Verse 13
Den som svarer før han hører, det er dårskap og skam for ham.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Den som svarer før han lytter, det er hans dumhet og skam.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Den som svarer en sak før han hører den, det er dårskap og skam for ham.
Norsk King James
Den som svarer på en sak før han har hørt den, er uforstandig og skammelig.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Den som svarer før han hører, det er en dårskap og en skam for ham.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Den som svarer før han hører, det er til dårskap og skam for ham.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Den som svarer på en sak før han hører den, det er dårskap og skam for ham.
o3-mini KJV Norsk
Den som svarer på en sak før han har hørt den, begår dårskap og pådrar seg skam.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Den som svarer på en sak før han hører den, det er dårskap og skam for ham.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Den som svarer før han hører, er til ham selv som dårskap og skam.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
To answer before listening—that is folly and shame.
biblecontext
{ "verseID": "Proverbs.18.13", "source": "מֵשִׁ֣יב דָּ֭בָר בְּטֶ֣רֶם יִשְׁמָ֑ע אִוֶּ֥לֶת הִיא־ל֝֗וֹ וּכְלִמָּֽה׃", "text": "*mēšîḇ* *dāḇār* before *yišmāʿ* *ʾiwweleṯ* it-to-him and-*ḵəlimmāh*", "grammar": { "*mēšîḇ*": "verb, hiphil participle, masculine singular - returning/answering", "*dāḇār*": "noun, masculine singular - word/matter/thing", "*yišmāʿ*": "verb, qal imperfect, 3rd masculine singular - hears/listens", "*ʾiwweleṯ*": "noun, feminine singular - folly/foolishness", "*ḵəlimmāh*": "noun, feminine singular - shame/disgrace/humiliation" }, "variants": { "*mēšîḇ*": "returning/answering/replying", "*dāḇār*": "word/matter/thing/affair", "*yišmāʿ*": "hears/listens/understands", "*ʾiwweleṯ*": "folly/foolishness/stupidity", "*ḵəlimmāh*": "shame/disgrace/humiliation/reproach" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Den som svarer før han hører, det er en dårskap og en skam for ham.
Original Norsk Bibel 1866
(Dersom) Nogen giver Svar, før han hører, (da) er det ham en Daarlighed og Skam.
King James Version 1769 (Standard Version)
He that answereth a matter before he heareth it, it is folly and shame unto him.
KJV 1769 norsk
Den som svarer på en sak før han hører den, det er dårskap og skam for ham.
KJV1611 - Moderne engelsk
He who answers a matter before he hears it, it is folly and shame to him.
King James Version 1611 (Original)
He that answereth a matter before he heareth it, it is folly and shame unto him.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Den som svarer en sak før han hører, det er tåpelig for ham og skam.
Norsk oversettelse av ASV1901
Den som svarer før han hører, det er dårskap og skam for ham.
Norsk oversettelse av BBE
Å svare før man har hørt, er en dårskap og en skam.
Coverdale Bible (1535)
He that geueth sentece in a matter before he heare it, is a foole, and worthy to be confounded.
Geneva Bible (1560)
He that answereth a matter before hee heare it, it is folly and shame vnto him.
Bishops' Bible (1568)
He that geueth sentence in a matter before he heare it, the same to hym is folly and shame.
Authorized King James Version (1611)
¶ He that answereth a matter before he heareth [it], it [is] folly and shame unto him.
Young's Literal Translation (1862/1898)
Whoso is answering a matter before he heareth, Folly it is to him and shame.
American Standard Version (1901)
He that giveth answer before he heareth, It is folly and shame unto him.
Bible in Basic English (1941)
To give an answer before hearing is a foolish thing and a cause of shame.
World English Bible (2000)
He who gives answer before he hears, that is folly and shame to him.
NET Bible® (New English Translation)
The one who gives an answer before he listens– that is his folly and his shame.
Referenced Verses
- Joh 7:51 : 51 "Dømmer vår lov et menneske uten først å høre fra ham personlig og få vite hva han gjør?"
- 5 Mos 13:14 : 14 da skal du undersøke, granske og spørre nøye. Og se, hvis det er sant og visst at en slik vederstyggelighet er blitt gjort blant dere,
- Ordsp 20:25 : 25 Det er en felle for en mann å gjøre en forhastet innvielse og deretter vurdere sine løfter.
- 2 Sam 16:4 : 4 Da sa kongen til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg for deg; la meg finne nåde for dine øyne, min herre, konge.
- 2 Sam 19:24-30 : 24 Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen; og han hadde hverken stelt føttene sine, trimmet skjegget sitt eller vasket klærne sine, fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred. 25 Det skjedde, da han kom til Jerusalem for å møte kongen, at kongen sa til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset? 26 Han svarte: Min herre, konge, min tjener lurte meg: for din tjener sa: Jeg skal sale meg et esel, så jeg kan ri på det og gå med kongen, for din tjener er halt. 27 Han har baktalt din tjener for min herre, kongen; men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør derfor det som er godt i dine øyne. 28 For hele min fars hus var bare døde menn foran min herre kongen; og likevel satte du din tjener blant de som fikk spise ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å rope mer til kongen? 29 Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om din sak? Jeg sier: Du og Siba skal dele landet. 30 Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, for min herre kongen er kommet i fred til sitt eget hus.
- Est 3:10-15 : 10 Kongen tok sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende. 11 Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, gjør med dem som du synes er best. 12 Så ble kongens skrivere kalt inn i den første måneden, på den trettende dagen. Det ble skrevet alt som Haman befalte til kongens satraper, til guvernørene over hver provins, og til fyrstene i hvert folk, til hver provins etter dens skrift, og til hvert folk på deres språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring. 13 Brev ble sendt ut med budbringere til alle kongens provinser, om å ødelegge, drepe og utrydde alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag. Dette skulle skje på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og å plyndre dem. 14 En kopi av skrivelsen, slik at forordningen skulle blir kunngjort i hver provins, ble publisert til alle folkene, så de kunne være rede på den dagen. 15 Budbringerne dro i hast etter kongens befaling, og forordningen ble kunngjort i Susans palass. Kongen og Haman satte seg ned for å drikke, men byen Susan var i forvirring.
- Est 8:5-9 : 5 Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og om dette er riktig for kongen og jeg er til behag for ham, la det da bli skrevet omvendt fra de brevene Haman, sønn av Hamedata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser. 6 For hvordan kan jeg utholde å se det onde som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde å se ødeleggelsen av mine slektninger? 7 Da sa kong Ahasverus til Esther dronningen og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Esther huset til Haman, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene. 8 Skriv også dere til jødene, som det behager dere, i kongens navn, og forsegl det med kongens ring; for det skrift som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve. 9 Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, som er måneden Sivan, på den trettende dag; og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai befalte jødene, satrapene, guvernørene og prinsene i de provinsene som strakte seg fra India til Etiopia, ett hundre og tjuesju provinser, til hver provins i henhold til deres skriftspråk, til ethvert folk i deres språk, og til jødene i deres skriftspråk og språk. 10 Han skrev i kong Ahasverus' navn, forseglet det med kongens ring, og sendte brev med kurerer til hest, som red på raske ganger avlet fra kongens staller: 11 I disse ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg, forsvare seg og tilintetgjøre, drepe og utslette alle som ville angripe dem, små og kvinner inkludert, og ta plyndringen som bytte, 12 på én dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar. 13 En kopi av det skrivne dekretet skulle kunngjøres i hver provins, og gjøres kjent for alle folkene, slik at jødene skulle være klare den dagen til å hevne seg på sine fiender. 14 Så dro kurerene, som red på de raske gangere i kongens tjeneste, ut i all hast under kongens befaling; og dekretet ble utstedt i borgen Susa. 15 Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur; og byen Susa jublet og gledet seg. 16 Jødene hadde lys og glede, fryd og ære. 17 I hver provins og hver by, hvor enn kongens befaling og dekretet nådde, hadde jødene glede og fryd, en fest og en god dag. Mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt over dem.