Verse 12

Før undergang er hjertet stolt, men før ære går ydmykhet.

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 15:33 : 33 Herrens frykt lærer visdom; før ære er ydmykhet.
  • Ordsp 11:2 : 2 Når stolthet kommer, kommer også skam, men med ydmykhet kommer visdom.
  • Ordsp 16:18 : 18 Stolthet går foran ødeleggelse, og en hovmodig ånd foran fall.
  • Ordsp 29:23 : 23 En manns stolthet fører ham ned, men den ydmyke ånd vinner ære.
  • Esek 28:2 : 2 Du menneskesønn, si til fyrsten av Tyre: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte har blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone, midt i havet. Men du er et menneske, ikke en gud, selv om du har satt ditt hjerte som Guds hjerte.
  • Esek 28:9 : 9 Vil du da si foran den som slår deg i hjel: Jeg er en gud? Men du er et menneske, ikke en gud, i hendene til den som sårer deg.
  • Dan 5:23-24 : 23 men du har løftet deg opp mot himmelens Herre; og karene fra hans hus ble brakt foran deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem; og du har prist guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller vet; men Gud, i hvis hånd din ånde er, og alle dine veier tilhører, har du ikke æret. 24 Da ble del av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble gravert.
  • Dan 9:20 : 20 Mens jeg enda talte og ba, og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
  • Dan 9:23 : 23 I begynnelsen av dine bønner gikk et bud fram, og jeg er kommet for å forkynne det; for du er høyt elsket: derfor gi akt på saken og forstå synet.
  • Luk 14:11 : 11 For enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet."
  • Apg 12:21-23 : 21 På en fastsatt dag kledte Herodes seg i kongelige klær, satte seg på tronen og holdt en tale til dem. 22 Folket ropte: "En guds stemme, og ikke et menneskes!" 23 Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke gav Gud æren, og han ble fortært av marker og døde.
  • 1 Pet 5:5 : 5 Likeså, dere unge, underordn dere de eldste. Ja, alle må iføre seg ydmykhet og underordne seg hverandre, for "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde."
  • Jes 6:5-9 : 5 Da sa jeg: "Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot!" 6 Da fløy en av serafene bort til meg, med en brennende kull i hånden, som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7 Han rørte ved munnen min med den og sa: "Se, denne har berørt leppene dine, din skyld er tatt bort, og din synd er tilgitt." 8 Jeg hørte Herrens røst si: "Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?" Da sa jeg: "Her er jeg. Send meg!" 9 Han sa: "Gå og si til dette folket: 'Dere hører, men forstår ikke; dere ser, men merker ikke.'" 10 Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør ørene tunge, lukk øynene deres, så de ikke ser med øynene, og ikke hører med ørene, eller forstår med hjertet, og vender om og blir helbredet." 11 Da sa jeg: "Herre, hvor lenge?" Han svarte: "Inntil byene ligger øde uten innbyggere, og husene står tomme, og landet er fullstendig ødelagt, 12 og Herren har fjernet menneskene langt bort, og ødelagte steder er mange i landet. 13 Om det enn er en tiendedel igjen, skal også den bli fortært. Men liksom en terebinth eller en eik, som stubben blir stående igjen av når de felles, slik er det hellige frøet dens stubb."
  • Esek 16:49-50 : 49 Se, dette var din søster Sodomas synd: stolthet, overflod av brød, og fredelig letthet var i henne og i hennes døtre; de styrket heller ikke den fattige og trengendes hånd. 50 De var stolte og begikk avskyelighet foran meg, derfor tok jeg dem bort da jeg så det for godt.
  • Job 42:6-9 : 6 Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske." 7 Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: "Min vrede er tent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job har. 8 Gå derfor og ta med dere sju okser og sju værer, og gå til min tjener Job og bær fram et brennoffer for dere. Min tjener Job skal be for dere, for jeg vil akseptere ham, så jeg ikke behandler dere etter deres dårskap. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job har." 9 Så gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama og gjorde som Herren befalte dem, og Herren tok imot Job. 10 Herren vendte Jobs fangenskap da han ba for sine venner, og Herren ga Job dobbelt så mye som han hadde før. 11 Da kom alle hans brødre og søstre og alle som hadde kjent ham før, til ham, og de spiste brød med ham i hans hus. De trøstet ham og sørget med ham over alt det onde som Herren hadde ført over ham. Hver av dem ga ham et stykke penger og en gullring. 12 Herren velsignet deretter Jobs siste dager mer enn hans første. Han hadde fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper. 13 Han hadde også sju sønner og tre døtre. 14 Han kalte den første Jemima, den andre Kesja og den tredje Kerenhappuk. 15 I hele landet fantes det ikke kvinner så vakre som Jobs døtre. Deres far ga dem arv blant deres brødre. 16 Etter dette levde Job i hundre og førti år og så sine barn og barnebarn til fjerde generasjon. 17 Så døde Job, gammel og mett av dager.