations

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Denne folkets Gud, Israel, valgte våre fedre og opphøyet folket da de bodde som fremmede i Egyptens land, og med en høy arm førte han dem ut derfra.

  • NT, oversatt fra gresk

    Guden for dette folket Israel valgte våre fedre, og opphøyet folket mens de bodde som fremmede i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • Norsk King James

    Israels folks Gud utvalgte våre fedre og hevet folket mens de bodde som fremmede i Egyptens land, og med en høy hånd førte han dem ut derfra.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    «Israels folk sin Gud utvalgte våre forfedre og opphøyde folket da de bodde som innflyttere i Egypt, og førte dem ut derfra med løftet arm.»

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Israels folks Gud utvalgte våre fedre, og lot folket bli stort da de bodde som fremmede i Egyptens land, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyde folket under deres opphold i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de bodde som fremmede i Egypt, og med sterk arm førte han dem ut derfra.

  • o3-mini KJV Norsk

    Israels folks Gud valgte våre fedre og opphøyde dem da de var fremmede i Egypt, og med en mektig arm førte han dem ut derfra.

  • gpt4.5-preview

    Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de levde som fremmede i Egyptlandet, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de levde som fremmede i Egyptlandet, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Israels Gud utvalgte våre fedre og opphøyde folket under deres opphold i Egypt. Han førte dem ut derfra med løftet arm.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The God of this people Israel chose our ancestors, and He made the people prosper during their stay in Egypt. With an uplifted arm, He led them out of it.

  • biblecontext

    { "verseID": "Acts.13.17", "source": "Ὁ Θεὸς τοῦ λαοῦ τούτου Ἰσραὴλ ἐξελέξατο τοὺς πατέρας ἡμῶν, καὶ τὸν λαὸν ὕψωσεν ἐν τῇ παροικίᾳ ἐν γῇ Αἰγύπτῳ, καὶ μετὰ βραχίονος ὑψηλοῦ ἐξήγαγεν αὐτοὺς ἐξ αὐτῆς.", "text": "The *Theos* of the *laou* *toutou* *Israēl* *exelexato* the *pateras* of us, and the *laon* *hypsōsen* in the *paroikia* in *gē* *Aigyptō*, and with *brachionos* *hypsēlou* *exēgagen* them out of it.", "grammar": { "*Theos*": "nominative, masculine, singular - God", "*laou*": "genitive, masculine, singular - of people", "*toutou*": "genitive, masculine, singular - of this", "*Israēl*": "genitive, masculine, singular - of Israel", "*exelexato*": "aorist middle indicative, 3rd person singular - chose", "*pateras*": "accusative, masculine, plural - fathers", "*hēmōn*": "genitive, plural - of us", "*laon*": "accusative, masculine, singular - people", "*hypsōsen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - exalted", "*paroikia*": "dative, feminine, singular - sojourn/dwelling", "*gē*": "dative, feminine, singular - land", "*Aigyptō*": "dative, feminine, singular - Egypt", "*meta*": "preposition - with", "*brachionos*": "genitive, masculine, singular - of arm", "*hypsēlou*": "genitive, masculine, singular - of high/uplifted", "*exēgagen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - led out", "*autous*": "accusative, masculine, plural - them", "*ex*": "preposition - out of", "*autēs*": "genitive, feminine, singular - of it" }, "variants": { "*Theos*": "God/deity", "*laou*": "people/nation", "*toutou*": "this/this one", "*exelexato*": "chose/selected/elected", "*pateras*": "fathers/ancestors", "*hypsōsen*": "exalted/raised up/made great", "*paroikia*": "sojourn/temporary dwelling/residence as foreigners", "*gē*": "land/earth/ground", "*brachionos*": "arm/power/strength", "*hypsēlou*": "high/uplifted/exalted", "*exēgagen*": "led out/brought out" } }

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Israels Gud utvalgte våre fedre. Han opphøyde folket da de bodde som fremmede i Egypt og førte dem ut derfra med løftet arm.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Dette Folks, Israels, Gud udvalgte vore Fædre og ophøiede Folket, der de boede som Udlændinge i Ægypti Land, og førte dem derfra med en høi Arm.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they dwelt as strangers in the land of Egypt, and with an high arm brought he them out of it.

  • KJV 1769 norsk

    Israels folkets Gud valgte ut våre fedre og lot folket vokse mens de bodde som fremmede i Egypt. Med utstrakt arm førte han dem ut derfra.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they lived as strangers in the land of Egypt, and with an uplifted arm he brought them out of it.

  • King James Version 1611 (Original)

    The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they dwelt as strangers in the land of Egypt, and with an high arm brought he them out of it.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Israels folk sin Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket under deres opphold i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Israels folkets Gud valgte våre fedre og opphøyet folket under oppholdet i Egypt, og med kraftig hånd førte han dem ut derfra.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Israels Gud utvalgte våre fedre, og han opphøyde folket da de bodde i Egypt, og med løftet hånd førte han dem ut derfra.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    The God of this people chose oure fathers and exalted the people whe they dwelt as straugers in ye londe of Egypt and with a mighty arme brought them oute of i

  • Coverdale Bible (1535)

    The God of this people chose oure fathers, and exalted the people, whan they were straungers in the lode of Egipte, and with a mightie arme broughte he them out of it.

  • Geneva Bible (1560)

    The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they dwelt in the land of Egypt, and with an high arme brought them out thereof.

  • Bishops' Bible (1568)

    The God of this people of Israel, chose our fathers, & exalted the people, when they dwelt as straungers in the lande of Egypt, and with an hye arme brought he them out of it.

  • Authorized King James Version (1611)

    The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they dwelt as strangers in the land of Egypt, and with an high arm brought he them out of it.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    the God of this people Israel did choose our fathers, and the people He did exalt in their sojourning in the land of Egypt, and with an high arm did He bring them out of it;

  • American Standard Version (1901)

    The God of this people Israel chose our fathers, and exalted the people when they sojourned in the land of Egypt, and with a high arm led he them forth out of it.

  • Bible in Basic English (1941)

    The God of this people Israel made selection of our fathers, lifting the people up from their low condition when they were living in the land of Egypt, and with a strong arm took them out of it.

  • World English Bible (2000)

    The God of this people chose our fathers, and exalted the people when they stayed as aliens in the land of Egypt, and with an uplifted arm, he led them out of it.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The God of this people Israel chose our ancestors and made the people great during their stay as foreigners in the country of Egypt, and with uplifted arm he led them out of it.

Referenced Verses

  • 5 Mos 7:6-8 : 6 For du er et hellig folk for Herren din Gud: Herren din Gud har utvalgt deg til å være et folk som tilhører ham, over alle folkene som er på jordens overflate. 7 Herren satte ikke sin kjærlighet til deg, heller ikke utvalgte han deg fordi dere var flere enn noe annet folk; for dere var de få av alle folk; 8 men fordi Herren elsker dere, og fordi han ville holde den ed han sverget til deres fedre, førte Herren deg ut med sterk hånd og løste deg fra slavehuset, fra hånden til Farao, kongen av Egypt.
  • Sal 105:23-24 : 23 Israel kom også til Egypt. Jakob bodde i Hams land. 24 Han økte sitt folk stort, og gjorde dem mektigere enn deres motstandere.
  • Sal 105:26-39 : 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde utvalgt. 27 De gjorde mirakler blant dem, og undere i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt. De gjorde ikke opprør mot hans ord. 29 Han gjorde vannet deres til blod, og drepte fiskene deres. 30 Deres land krydde av frosker, også i kamrene til deres konger. 31 Han talte, og fluesvermer kom, og lus i alle deres områder. 32 Han ga dem hagl for regn, med lyn i deres land. 33 Han slo deres vinstokker og også deres fikentrær, og knuste trærne i deres land. 34 Han talte, og gresshoppene kom, og gresshopper uten tall, 35 Ate opp hver plante i deres land, og spiste opp frukten av deres jorder. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, den første modenhet av all deres manndom. 37 Han førte dem ut med sølv og gull. Det var ingen skrøpelig blant hans stammer. 38 Egypt gledet seg da de dro bort, for frykt for dem hadde falt over dem. 39 Han bredte en sky som dekke, ild til å gi lys om natten.
  • Sal 105:42-43 : 42 For han husket sitt hellige ord, og Abraham, sin tjener. 43 Han førte sitt folk frem med glede, sine utvalgte med jubel.
  • Sal 106:7-9 : 7 Våre fedre forstod ikke dine under i Egypt. De husket ikke din kjærlighet i fullt monn, men var opprørske ved sjøen, selv ved Rødehavet. 8 Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin mektige kraft kjent. 9 Han truet også Rødehavet, og det tørket opp; så han førte dem gjennom dypet, som gjennom en ørken. 10 Han frelste dem fra hånden til den som hatet dem, og forløste dem fra fiendens hånd. 11 Vannene dekket deres motstandere. Det var ikke en av dem igjen.
  • Sal 114:1-8 : 1 Da Israel gikk ut av Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed språk; 2 Juda ble hans helligdom, Israel hans rike. 3 Havet så det og flyktet. Jordan trakk seg tilbake. 4 Fjellene hoppet som værer, de små haugene som lam. 5 Hva var det med deg, hav, at du flyktet? Jordan, at du vendte tilbake? 6 Dere fjell, at dere hoppet som værer; dere små hauger, som lam? 7 Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn, 8 han som gjorde klippen til en vannkilde, flinten til en kilde med vann.
  • Sal 135:4 : 4 For Herren har utvalgt Jakob for seg selv; Israel til sin eiendom.
  • Sal 135:8-9 : 8 Han som slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr; 9 Han som sendte tegn og under blant dere, Egypt, mot farao og alle hans tjenere; 10 Han som slo mange folkeslag, og drepte mektige konger,
  • Sal 136:10-15 : 10 Han som slo de førstefødte i Egypt, for hans kjærlighet varer evig. 11 Og førte Israel ut fra dem, for hans kjærlighet varer evig. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm, for hans kjærlighet varer evig. 13 Han som delte Rødehavet i to, for hans kjærlighet varer evig. 14 Og lot Israel gå tvers igjennom, for hans kjærlighet varer evig. 15 Men styrtet Farao og hans hær i Rødehavet, for hans kjærlighet varer evig.
  • Jes 41:8-9 : 8 Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, Abrahams venns ætt, 9 du som jeg har grepet fatt i fra jordens ender, og kalt fra dets hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort;
  • Jes 44:1 : 1 Men nå hør, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
  • Jes 63:9-9 : 9 I all deres nød var han i nød, og hans nærværs engel frelste dem; i sin kjærlighet og medlidenhet gjenløste han dem, og han bar dem og løftet dem alle de gamle dager. 10 Men de var gjenstridige og bedrøvet hans hellige Ånd, derfor ble han deres fiende og kjempet selv mot dem. 11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet sammen med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd i deres midte? 12 som lot sin herlige arm gå ved Moses' høyre hånd? som delte vannene foran dem for å skape seg et evig navn? 13 som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, uten at de snublet? 14 Som kveg som går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem finne hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
  • Jer 32:20-21 : 20 som viste tegn og under i Egypt, selv til denne dag, både i Israel og blant mennesker, og gjorde deg et navn, som det er i dag; 21 og førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med en sterk hånd, med en utstrakt arm og med stor frykt;
  • Jer 33:24-26 : 24 Betrakter du ikke hva dette folket har sagt, de to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet dem? Slik forakter de mitt folk, så de ikke lenger er et folk for dem. 25 Så sier Herren: Hvis min pakt med dag og natt svikter, hvis jeg ikke har fastsatt himmelens og jordens lover; 26 da skal jeg også forkaste Jakobs og Davids avkom, så jeg ikke vil ta noe av hans avkom til å være herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs avkom: for jeg vil føre deres fangenskap tilbake og være barmhjertig mot dem.
  • Amos 2:10 : 10 Også førte jeg dere opp fra landet Egypt, og ledet dere førti år i ørkenen, for å ta amoritternes land i eie.
  • Mika 6:4 : 4 For jeg førte dere opp fra landet Egypt, og løskjøpte dere fra slavehuset. Jeg sendte Moses, Aron og Miriam foran dere.
  • Mika 7:15-16 : 15 'Som i de dager da du kom ut av Egypts land, vil jeg vise dem underfulle ting.' 16 Folkeslagene skal se og skamme seg over alt sitt makt. De skal legge hånden på munnen. Deres ører skal bli døve.
  • Apg 7:2-9 : 2 Han sa: "Brødre og fedre, lytt. Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bodde i Karan, 3 og sa til ham: 'Dra ut av ditt land og fra din slekt, og kom til et land jeg vil vise deg.' 4 Da dro han ut fra Kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Derfra, etter at hans far var død, førte Gud ham til dette landet hvor dere nå bor. 5 Han ga ham ingen eiendom her, ikke engang nok til å sette foten på. Men han lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere, selv om han ennå ikke hadde barn. 6 Gud talte slik: at hans etterkommere ville bo som fremmede i et land tilhørende andre, og at de ville bli undertrykt og mishandlet i fire hundre år. 7 'Den nasjonen de skal være treller for, vil jeg dømme,' sa Gud, 'og deretter skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.' 8 Han ga ham omskjærelsens pakt. Så ble Abraham far til Isak og omskåret ham den åttende dagen. Isak ble far til Jakob, og Jakob ble far til de tolv patriarkene. 9 Patriarkene ble sjalu på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham, 10 og reddet ham ut av alle hans trengsler, og ga ham gunst og visdom foran Farao, kongen av Egypt. Han gjorde ham til hersker over Egypt og hele hans hus. 11 Nå kom det hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød. Våre fedre fant ingen mat. 12 Men da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit første gang. 13 Andre gang ble Josef kjent for sine brødre, og Josefs slektskap ble gjort kjent for Farao. 14 Josef sendte og tilkalte Jakob, sin far, og alle sine slektninger, i alt syttifem personer. 15 Jakob dro ned til Egypt, og han døde der, han selv og våre fedre. 16 De ble ført tilbake til Sikem og lagt i graven som Abraham hadde kjøpt for en sum penger fra Hamors barn i Sikem. 17 Men etter hvert som tiden for løftet nærmet seg, det som Gud hadde sverget til Abraham, vokste folket og økte i mengde i Egypt, 18 inntil det sto fram en annen konge, som ikke kjente Josef. 19 Den samme utnyttet vår slekt og mishandlet våre fedre, og tvang dem til å kaste ut sine spedbarn, så de ikke skulle bli i live. 20 På den tiden ble Moses født, og han var meget vakker. Han ble oppfostret tre måneder i sin fars hus. 21 Da han ble kastet ut, tok Faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn. 22 Moses ble opplært i all egypternes visdom. Han var mektig i ord og handling. 23 Men da han var førti år, kom det i hans hjerte å besøke sine brødre, Israels barn. 24 Han så en av dem lide urett, forsvarte ham og hevnet ham som ble undertrykt ved å slå egypteren. 25 Han trodde at hans brødre forsto at Gud ved hans hånd ville gi dem redning; men de forsto det ikke. 26 Dagen etter viste han seg for dem mens de sloss, og oppmuntret dem til å slutte fred, og sa: 'Menn, dere er brødre. Hvorfor gjør dere hverandre urett?' 27 Men han som gjorde sin neste urett, skjøv ham bort og sa: 'Hvem har satt deg som hersker og dommer over oss? 28 Vil du drepe meg som du drepte egypteren i går?' 29 Ved dette ordet flyktet Moses og ble fremmed i landet Midjan, hvor han ble far til to sønner. 30 Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinaifjellet i en brennende busk. 31 Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se, kom Herrens røst til ham: 32 'Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud.' Moses skjelvet og våget ikke å se. 33 Herren sa til ham: 'Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn. 34 Jeg har sett mitt folks lidelse i Egypt, og jeg har hørt deres jamring. Jeg har steget ned for å befri dem. Nå kom, jeg vil sende deg til Egypt.' 35 Denne Moses, som de nektet ved å si: 'Hvem har satt deg som hersker og dommer?'—ham sendte Gud som både hersker og befrier ved en engel som viste seg i busken. 36 Denne mannen førte dem ut, idet han gjorde undre og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år. 37 Dette er Moses, som sa til Israels barn: 'Herren vår Gud vil oppreise en profet lik meg for dere fra deres brødre; ham skal dere høre.' 38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og med våre fedre, som mottok livets ord å gi oss. 39 Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham, og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt, 40 og sa til Aron: 'Lag oss guder som skal gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egyptens land, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.' 41 De lagde en kalv i de dager, brakte et offer til avguden, og gledet seg over det de hadde laget med sine hender. 42 Men Gud vendte seg bort og overgav dem til å tjene himmelens hærskarer, som det står skrevet i profetenes bok: 'Brakte dere meg noen gang ofre og gaver i de førti årene i ørkenen, Israels hus? 43 Dere bar med dere Molochs telt, stjernen av deres gud Refan, bildene dere laget for å tilbe dem. Jeg vil føre dere bort bortenfor Babylon.' 44 Våre fedre hadde vitnesbyrdets telt i ørkenen, som han som talte til Moses bød å lage etter det mønsteret han hadde sett. 45 Dette hentet også våre fedre, med Josva som førte det inn da de tok landene i eie fra de nasjonene Gud fordrev foran dem, inntil Davids tid, 46 som fant nåde for Gud og ønsket å finne et bosted for Jakobs Gud. 47 Men det var Salomo som bygde ham et hus. 48 Men Den Høyeste bor ikke i templer gjort med hender, som profeten sier: 49 Himmelen er min trone, og jorden en fotskammel for mine føtter. Hva slags hus vil dere bygge for meg?' sier Herren, 'eller hvor er stedet for min hvile? 50 Har ikke min hånd laget alt dette?' 51 Tverrnakker og uomskårne på hjerte og ører, dere står alltid imot Den Hellige Ånd! Som fedrene deres gjorde, gjør dere også. 52 Hvilken av profetene har ikke fedrene deres forfulgt? De drepte dem som forutsa Den Rettferdiges komme, og nå har dere blitt forrædere og mordere av ham. 53 Dere har mottatt loven, gitt ved engler, men har ikke holdt den!"
  • 1 Pet 2:9 : 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere ut av mørket til sitt underfulle lys.
  • 5 Mos 7:19 : 19 de store prøvelsene som dine øyne så, og tegnene, undrene, den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren din Gud førte deg ut med: slik skal Herren din Gud gjøre med alle de folkene som du frykter.
  • 5 Mos 9:5 : 5 Ikke for din rettferdighet eller for hjertets oppriktighet går du inn for å ta deres land; men for disse nasjonenes ondskap driver Herren deres Gud dem ut foran dere, og for å stadfeste ordet som Herren sverget til fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob.
  • 5 Mos 10:22 : 22 Dine fedre dro ned til Egypt med sytti personer; og nå har Herren din Gud gjort deg like tallrik som himmelens stjerner.
  • 5 Mos 14:2 : 2 For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har utvalgt deg til å være et folk til sin eiendom, over alle folkene som er på jordens overflate.
  • 1 Sam 4:8 : 8 Ve oss! Hvem skal redde oss fra hendene til disse mektige gudene? Dette er gudene som slo egypterne med alle slags plager i ørkenen.
  • Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren Gud, som utvalgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast mot deg og inngikk en pakt med ham om å gi landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene til hans etterkommere. Du har oppfylt dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres lidelse i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Og du skapte deg et navn som varer til denne dag. 11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå tørrskodd gjennom det; men de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de mektige vannmassene. 12 Du ledet dem med en skystøtte om dagen og med en ildstøtte om natten, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
  • Sal 77:13-20 : 13 Din vei, Gud, er i helligdommen. Hvilken gud er stor som Gud? 14 Du er Gud som gjør underverk. Du har gjort din styrke kjent blant folkene. 15 Du har forløst ditt folk med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela. 16 Vannene så deg, Gud. Vannene så deg, og de vred seg. Dypten rykket også i sammen. 17 Skyene øste vann. Himmelen braket med torden. Dine piler lynet omkring. 18 Lyden av din torden var i virvelvinden. Lyntordnene lyste opp verden. Jorden skalv og ristet. 19 Din vei gikk gjennom sjøen; dine stier gjennom store vann. Dine fotspor ble ikke kjent. 20 Du ledet ditt folk som en flokk, ved hånden til Moses og Aron.
  • Sal 78:12-13 : 12 Han gjorde underfulle ting for deres fedres øyne, i Egypts land, på markene i Zoan. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; han fikk vannet til å stå som en vegg.
  • Sal 78:42-53 : 42 De husket ikke hans styrke, den dag han fridde dem ut fra fienden; 43 hvordan han satte sine tegn i Egypt, sine undre på markene i Zoan, 44 forvandlet deres elver til blod, og deres bekker, så de ikke kunne drikke. 45 Han sendte fluesvermer blant dem som fortærte dem; og frosker som ødela dem. 46 Han ga deres avlinger til gresshopperne, og deres arbeid til gresshoppesvermen. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres buskap også til hagl, og deres flokker til lyn. 49 Han kastet over dem sin vredes heftighet, sinne, harme og trengsel, og sendte onde engler blant dem. 50 Han gjorde en sti for sin vrede. Han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pest. 51 Og slo alle de førstefødte i Egypt, de første av deres krefter i Hams telt. 52 Men han førte sitt eget folk ut som sauer og ledet dem som en flokk i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.
  • Sal 105:6-9 : 6 Dere, Abrahams ætt, hans tjener, dere, Jakobs barn, hans utvalgte. 7 Han er Herren, vår Gud. Hans dommer er på hele jorden. 8 Han har husket sin pakt for alltid, ordet han bød for tusen generasjoner, 9 Pakten han gjorde med Abraham, sin ed til Isak, 10 Og bekreftet den til Jakob som en forordning; til Israel som en evig pakt, 11 Sier: "Til deg vil jeg gi Kanaans land, arven som lotten deres." 12 Da de var bare få i antall, ja, meget få, og fremmede i det.
  • 1 Mos 12:1-3 : 1 Nå sa Herren til Abram: "Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg." 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli en velsignelse. 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og jeg vil forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet."
  • 1 Mos 17:7-8 : 7 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og dine etterkommere gjennom deres generasjoner som en evig pakt, til å være en Gud for deg og for dine etterkommere. 8 Jeg vil gi deg og dine etterkommere det landet du reiser i, hele Kanaan, som en evig eiendom. Jeg vil være deres Gud.»
  • 2 Mos 1:7-9 : 7 Israels barn var fruktbare, de økte sterkt i antall og ble meget mektige; og landet ble fylt av dem. 8 Det kom en ny konge over Egypt, som ikke kjente Josef. 9 Han sa til sitt folk: «Se, Israels barns folk er flere og sterkere enn vi.
  • 2 Mos 6:1-9 : 1 Herren sa til Moses: "Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. For med en mektig hånd skal han la dem dra, og med en mektig hånd skal han drive dem ut av sitt land." 2 Gud talte til Moses og sa til ham: "Jeg er Herren; 3 jeg åpenbarte meg for Abraham, Isak og Jakob som Gud den Allmektige, men ved mitt navn, Herren, var jeg ikke kjent for dem. 4 Jeg har også opprettet min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, landet der de levde som fremmede. 5 Jeg har hørt israelittenes klager, dem som egypterne holder i slaveri, og jeg har husket min pakt. 6 Derfor skal du si til israelittene: 'Jeg er Herren, og jeg vil føre dere ut fra egypternes byrder og fri dere fra slaveriet. Jeg vil forløse dere med utstrakt arm og med store domshandlinger. 7 Jeg vil ta dere til meg som mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som fører dere ut fra egypternes byrder. 8 Jeg vil føre dere til det landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.'" 9 Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på Moses av motløshet og hardt slaveri. 10 Herren talte til Moses og sa, 11 "Gå inn og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av sitt land." 12 Moses svarte Herren: "Se, israelittene har ikke hørt på meg. Hvordan skal da farao høre på meg, som ikke har veltalende lepper?" 13 Herren talte til Moses og Aron og ga dem et oppdrag for israelittene og for farao, kongen av Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt. 14 Dette er overhodene for deres familier. Reubens, Israels førstefødtes, sønner var Hanoch og Pallu, Hesron og Karmi. Dette er Reubens familier.
  • 2 Mos 13:14 : 14 Når din sønn spør deg i fremtiden: 'Hva betyr dette?' skal du si til ham: 'Med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt, fra trellhuset;
  • 2 Mos 13:16 : 16 Det skal være som et tegn på din hånd og som en påminnelse mellom dine øyne: for med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt."
  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: "Jeg vil synge for Herren, for han har seiret stort: Hesten og rytteren kastet han i havet. 2 Herren er min styrke og lovsang, han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en stridsmann. Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte kapteiner druknet i Rødehavet. 5 Dypet dekket dem. De sank ned i dypet som en stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft, din høyre hånd, Herre, knuser fienden i stykker. 7 I din opphøyede storhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, den fortærer dem som halm. 8 Ved din neses ånde hopet vannene seg opp. Flommene stod opp som en haug. Dypet stivnet midt i havet. 9 Fienden sa: 'Jeg vil forfølge, jeg vil nå dem igjen, jeg vil dele byttet. Min lyst skal bli tilfredsstilt på dem. Jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem.' 10 Du blåste med din vind, og sjøen dekket dem. De sank som bly i de mektige vannene. 11 Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktet i lovsanger, som gjør under? 12 Du strakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem. 13 I din godhet ledet du folket som du har forløst. Du har ført dem med din styrke til din hellige bolig. 14 Folkene hørte det og rystet. Gru grep innbyggerne i Filistia. 15 Da ble Edoms høvdinger forvirret. Skjelving grep Moabs mektige menn. Alle Kanaans innbyggere smeltet bort. 16 Frykt og redsel falt over dem. Ved din arms storhet ble de tause som stein, til folket ditt gikk forbi, Herre, til folket du hadde kjøpt, gikk forbi. 17 Du skal føre dem inn og plante dem på fjellet av din arv, det stedet, Herre, som du har gjort til din bolig; helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal herske for evig og alltid." 19 For Faraos hester, med sine vogner og ryttere, dro ned i havet, og Herren førte vannene i havet tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet. 20 Miriam, profetinnen, Aarons søster, tok en tamburin i hånden; og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og danser. 21 Miriam svarte dem: "Syng for Herren, for han har seiret stort: Hesten og rytteren kastet han i havet."
  • 2 Mos 18:11 : 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder fordi de handlet hovmodig mot dem".
  • 5 Mos 4:20 : 20 Men Herren har tatt dere ut og hentet dere fra jernets smelteovn, fra Egypt, for å bli hans arvefolk, som dere er i dag.
  • 5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud noensinne forsøkt å ta seg et folk fra midt i et annet folk gjennom prøvelser, tegn og under, gjennom krig og med mektig hånd og utstrakt arm og med store skremsler, slik Herren din Gud gjorde for deg i Egypt for dine øyne?
  • 5 Mos 4:37 : 37 Fordi han elsket dine fedre, valgte han deres etterkommere etter dem, og han førte deg ut med sin nærværskraft og med sin store styrke av Egypt;