Verse 40

De spurte, og han brakte vakle, og mettet dem med himmelens brød.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 78:18 : 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å be om mat etter sitt begjær.
  • Sal 78:23-28 : 23 Likevel befalte han skyene over, og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne ned over dem til mat og ga dem himmelsbrød. 25 Menneskene spiste englenes brød. Han sendte dem mat i overflod. 26 Han lot østvinden blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han sørvinden. 27 Han lot også kjøtt regne ned på dem som støv; vingete fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i deres leir, rundt deres boliger.
  • Joh 6:31-33 : 31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: 'Han ga dem brød fra himmelen å spise.'» 32 Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. 33 For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.»
  • Joh 6:48-58 : 48 Jeg er livets brød. 49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde. 50 Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal kunne spise av det og ikke dø. 51 Jeg er det levende brød som har kommet ned fra himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Og brødet jeg vil gi for verdens liv, er mitt kjøtt.» 52 Jødene begynte da å strides seg imellom og sa: «Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjøtt å spise?» 53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. 54 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag. 55 For mitt kjøtt er sann mat, og mitt blod er sann drikke. 56 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Som den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som lever ved meg, leve ved meg. 58 Dette er brødet som har kommet ned fra himmelen – ikke som fedrene deres spiste og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve evig.»
  • 2 Mos 16:12-35 : 12 "Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: 'Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød; og dere skal forstå at jeg, Herren, er deres Gud.'" 13 Det skjedde om kvelden at vaktler kom og dekket leiren, og om morgenen lå doggen rundt omkring leiren. 14 Da doggen var borte, lå på markens overflate noe lite, rundt, fint som rim på jorden. 15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise." 16 Dette er hva Herren har befalt: "Samle av det, hver etter sitt spiseforbruk; en omer for hver person, etter antallet av deres personer, skal dere ta det, hver for dem som er i hans telt." 17 Israels barn gjorde slik, og samlet noen mer, noen mindre. 18 Da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke. De samlet, hver etter sitt spiseforbruk. 19 Moses sa til dem: "Ingen skal la noe bli igjen til morgenen." 20 Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det bli igjen til morgenen, og det gikk mark i det og ble ødelagt. Moses ble sint på dem. 21 De samlet det hver morgen, hver etter sitt spiseforbruk. Når solen ble varm, smeltet det. 22 Den sjette dagen skjedde det at de samlet dobbelt så mye brød, to omer for hver, og alle lederne for menigheten kom og fortalte det til Moses. 23 Han sa til dem: "Dette er hva Herren har talt, 'I morgen er en høytidshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke; og alt som blir til overs, legg det til side til morgenen.'" 24 De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det ble ikke ødelagt, og det var ingen mark i det. 25 Moses sa: "Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke på marken. 26 Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen er det sabbat, da vil det ikke finnes." 27 På den sjuende dagen skjedde det at noen av folket gikk ut for å samle, men de fant ingenting. 28 Herren sa til Moses: "Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover? 29 Se, fordi Herren har gitt dere sabbaten, gir han dere derfor brødet for to dager på den sjette dagen. Bli hver i sitt sted. Ingen skal gå ut av sitt sted på den sjuende dagen." 30 Så hvilte folket på den sjuende dagen. 31 Israels hus kalte det Manna, og det var som korianderfrø, hvitt, og smaken av det var som honningkake. 32 Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: 'La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.'" 33 Moses sa til Aron: "Ta en krukke og legg en omer manna i den, og sett den framfor Herren for å bevares for deres etterkommere." 34 Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran Vitnesbyrdet for å bli bevart. 35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaan.
  • 4 Mos 11:4-9 : 4 Den blandede flokken blant dem lengtet sterkt, og også Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? 5 Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken. 6 Men nå har vår sjel tørket bort; det er ingenting annet å se på enn dette mannaen. 7 Mannaen var som korianderfrø, og den lignet bdellium. 8 Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller knuste den i morterer, kokte den i gryter og lagde kaker av den. Smaken av den var som smaken av friskt olje. 9 Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen også over den.
  • 4 Mos 11:31-33 : 31 Det kom en vind fra Herren, og den førte vaktler fra havet og lot dem falle ved leiren, omtrent en dagsreise på denne siden og en dagsreise på den andre siden, rundt leiren, omtrent to alen over jordens overflate. 32 Folket stod opp hele den dagen, hele natten, og hele den neste dagen og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer, og de spredte dem rundt seg, omkring leiren. 33 Men mens kjøttet enda var mellom tennene deres, før det var tyggd, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.
  • 5 Mos 8:3 : 3 Han ydmyket deg, lot deg sulte, og ga deg manna å spise, som verken du eller fedrene dine kjente, for at du skal forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
  • Jos 5:12 : 12 Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets grøde; Israels barn hadde ikke manna lenger, men de spiste av landets frukt i Kanaan det året.
  • Neh 9:20 : 20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, og du holdt ikke din manna tilbake fra deres munn og ga dem vann for deres tørst.