Verse 1

I det tjuefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, på samme dag var Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Det var i det tjuefemte året av vår landsforvisning, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter erobringen av byen. På akkurat denne dagen kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen ble rammet, kom Herrens hånd over meg på den samme dagen, og førte meg dit.

• Norsk King James

  I det tjuefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, kom Herrens hånd over meg og førte meg dit.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  I det tjuefemte året etter at vi ble bortført, i årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, var Herrens hånd over meg og førte meg dit.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  I det tjuefemte året etter vår bortføring, på begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt beleiret, på denne samme dagen, var Herrens hånd over meg, og Han førte meg dit.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen var slått, kom Herrens hånd over meg på den samme dagen, og førte meg dit.

• o3-mini KJV Norsk

  I det tjuvefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble rammet, ble jeg på den samme dagen grepet av HERRENS hånd og ført dit.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen var slått, kom Herrens hånd over meg på den samme dagen, og førte meg dit.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  I det tjuefemte året av vår eksil, ved årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen ble slått, ble Herrens hånd lagt på meg, og han førte meg dit.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  In the twenty-fifth year of our exile, at the beginning of the year, on the tenth day of the month, in the fourteenth year after the city was struck, on that very day, the hand of the LORD was upon me, and He brought me there.

• biblecontext

  { "verseID": "Ezekiel.40.1", "source": "בְּעֶשְׂרִ֣ים וְחָמֵ֣שׁ שָׁנָ֣ה לְ֠גָלוּתֵנוּ בְּרֹ֨אשׁ הַשָּׁנָ֜ה בֶּעָשׂ֣וֹר לַחֹ֗דֶשׁ בְּאַרְבַּ֤ע עֶשְׂרֵה֙ שָׁנָ֔ה אַחַ֕ר אֲשֶׁ֥ר הֻכְּתָ֖ה הָעִ֑יר בְּעֶ֣צֶם ׀ הַיּ֣וֹם הַזֶּ֗ה הָיְתָ֤ה עָלַי֙ יַד־יְהוָ֔ה וַיָּבֵ֥א אֹתִ֖י שָֽׁמָּה׃", "text": "In *ʿesrîm* and *ḥāmēš* *šānâ* to *gālûtēnû* in *rōʾš* the *šānâ* in *ʿāśôr* to *ḥōdeš* in *ʾarbaʿ* *ʿeśrê* *šānâ* after which *hukkətâ* the *ʿîr* in *ʿeṣem* the *yôm* the *zeh* *hāyətâ* upon me *yad*-*YHWH* and *yābēʾ* me *šāmmâ*.", "grammar": { "*ʿesrîm*": "cardinal number - twenty", "*ḥāmēš*": "cardinal number - five", "*šānâ*": "noun, feminine, singular - year", "*gālûtēnû*": "noun with 1st person plural suffix - our exile", "*rōʾš*": "noun, masculine, singular construct - head/beginning of", "*ʿāśôr*": "ordinal number - tenth", "*ḥōdeš*": "noun, masculine, singular - month", "*ʾarbaʿ*": "cardinal number - four", "*ʿeśrê*": "cardinal number - ten", "*hukkətâ*": "verb, Hophal perfect, 3rd person feminine singular - was struck/smitten", "*ʿîr*": "noun, feminine, singular - city", "*ʿeṣem*": "noun, masculine, singular construct - bone/substance/self", "*yôm*": "noun, masculine, singular - day", "*zeh*": "demonstrative pronoun - this", "*hāyətâ*": "verb, Qal perfect, 3rd person feminine singular - was/became", "*yad*": "noun, feminine, singular construct - hand", "*YHWH*": "proper name - the LORD/Yahweh", "*yābēʾ*": "verb, Hiphil imperfect with waw consecutive, 3rd person masculine singular - he brought", "*šāmmâ*": "adverb with directional suffix - there/thither" }, "variants": { "*gālûtēnû*": "our exile/captivity", "*rōʾš* *ha-šānâ*": "beginning of the year/New Year", "*ʿeṣem* *ha-yôm*": "bone of the day/very day/selfsame day", "*yad*-*YHWH*": "hand of YHWH/power of YHWH/divine influence" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  I det tjuefemte året av vår bortførelse, på begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble erobret, kom Herrens hånd over meg og førte meg dit.

• Original Norsk Bibel 1866

  I det fem og tyvende Aar, efterat vi vare bortførte, i Aarets Begyndelse, paa den tiende (Dag) i Maaneden, i det fjortende Aar, efterat Staden blev slagen, paa den selvsamme Dag var Herrens Haand over mig og førte mig derhen.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth day of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in the selfsame day the hand of the LORD was upon me, and brought me thither.

• KJV 1769 norsk

  I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen var blitt ødelagt, kom Herrens hånd over meg, og førte meg dit.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  In the twenty-fifth year of our captivity, at the beginning of the year, on the tenth day of the month, in the fourteenth year after the city was struck, on the same day the hand of the LORD was upon me and brought me there.

• King James Version 1611 (Original)

  In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth day of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in the selfsame day the hand of the LORD was upon me, and brought me thither.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  I det tjuefemte året etter vår bortføring, på begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt slått, på denne samme dag var Herrens hånd over meg, og Han førte meg dit.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  I det femogtyvende året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt ødelagt, på den samme dagen, var Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

• Norsk oversettelse av BBE

  I det tjuefemte året etter at vi ble tatt til fange, i årets første måned, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble inntatt, på den samme dagen, kom Herrens hånd over meg, og han tok meg dit.

• Coverdale Bible (1535)

  In the xxv yeare of oure captiuyte, in the begynnynge of the yeare, the x daye of the moneth: that is the xiiij yeare, after that ye cite was smytten downe: the same daye came the honde of the LORDE vpon me, and caried me forth:

• Geneva Bible (1560)

  In the fiue and twentieth yeere of our being in captiuitie, in the beginning of the yeere, in the tenth day of the moneth, in the fourteenth yeere after that the citie was smitten, in the selfe same day, the hande of the Lorde was vpon mee, and brought me thither.

• Bishops' Bible (1568)

  In the fyue and twentie yere of our captiuitie, in the beginning of the yere, the tenth day of the moneth, that is the fourtenth yere after the citie was smitten, the selfe same day came the hand of the Lorde vpon me, & brought me thyther:

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth [day] of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in the selfsame day the hand of the LORD was upon me, and brought me thither.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  In the twenty and fifth year of our removal, in the beginning of the year, in the tenth of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in this self-same day hath a hand of Jehovah been upon me, and He bringeth me in thither;

• American Standard Version (1901)

  In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth [day] of the month, in the fourteenth year after that the city was smitten, in the selfsame day, the hand of Jehovah was upon me, and he brought me thither.

• Bible in Basic English (1941)

  In the twenty-fifth year after we had been taken away prisoners, in the first month of the year, on the tenth day of the month, in the fourteenth year after the town was taken, on the very same day, the hand of the Lord was on me, and he took me there.

• World English Bible (2000)

  In the five and twentieth year of our captivity, in the beginning of the year, in the tenth [day] of the month, in the fourteenth year after that the city was struck, in the same day, the hand of Yahweh was on me, and he brought me there.

• NET Bible® (New English Translation)

  Vision of the New Temple In the twenty-fifth year of our exile, at the beginning of the year, on the tenth day of the month, in the fourteenth year after the city was struck down, on this very day, the hand of the LORD was on me, and he brought me there.

Referenced Verses

• Esek 33:21 : 21 Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dag, at en som hadde flyktet fra Jerusalem, kom til meg og sa: 'Byen er blitt slått.'
• Esek 37:1 : 1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut ved Herrens Ånd og satte meg ned midt i dalen; den var full av bein.
• Esek 32:1 : 1 Det skjedde i det tolvte året, i den tolvte måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa,
• Esek 32:17 : 17 Det skjedde også i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa,
• Esek 1:2-3 : 2 På den femte dagen i måneden, som var det femte året av kong Jojakins fangenskap, 3 kom Herrens ord uttrykkelig til Esekiel, presten, Buzi sønn, i Kaldeernes land ved elven Kebar; Herrens hånd var der over ham.
• Esek 3:14 : 14 Så løftet Ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk i bitterhet, i min ånds heftighet, og Herrens hånd var sterk over meg.
• Esek 3:22 : 22 Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.
• Esek 8:1 : 1 Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i huset mitt og Judas eldste satt foran meg, at Herrens, Guds hånd kom over meg der.
• Esek 11:24 : 24 Ånden løftet meg opp og brakte meg i synet med Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så gikk synet jeg hadde sett, bort fra meg.
• Esek 29:17 : 17 Det skjedde i det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
• 2 Mos 12:41 : 41 Det skjedde ved slutten av firehundre og tretti år, den samme dagen skjedde det at Herrens hæravdelinger dro ut fra Egyptens land.
• 2 Kong 25:1-9 : 1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, og beleiret byen; de bygget voller rundt den på alle kanter. 2 Så ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia. 3 På den niende dagen i den fjerde måneden var hungeren stor i byen, så det ikke var brød for folkene i landet. 4 Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og alle krigsfolkene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage (nå var kaldeerne rundt byen); og kongen dro mot Araba. 5 Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredd fra ham. 6 Så tok de kongen, og førte ham til kongen av Babylon i Ribla, hvor de avsa dom over ham. 7 De drepte Sidkias sønner foran hans øyne, stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham i lenker og førte ham til Babylon. 8 Nå, i den femte måneden, på den syvende dag i måneden, som var det nittende året til kong Nebukadnesar, kom voktkapteinen Nebuzaradan, en tjener av kongen av Babylon, til Jerusalem. 9 Han brente Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem. Selv hvert stort hus brente han med ild. 10 Hele kaldeernes hær, som var med voktkapteinen, rev ned murene rundt Jerusalem. 11 Resten av folket som var igjen i byen, de som hadde falt av til kongen av Babylon, og resten av mengden, førte voktkapteinen Nebuzaradan bort i fangenskap. 12 Men voktkapteinen lot noen av de fattigste i landet bli igjen for å arbeide vinmarkene og jordene. 13 Søyle av bronse som var i Herrens hus, basene og bronsenhavet som var i Herrens hus, brøt kaldeerne i stykker og førte bronsen til Babylon. 14 Grytene, skuffene, lysestakene, skjeene, og alle bronsekarlene som de tjente med, tok de bort. 15 Ilden panne og skålene, det som var av gull i gull, og det som var av sølv i sølv, tok voktkapteinen bort. 16 De to søylene, sjøen og basene som Salomo hadde laget for Herrens hus, var bronsen i disse karene uten vekt. 17 Høyden på den ene søylen var atten alen, og et kapitel av bronse var på den; høyden av kapitelet var tre alen, med nettverk og granatepler rundt kapitelet, alt av bronse. Likeså var den andre søylen med nettverk. 18 Voktkapteinen tok Seraia, ypperstepresten, og Sefanja, den andre presten, og de tre vokterne av porten. 19 Og fra byen tok han en offiser som var over krigsfolkene, og fem menn som så kongens ansikt, som ble funnet i byen, og hærføreren som talte opp folkene i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet i byen. 20 Nebuzaradan, voktkapteinen, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 21 Kongen av Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla i landet Hamat. Så ble Juda ført bort fra sitt land i fangenskap. 22 For folket som var igjen i landet Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt bli, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som guvernør. 23 Da alle hærførere, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja som guvernør, kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, og Johanan, sønn av Kareah, og Seraia, sønn av Tanhumet[en] Netofatitten, og Ja'azanja,sønn av Maakafitten, de og deres menn. 24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og det skal gå dere godt. 25 Men det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt kom, og ti menn med ham, og slo Gedalja, så han døde, sammen med jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa. 26 Hele folket, både små og store, og hærens ledere reiste seg og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne. 27 Det skjedde i det syv og trettiende året av fangenskapet til Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den syttende dagen i måneden, at Evil-Merodak, kongen av Babylon, i sitt første regjeringsår løftet hodet til Jojakin, kongen av Juda, ut av fengselet. 28 Han talte vennlig til ham og satte hans trone over tronene til de kongene som var med ham i Babylon. 29 Han skiftet hans fangedrakter, og Jojakin åt brød for hans ansikt alltid, alle dagene av sitt liv. 30 Og for hans forsørgelse fikk han en daglig tilmålt sum av kongen, hver dag en porsjon, alle dagene av sitt liv.
• Jer 39:1-9 : 1 Det skjedde da Jerusalem ble tatt, (i det niende året av Sidkia, kongen av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret det; 2 i det ellevte året av Sidkia, i den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble det laget et brudd i byen), 3 at alle fyrstene til kongen av Babylon kom inn og satte seg i midtporten, nemlig Nergal-Sarezer, Samgar-Nebo, Sarsekim, Rabsaris, Nergal-Sarezer, Rabmag, med alle de andre fyrstene til kongen av Babylon. 4 Da det skjedde at Sidkia, kongen av Juda, og alle krigsmennene så dem, flyktet de om natten og gikk ut av byen gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og de dro ut mot Arabah. 5 Men kaldeernes hær forfulgte dem og tok Sidkia på slettene ved Jeriko: og da de hadde tatt ham, førte de ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Ribla i landet Hamat; og han avsa dom over ham. 6 Deretter drepte kongen av Babylon sønnene til Sidkia i Ribla for øynene hans: også drepte kongen av Babylon alle de adelige i Juda. 7 Dessuten blendet han Sidkia og bandt ham med lenker for å føre ham til Babylon. 8 Kalderne brente kongens hus og folkets hus med ild, og rev ned murene rundt Jerusalem. 9 Deretter førte Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, bort som fanger til Babylon resten av folket som ble værende i byen, også de som hadde gått over til ham, og resten av folket som ble værende. 10 Men Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, lot noen av de fattige blant folket, som ikke hadde noe, bli igjen i landet Juda, og ga dem vingårder og åkre samtidig. 11 Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, befaling angående Jeremia til Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, og sa, 12 Ta ham, og se godt til ham, og gjør ham ingen skade; men gjør med ham slik som han selv sier til deg. 13 Så sendte Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, og Nebusazban, Rabsaris, og Nergal-Sarezer, Rabmag, og alle høvdingene hos kongen av Babylon; 14 de sendte og tok Jeremia ut av vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem: slik bodde han blant folket. 15 Nå kom Herrens ord til Jeremia mens han var innestengt i vaktgården, og sa, 16 Gå og tal til Ebed-Melek etioperen, og si: Slik sier Herren, Hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre mine ord over denne byen til ulykke, og ikke til gode; og de skal fullbyrdes for dine øyne på den dagen. 17 Men jeg vil redde deg på den dagen, sier Herren; og du skal ikke bli gitt i hendene til de mennene du frykter. 18 For jeg vil sannelig frelse deg, og du skal ikke falle for sverdet, men ditt liv skal være en bytte for deg; fordi du har satt din lit til meg, sier Herren.
• Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i likhet med alt det Jojakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han hadde kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, og beleiret byen, og bygde forskansninger rundt den. 5 Så ble byen beleiret inntil det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen av måneden, ble hungeren så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet. 7 Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og alle krigsmennene flyktet og dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, (kaldeerne var rundt byen,) og de dro mot ødemarken. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans ble spredt fra ham. 9 Da tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, og han avsa dom over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner mens han så på; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla. 11 Han stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon, og holdt ham i fengsel til den dagen han døde. 12 Nå, i den femte måneden, på den tiende dagen av måneden, som var det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebuzaradan, kommandanten for vakten, som sto foran kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus, kongens hus, og alle husene i Jerusalem, ja nesten alle store hus brente han med ild. 14 Hele den kaldeiske hæren, som var med kommandanten for vakten, rev ned alle murene rundt Jerusalem. 15 Så førte Nebuzaradan, kommandanten for vakten, bort blant annet de fattigste av folket, resten av folket som var igjen i byen, de som hadde falt fra og sluttet seg til Babylons konge, og resten av mengden. 16 Men Nebuzaradan, kommandanten for vakten, lot de fattigste av landet være igjen for å være vingårdspassere og jordbrukere. 17 De bronse søylene som var i Herrens hus, basene og bronsehavet som var i Herrens hus, brøt kaldeerne i stykker og tok all bronsen med seg til Babylon. 18 Også grytene, spadene, kniptengene, fatene, skjeene og alle de kobberkar som de tjente med, tok de bort. 19 Beholdere, ildskuffene, fatene, grytene, lysestakene, skjeene, og bollene - det som var av gull, i gull, og det som var av sølv, i sølv - tok kommandanten for vakten bort. 20 De to søylene, det ene havet, og de tolv bronseokser som var under basene, som kong Salomo hadde laget for Herrens hus. Bronsen av alle disse karene var uveid. 21 Når det gjelder søylene, var høyden på den ene søylen atten alen; og en snor på tolv alen omkranset den; og tykkelsen var fire fingre: den var hul. 22 På toppen var det en kapitél av bronse; høyden på det ene kapitélet var fem alen, med et nettverk og granatepler på kapitélet rundt omkring, alt dette av bronse: og den andre søylen hadde også det samme, og granateplene. 23 Det var nittiseks granatepler på sidene; alle granateplene var hundre på nettverket rundt omkring. 24 Kommandanten for vakten tok Seraja, overpresten, og Sefanja, den andre presten, og de tre dørvokterne. 25 Og ut av byen tok han en mann som var satt over krigsmennene; og syv menn av dem som så kongens ansikt, som ble funnet i byen; og skriveren til hærens kommandant, som samlet folkene i landet; og seksti menn av landet, som ble funnet midt i byen. 26 Nebuzaradan, kommandanten for vakten, tok dem og brakte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem, og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda bortført fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i fangenskap: i det syvende året tre tusen og tjuetre jøder; 29 i det attende året av Nebukadnesar førte han bort fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer; 30 i det tre og tyvende året av Nebukadnesar førte Nebuzaradan, kommandanten for vakten, bort i fangenskap syv hundre og førtifem personer av jødene: alle personene var fire tusen og seks hundre. 31 Det skjedde i det syv og tredevte året av Jehoyakins fangenskap, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den femogtyvende dagen av måneden, at Evilmerodak, kongen av Babylon, i første året av hans regjering, løftet Jehoyakins hode, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet. 32 Og han snakket vennlig til ham, og satte tronen hans over tronene til de konger som var med ham i Babylon, 33 og forandret fengselsklærne hans. Jehoyakin spiste brød foran ham bestandig alle hans livsdager: 34 og for hans understøttelse, var det en kontinuerlig forsyning gitt ham av kongen av Babylon, hver dag en del inntil den dagen han døde, alle hans livsdager.
• Åp 1:10 : 10 Jeg var i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en høy røst, som en basun,