Verse 21

Edom, og Moab, og Amons barn;

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 48:1-49:22 : 1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er skuffet, det er tatt; Misgab er gjort til skamme og nedbrutt. 2 Moab blir ikke lenger priset; i Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utslette henne som nasjon. Du, Madmen, skal også bringes til stillhet; sverdet skal forfølge deg. 3 Lyden av et rop fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse! 4 Moab er ødelagt; hennes små har fått ropet til å bli hørt. 5 For ved Luhits oppstigning går de opp med stadig gråt; for ved Horonaims nedstigning har de hørt skriket om ødeleggelse. 6 Flykt, redd deres liv, vær som lyng i ørkenen. 7 Fordi dere stolte på deres gjerninger og deres skatter, skal også dere bli tatt; og Kemosj skal dra i fangenskap, hans prester og hans fyrster sammen. 8 Forbryteren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe; dalen skal også gå til grunne, og sletten blir ødelagt, som Herren har talt. 9 Gi Moab vinger, slik at hun kan fly og komme seg unna; og hennes byer blir en ødemark, uten noen til å bo der. 10 Forbannet er den som gjør Herrens gjerning halvveis; og forbannet er den som holder sitt sverd fra blod. 11 Moab har hatt det lett fra sin ungdom, og han har latt seg bosette i sitt grums, og har ikke blitt tømt fra kar til kar og har ikke kommet i fangenskap; derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret. 12 Derfor, se, de dager kommer, sier Herren, da jeg skal sende til ham dem som heller av, og de skal helle ham av; og de skal tømme hans kar og knuse hans flasker i stykker. 13 Moab skal bli til skamme over Kemosj, som Israels hus ble til skamme over Betel deres tillit. 14 Hvordan kan dere si: Vi er sterke menn, og tapre menn for krigen? 15 Moab er lagt øde, og de har gått opp til hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, han som heter hærskarenes Herre. 16 Moabs ulykke er nær å komme, og hans nød haster sterkt. 17 Alle dere som er omkring ham, sørg for ham, og alle dere som kjenner hans navn: si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven! 18 Du datter som bor i Dibon, kom ned fra din herlighet, og sitt i tørst; for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger. 19 Innbyggeren av Aroer, stå ved veien og se: spør han som flykter, og hun som har sluppet unna; si: Hva har skjedd? 20 Moab er skuffet; for det er brutt ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er lagt øde. 21 Dommen har kommet over slettelandet, over Holon, og over Jahsah, og over Mefaat, 22 og over Dibon, og over Nebo, og over Bet-Diblataim, 23 og over Kiriataim, og over Bet-Gamul, og over Bet-Meon, 24 og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, langt borte eller nær. 25 Moabs horn er kuttet av, og hans arm er brutt, sier Herren. 26 Få ham til å bli drukket; for han har opphøyet seg mot Herren: og Moab skal rulle i sitt spy, og han skal også bli til latter. 27 For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du taler om ham, rister du på hodet. 28 Dere innbyggere i Moab, forlat byene, og bo i klippen; og vær som duen som bygger sitt rede over avgrunnens munn. 29 Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er svært stolt; hans opphøyethet, hans stolthet, hans hovmod, og hans hjertes overmot. 30 Jeg kjenner hans vrede, sier Herren, at den er ingenting; hans skryt har ikke ført til noe. 31 Derfor vil jeg sørge over Moab; ja, jeg vil rope for hele Moab: for mennene fra Kir-Heres skal de sørge. 32 Med mer enn Jazers gråt vil jeg gråte for deg, Sibmas vintre: dine greiner gikk over havet, de nådde til Jazers hav: på din sommerfrukt og på din vin har ødeleggeren falt. 33 Gleden og fryden er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene: ingen skal tråkke med rop; ropingen skal ikke være roping. 34 Fra Hesjbons rop til og med Elealeh, til og med Jahas har de latt stemmen lyde, fra Soar til Horonaim, til Egla-Sjelisjia: for også Nimrims vann skal bli øde. 35 Dessuten vil jeg få til å opphøre i Moab, sier Herren, han som ofrer på høydene, og han som brenner røkelse til sine guder. 36 Derfor lyder mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for mennene fra Kir-Heres; derfor er det overflod han har samlet, gått tapt. 37 For hvert hode er skallet, og hvert skjegg klippet: på alle hender er det sårmerker, og på hoftene sekkestoff. 38 På alle hustakene i Moab og i gatene der er det overalt klagesang; for jeg har knust Moab som et kar ingen har glede i, sier Herren. 39 Hvordan er det brutt ned! hvordan klager de! hvordan har Moab snudd ryggen med skam! Slik skal Moab bli til skam og redsel for alle som er rundt ham. 40 For slik sier Herren: Se, han skal fly som en ørn, og spre sine vinger mot Moab. 41 Keriot er tatt, og festningene er beseiret, og hjertet til Moabs mektige menn på den dagen skal være som en kvinnes hjerte i fødselssmerter. 42 Moab skal bli tilintetgjort som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren. 43 Frykt, gropen og snaren er over deg, innbygger av Moab, sier Herren. 44 Han som flykter fra frykten skal falle i gropen; og han som kommer opp av gropen skal bli fanget i snaren: for jeg vil bringe over ham, selv over Moab, året for deres renons, sier Herren. 45 De som flyktet står maktesløse under skyggen av Hesjbon; for en ild har kommet fra Hesjbon, og en flamme fra midten av Sihon, og har fortært Moabs hjørne, og kronen av tumultens hoder. 46 Ve deg, Moab! folket til Kemosj er ødelagt; for dine sønner er tatt som fanger, og dine døtre i fangenskap. 47 Likevel vil jeg i de siste dager føre tilbake Moabs fangenskap, sier Herren. Så langt er dommen over Moab. 1 Om Ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da Milkom tatt Gad, og hans folk bosatt seg i byene der? 2 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar et krigsrop høres mot Rabba hos Ammonittene; og det skal bli en ødemark, og hennes døtre skal brennes med ild: da skal Israel eie dem som tidligere eide dem, sier Herren. 3 Klag, Hesbon, for Ai er ødelagt; rop, dere døtre av Rabba, ta på dere sekkestrie: klag, og løp fram og tilbake langs gjerdene; for Milkom skal gå i fangenskap, sammen med prestene og fyrstene. 4 Hvorfor skryter du av dalene, ditt flytende dal, du frafalne datter? Hun stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg? 5 Se, jeg vil la frykt komme over deg, sier Herren, hærskarenes Gud, fra alle de omkring deg; og du skal bli drevet bort alle sammen, og det skal ikke finnes noen som samler de flyktende. 6 Men etterpå vil jeg føre Ammonittenes fangenskap tilbake, sier Herren. 7 Om Edom. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Finnes det ikke lenger visdom i Teman? Har rådene gått tapt for de kloke? Har deres visdom forsvunnet? 8 Flykt, vend tilbake, bo i dypet, innbyggere av Dedan; for jeg vil la Esaus ulykkesdag komme over ham når jeg ser til ham. 9 Om vintyver kom til deg, ville de ikke etterlate noen druer å plukke? Om nattlige tyver, ville de ikke ødelegge til de hadde fått nok? 10 Men jeg har gjort Esau naken, jeg har avdekket hans skjulte steder, og han kan ikke skjule seg; hans etterslekt er utslettet, både hans brødre og naboer, og han er borte. 11 Forlat dine farløse, jeg vil ta vare på dem; og la dine enker stole på meg. 12 For så sier Herren: Se, de som det ikke hører til å drikke av begeret, skal sannelig drikke; og skal da du unnslippe straff? Du skal ikke gå ustraffet, men du skal drikke. 13 For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Botsra skal bli en ødeleggelse, til skam, et villskap og en forbannelse; og alle dens byer skal bli evige ørkener. 14 Jeg har hørt budskap fra Herren, og en sendebud er sendt til folkeslagene, som sier: Samle dere sammen, og kom mot henne, og reis dere for å kjempe. 15 For se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, foraktet blant menneskene. 16 Med hensyn til din terror, har ditt hjertes stolthet bedratt deg, du som bor i fjellenes kløfter, som sitter høyt oppe: selv om du bygger ditt rede høyt som en ørn, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren. 17 Edom skal bli en forundring: alle som passerer forbi, skal undre seg og plystre over alle dens sår. 18 Som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren: Ingen mann skal bo der, og ingen sønn av mennesket skal slå seg ned der. 19 Se, han kommer opp som en løve fra Jordans stolthet mot de faste boplassene: for jeg vil plutselig gjøre dem flykte fra henne; og den som er utvalgt, skal jeg sette over henne: for hvem er som meg? og hvem vil sette en tid for meg? og hvem er hyrden som vil stå overfor meg? 20 Derfor, hør Herrens råd som han har tatt mot Edom; og hans hensikter, som han har hatt mot Te'mans innbyggere: Sannelig skal de dra dem bort, selv de minste av flokken; sannelig skal de gjøre deres beboere ødelagt. 21 Jorden skjelver av lyden av deres fall; det er et rop, lyden som høres i Rødehavet. 22 Se, han skal komme opp og fly som en ørn og bre ut sine vinger over Botsra: og de sterke mennene i Edom skal på den dagen være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
  • Sal 137:7 : 7 Herre, husk edomittenes handlinger på Jerusalems dag; De sa: «Riv ned, riv ned til grunnen!»
  • Jer 9:26 : 26 Egypt og Juda og Edom og Ammons barn og Moab og alle med kantene av håret klippet, som bor i ørkenen; for alle folkeslagene er uomskårne, og hele Israels hus er uomskårne i hjertet.
  • Jer 27:3 : 3 og send dem til kongen av Edom, kongen av Moab, kongen av ammonittene, kongen av Tyros og kongen av Sidon, ved hendene til sendebudene som kommer til Jerusalem til Sidkija, Judas konge;
  • Jes 15:1-9 : 1 Moabs byrde. For i løpet av en natt er Ar i Moab lagt øde, tilintetgjort; for i løpet av en natt er Kir i Moab lagt øde, tilintetgjort. 2 De har dratt opp til Bayith og til Dibon, til høydedragene for å gråte: Moab klager over Nebo og over Medeba; alle deres hoder er snauet, hvert skjegg er klippet av. 3 På gatene kler de seg i sekkelerret; på hustakene og på torgene klager de, gråter med overflod. 4 Heshbon roper, og Elealeh; deres stemme høres helt til Jahaz: derfor roper Moabs væpnede menn høyt; hans sjel skjelver i ham. 5 Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelige flykter til Zoar, til Eglat-Shelishija: for ved oppstigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonaim løfter de et rop om ødeleggelse. 6 For Nimrims vann skal bli øde; gresset er visnet bort, det spede gresset svikter, det finnes ikke noe grønt. 7 Derfor skal den rikdom de har fått, og det de har spart opp, bære dem over pileelvens strøm. 8 For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagen høres til Eglaim, og klagen til Beer-Elim. 9 For Dimons vann er fulle av blod, for jeg vil bringe enda mer på Dimon, en løve over dem fra Moab som unnslipper, og over restene av landet.
  • Jes 25:10 : 10 For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile; og Moab skal bli trampet ned på sitt sted, slik halm blir trampet ned i vannet av gjødselhaugen.
  • Jes 34:1-9 : 1 Kom nær, dere folkeslag, for å høre; og lytt, dere folk: la jorden høre, og alt dens fylde; verden og alt som kommer fra den. 2 For Herren har harme mot alle folkeslagene, og vrede mot alle deres hær: han har fullstendig ødelagt dem, han har overgitt dem til slakting. 3 Deres falne skal også bli kastet ut, og stanken av deres døde kropper skal stige opp; og fjellene skal smelte med deres blod. 4 Hele himmelens hær skal oppløses, og himlene skal rulles sammen som en bokrull; og hele deres hær skal svinne bort, som bladet visner fra vinstokken, og som et visnende blad fra fikentreet. 5 For mitt sverd har drukket seg mett i himlen: se, det skal komme ned over Edom og over folket som er forbannet av meg, til dom. 6 Herrens sverd er fylt med blod, det er blitt fett med fett, med blodet av lam og geiter, med fettet av værenes nyrer; for Herren har et offer i Bozra, og en stor slakting i landet Edom. 7 De ville oksene skal komme ned med dem, og oksene med oksene; og deres land skal drukne i blod, og deres jord bli feit av fett. 8 For Herren har en hevnens dag, et år for gjengjeldelse for Sions sak. 9 Bekkeløpene i [Edom] skal bli til tjære, og dens jord til svovel, og dens land skal bli til brennende tjære. 10 Den skal ikke slukkes natt eller dag; dens røyk skal stige opp for alltid; fra slekt til slekt skal den ligge øde; ingen skal passere gjennom den for evig og alltid. 11 Men pelikanen og pinnsvinet skal eie den; uglen og ravnen skal bo der: og han vil strekke over den forvirringens linje, og tomhetens lodd. 12 De skal kalle dens adelige til riket, men ingen skal være der; og alle dens fyrster skal bli til intet. 13 Torner skal vokse opp i dens palasser, nesler og tistler i dens festninger; og det skal bli et bosted for sjakaler, en gård for strutser. 14 Ørkenens ville dyr skal møte med ulvene, og villgeita skal rope til sin kamerat; ja, nattmonsteret skal bosette seg der og finne et hvilested. 15 Der skal pilormen gjøre sitt rede, legge egg, klekke, og samle under sin skygge; ja, der skal glentene samles, hver med sin make. 16 Søk i Herrens bok og les: ingen av disse skal mangle, ingen skal savne sin make; for min munn har befalt det, og hans Ånd har samlet dem. 17 Han har kastet loddet for dem, og hans hånd har fordelt det til dem ved line: de skal eie det for alltid; fra slekt til slekt skal de bo der.
  • Jes 63:1-6 : 1 Hvem er dette som kommer fra Edom, med røde klær fra Bosra? Han som er strålende i sine klær, skrider frem i sin styrkes storhet? Det er jeg, som taler i rettferdighet, og er mektig til å frelse. 2 Hvorfor er dine klær røde, og dine klær som den som tråkker i vinpressen? 3 Jeg har tråkket vinpressen alene, og av folkeslagene var det ingen med meg. Jeg tråkket dem i min vrede og trampet dem i min harme; deres blod sprutet på mine klær, og jeg har tilsølt alle mine klær. 4 For hevnens dag var i mitt hjerte, og året for mine gjenløste er kommet. 5 Jeg så meg omkring, men det var ingen til å hjelpe, jeg undret meg over at ingen støttet: derfor brakte min egen arm meg frelse, og min vrede, den holdt meg oppe. 6 Jeg tråkket ned folkeslagene i min vrede, slo dem til jorden i min harme og helte ut deres blod på jorden.
  • Klag 4:21-22 : 21 Gled deg og vær glad, Edoms datter, som bor i landet Uz: Begeret skal også komme til deg; du skal bli drukken, og vise din nakenhet. 22 Straffen for dine misgjerninger er fullført, Sions datter; han skal ikke føre deg bort i fangenskap mer: Han skal straffe dine synder, Edoms datter; han skal avdekke dine synder.
  • Esek 25:2-9 : 2 Menneskesønn, vend ansiktet mot Ammons barn og profeter mot dem: 3 og si til Ammons barn: Hør Herrens ord, Gud Herren sier: Fordi du sa 'Aha' mot min helligdom da den ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble lagt øde, og mot Judas hus da de ble bortført i fangenskap: 4 skal jeg overgi deg til folk fra øst som eiendom, og de skal sette sine leirer hos deg og bo i deg; de skal spise din frukt, og de skal drikke din melk. 5 Jeg skal gjøre Rabba til en kamelhusstall, og Ammons barn til et hvilested for flokker, og dere skal vite at jeg er Herren. 6 For så sier Gud Herren: Fordi du har klappet i hendene, trampet med føttene og gledet deg med alt forakt i sjelen mot Israels land, 7 skal jeg strekke ut min hånd mot deg, og gi deg som bytte til nasjonene; jeg vil utrydde deg fra folkene og få deg til å gå til grunne blant landene; jeg skal ødelegge deg, og dere skal vite at jeg er Herren. 8 Så sier Gud Herren: Fordi Moab og Seir sier, Se, Judas hus er som alle nasjonene, 9 skal jeg åpne Moabs side fra byene, fra byene på grensen, landets prakt, Bet-Jesimot, Baal-Meon, og Kirjatajim, 10 til folk fra øst, mot Ammons barn; og jeg skal gi dem som eiendom, så Ammons barn ikke lenger skal huskes blant nasjonene. 11 Jeg vil fullbyrde dom over Moab, og de skal vite at jeg er Herren. 12 Så sier Gud Herren: Fordi Edom har handlet mot Judas hus for å ta hevn, og har sterkt fornærmet og hevnet seg på dem, 13 derfor sier Gud Herren: Jeg vil strekke ut min hånd mot Edom og utrydde mennesker og dyr derfra; jeg vil gjøre det øde fra Teman, til og med Dedan skal falle for sverdet. 14 Jeg vil utføre min hevn over Edom ved mitt folks Israel hånd; de skal handle mot Edom etter min vrede og harme, og de skal kjenne min hevn, sier Gud Herren.
  • Esek 32:29 : 29 Der er Edom, hennes konger og alle hennes fyrster, som i sin makt ligger med de som er drept med sverdet: de skal ligge med de uomskårne, og med de som går ned til graven.
  • Esek 35:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg og sa: 2 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Se'ir-fjellet og tal profetiske ord mot det, 3 og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Se'ir-fjellet. Jeg vil rekke ut min hånd mot deg og gjøre deg til en ørken og en skrekk. 4 Jeg vil legge dine byer i ruiner, og du skal bli øde. Da skal du vite at jeg er Herren. 5 Fordi du har hatt evig fiendskap og overgav Israels barn til sverdet i tiden for deres ulykke, i endetidens synd; 6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg forberede blod for deg, og blod skal forfølge deg: siden du ikke har hatet blod, skal blod forfølge deg. 7 Slik vil jeg gjøre Se'ir-fjellet til en skrekk og en ørken, og jeg vil utrydde den som går igjennom og den som vender tilbake. 8 Jeg vil fylle fjellene dine med de drepte: i dine høyder, i dine daler og i alle dine vannløp skal de falle, de som er drept med sverdet. 9 Jeg vil gjøre deg til en evig ødemark, og dine byer skal ikke bebos. Da skal dere vite at jeg er Herren. 10 Fordi du har sagt: Disse to folkene og landene skal tilhøre oss, og vi vil eie dem, selv om Herren var der, 11 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg gjøre med deg etter din vrede, og etter din misunnelse som du har vist i ditt hat mot dem; og jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg. 12 Da skal du vite at jeg, Herren, har hørt alle dine hånord som du har talt mot Israels fjell, og sagt: De er lagt øde, de er gitt oss til å fortære. 13 Du har opphøyd deg selv mot meg med din munn, og forøket dine ord mot meg: Jeg har hørt det. 14 Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, vil jeg gjøre deg øde. 15 Slik du gledet deg over arven til Israels hus fordi den var øde, slik vil jeg gjøre med deg: Du skal bli øde, Se'ir-fjellet, og hele Edom, alt sammen, og de skal så vite at jeg er Herren.
  • Amos 1:11-2:3 : 11 Så sier Herren: "For tre overtredelser av Edom, ja, for fire, vil jeg ikke avvende straffen; fordi han forfulgte sin bror med sverd, kastet bort all medlidenhet, og hans vrede raste uavlatelig, og han holdt sitt sinne for alltid; 12 men jeg vil sende ild på Teman, og den skal fortære palassene i Bosra." 13 Så sier Herren: "For tre overtredelser av Ammons barn, ja, for fire, vil jeg ikke avvende straffen; fordi de flerret opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide grensene sine. 14 Men jeg vil antenne ild i Rabbahs vegger, og den skal fortære dens palasser med rop på stridens dag, med storm på virvelvindens dag; 15 og deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen," sier Herren. 1 Så sier Herren: «For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke vende bort straffen; fordi han brente benene til Edoms konge til kalk. 2 Men jeg vil sende en ild over Moab, og den skal fortære palassene i Keriot; og Moab skal dø i larm, med rop og lyden av basunen. 3 Jeg vil utrydde dommeren fra deres midte, og alle dens fyrster vil jeg drepe med ham,» sier Herren.
  • Obad 1:1-9 : 1 Obadjas' syn. Dette er hva Herren Yahweh sier om Edom. Vi har hørt nyheter fra Yahweh, og en utsending er sendt blant nasjonene og sier: "Reis dere, la oss gå til kamp mot henne." 2 Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene. Du er sterkt foraktet. 3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, hvis bolig er høy, som sier i sitt hjerte: 'Hvem kan få meg ned til jorden?' 4 Selv om du reiser høyt som ørnen, og selv om ditt rede er satt blant stjernene, vil jeg dra deg ned derfra, sier Yahweh. 5 Om tyver kom til deg, om røvere om natten – å, hvilken katastrofe venter deg – ville de ikke bare stjele til de hadde nok? Om drueplukkere kom til deg, ville de ikke la noe å sanke? 6 Hvordan Esau vil bli ransaket! Hvordan hans skjulte skatter blir søkt opp! 7 Alle mennene i din allianse har ført deg på vei, selv til grensen. Mennene som var i fred med deg, har bedratt deg og rådet over deg. Vennene som spiser ditt brød, legger en felle under deg. Det er ingen forståelse i ham. 8 "Vil jeg ikke den dagen," sier Yahweh, "ødelegge de vise menn ut av Edom, og forståelsen ut av Esaus fjell?" 9 Dine mektige menn, Teman, vil bli skremt, slik at alle blir utslettet fra Esaus fjell ved nedslakting. 10 For volden gjort mot din bror Jakob, vil skam dekke deg, og du vil bli avskåret for alltid. 11 Den dagen du sto på den andre siden, da fremmede førte bort hans eiendeler og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem. 12 Men ikke se ned på din bror den dagen hans ulykke rammer, og ikke fryd deg over Judas barn den dagen deres ødeleggelse skjer. Ikke snakk med stolthet på nødens dag. 13 Gå ikke inn gjennom folkets port den dagen deres ulykke rammer. Ikke se med skadefryd på deres lidelse den dagen deres ulykke rammer, og ikke grip deres rikdom den dagen deres ulykke rammer. 14 Stå ikke ved veikrysset for å stanse dem som flykter. Ikke overgi dem som er igjen den dagen nøden rammer. 15 For Herrens dag er nær alle nasjoner! Som du har gjort, vil det bli gjort mot deg. Dine gjerninger vil komme tilbake på ditt eget hode. 16 For som du har drukket på mitt hellige fjell, slik skal alle nasjoner drikke kontinuerlig. Ja, de skal drikke, svelge ned, og det vil være som om de aldri hadde vært.
  • Obad 1:18 : 18 Jakobs hus skal være en ild, Josefs hus en flamme, og Esaus hus for halm. De skal brenne blant dem og fortære dem. Det vil ikke være noen igjen av Esaus hus." Sannelig, Yahweh har talt.
  • Sef 2:8-9 : 8 Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes fornærmelser, med hvilke de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense. 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over Hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, en besittelse av nesler, saltegraver og en evig ødemark. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og de overlevende av mitt folk skal arve dem. 10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot Herrens, Hærskarenes Guds folk.
  • Mal 1:2-4 : 2 "Jeg har elsket dere," sier Herren. Men dere sier, "Hvordan har du vist oss kjærlighet?" "Var ikke Esau Jakobs bror?" sier Herren, "Likevel elsket jeg Jakob; 3 men Esau hatet jeg, og jeg gjorde hans fjell til ødemark og ga hans arv til ørkenens sjakaler." 4 Mens Edom sier, "Vi er blitt slått ned, men vi vil vende tilbake og bygge de øde stedene;" slik sier Herren, hærskarenes Gud, "De skal bygge, men jeg vil rive ned; og folk skal kalle dem 'Det onde land', folket som Herren er vred på for alltid."