Verse 38

Jeg vil slå dem ned, så de ikke kan reise seg. De skal falle under mine føtter.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Sam 17:49-51 : 49 David rakte hånden ned i vesken, tok en stein derifra og slynget den, og steinen traff filisteren i pannen slik at den sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden. 50 Så vant David over filisteren med en slynge og en stein; han slo filisteren og drepte ham, men han hadde ikke sverd i hånden. 51 Så sprang David fram og stilte seg over filisteren, tok hans sverd, dro det ut av sliren og drepte ham, og han hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
  • 1 Sam 23:5 : 5 David og hans menn dro til Ke'ila, kjempet mot filisterne og tok deres buskap og slo dem med et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.
  • 1 Sam 30:17 : 17 David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag, og ingen unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
  • 2 Sam 5:1-9 : 1 Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjød og blod. 2 I tidligere tider, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel i krig og hjem igjen, og Herren sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel og være fyrste over Israel. 3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron foran Herren. Og de salvet David til konge over Israel. 4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år. 5 I Hebron regjerte han over Juda i syv år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han trettitre år over hele Israel og Juda. 6 Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der, og de sa til David: Du kommer ikke inn her med mindre du tar bort de blinde og lamme. De tenkte: David kan ikke komme inn her. 7 Likevel tok David Sions borg, det er Davids by. 8 Den dagen sa David: Den som slår jebusittene, la ham komme opp til vannløpet og slå de blinde og lamme, de som Davids sjel hater. Derfor sier de: De blinde og lamme kan ikke komme inn i huset. 9 David bodde i borgen og kalte den Davids by. David bygde rundt omkring fra Millo og innover. 10 David ble større og større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham. 11 Hiram, kongen av Tyre, sendte budbringere til David, og sedertre, og tømmermenn og steinarbeidere, og de bygde et hus for David. 12 David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd hans kongerike for sitt folk Israels skyld. 13 David tok seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem etter at han kom fra Hebron; og det ble født sønner og døtre til David. 14 Dette er navnene på dem som ble født til ham i Jerusalem: Shammua, Shobab, Natan og Salomo, 15 og Ibhar, Elishua, Nepeg og Jafia, 16 Elishama, Eliada og Elifelet. 17 Da filistrene hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filistrene opp for å lete etter David; men David hørte om det og gikk ned til borgen. 18 Nå kom filistrene og spredte seg i Refa'im-dalen. 19 David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du overgi dem i min hånd? Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil visselig overgi filistrene i din hånd. 20 David kom til Ba'al-Perasim, og David slo dem der. Han sa: Herren har brutt mine fiender foran meg, som et vannbrudd. Derfor kalte han stedet Ba'al-Perasim. 21 De etterlot sine avgudsbilder der, og David og hans menn tok dem med seg. 22 Filistrene kom opp igjen og spredte seg i Refa'im-dalen. 23 Da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke dra opp. Gå rundt bak dem og kom over dem ved morbærtrærne. 24 Når du hører lyden av fottrinn i toppen av morbærtrærne, da skal du gå til angrep, for da har Herren gått ut foran deg for å slå filistrenes leir. 25 David gjorde som Herren befalte ham, og slo filistrene fra Geba helt til Gezer.
  • 2 Sam 8:1-9 : 1 Etter dette skjedde det at David slo filisterne og underla dem; og David tok kontroll over hovedstaden fra filisternes hånd. 2 Han slo Moab, og målte dem opp med en linje mens de lå på bakken; og han målte to linjer for å sette til døden, og en full linje for å la være i live. Moabittene ble Davids tjenere og brakte ham tributt. 3 David slo også Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zoba, da han dro for å gjenvinne sitt herredømme ved elven. 4 David tok fra ham tusen syv hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater; og David lammet alle stridshestene, men sparte nok til hundre vogner. 5 Da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Zoba, slo David enda tjue to tusen menn av syrerne. 6 Så satte David garnisoner i Damaskus i Syria; og syrerne ble Davids tjenere og brakte ham tributt. Herren gav David seier hvor enn han gikk. 7 David tok de gylne skjoldene som hadde tilhørt Hadadezers tjenere, og brakte dem til Jerusalem. 8 Fra Betah og Berotai, byene til Hadadezer, tok kong David overmåte mye bronse. 9 Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadezer, 10 sendte Toi Joram, sin sønn, til kong David for å hilse på ham og velsigne ham, fordi han hadde kjempet mot Hadadezer og slått ham; for Hadadezer hadde kriger med Toi. Joram brakte med seg kar av sølv, gull og bronse. 11 Disse helliget også kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet som han helliget fra alle de nasjonene han hadde underlagt seg; 12 fra Syria, Moab, Ammons barn, filisterne, Amalek og byttet fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zoba. 13 David oppnådde seg et navn da han vendte tilbake fra å ha slått sytten tusen menn av syrerne i Saltdalen. 14 Han satte garnisoner i Edom; han satte garnisoner i hele Edom, og alle edomittene ble Davids tjenere. Herren ga David seier hvor enn han gikk. 15 David regjerte over hele Israel, og David håndhevet rettferdighet og rett blant alt sitt folk. 16 Joab, sønn av Seruja, sto over hæren; og Jehosjafat, sønn av Ahilud, var skriveren; 17 og Sadok, sønn av Ahitub, og Akimelek, sønn av Abjatar, var prester; og Seraja var sekretær; 18 og Benaja, sønn av Jehojada, var over keletittene og peletittene; og Davids sønner var de fremste ministrene.
  • 2 Sam 10:1-9 : 1 Det skjedde etter dette at kongen av Ammons barn døde, og Hanun, hans sønn, ble konge i hans sted. 2 David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom inn i Ammons barns land. 3 Men Ammonittenes fyrster sa til deres herre Hanun: Tror du at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere den ut og for å ødelegge den? 4 Så tok Hanun Davids tjenere og barberte av dem halve skjegget og klippet av dem klærne midt på, helt til baken, og sendte dem bort. 5 Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og så kan dere komme tilbake. 6 Da Ammons barn så at de hadde blitt motbydelige for David, sendte de og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob med tolv tusen mann. 7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren av sterke krigere. 8 Ammons barn kom ut og stilte seg opp til kamp ved portens inngang, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka stilte seg opp selv ute i marka. 9 Da Joab så at kampen var reist mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste av Israels menn og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket overlot han i Abisajs, sin brors, hånd; han stilte dem opp mot Ammons barn. 11 Han sa: Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis Ammons barn er for sterke for deg, skal jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og Herren gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Så rykket Joab frem med folket som var med ham, mot arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da Ammons barn så at arameerne hadde flyktet, flyktet de også for Abisaj og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake fra Ammons barn og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de hadde tapt for Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadad-Eser sendte bud og fikk fram arameerne som var bortenfor elven; de kom til Helam med Sobak, hærføreren for Hadad-Esers hær, i spissen. 17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel og krysset Jordan, og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham. 18 Arameerne flyktet for Israel; David drepte syv hundre av deres vognmenn og førti tusen hestfolk og slo Sobak, hærføreren deres, så han døde der. 19 Da alle kongene som var underlagt Hadad-Eser så at de hadde tapt for Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Arameerne torde ikke lenger hjelpe Ammons barn.
  • 2 Sam 18:7-8 : 7 Israels folk ble slått der foran Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall, tjue tusen menn. 8 Kampen spredte seg over hele landet; og skogen fortærte flere mennesker den dagen enn sverdet gjorde.
  • 2 Sam 21:15-22 : 15 Filisterne hadde igjen krig mot Israel; og David dro ned, og hans tjenere med ham, og kjempet mot filisterne. David ble trett; 16 og Jisjbi-Benob, som var en av kjempens sønner, hvis spyd veide tre hundre sekel kobber i vekt, han var ombundet med et nytt sverd, og tenkte å drepe David. 17 Men Abisjai, Serujas sønn, hjalp ham, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: Du skal ikke mer dra ut med oss i strid, så du ikke slokker Israels lampe. 18 Det skjedde etter dette, at det igjen var krig med filisterne ved Gob; da drepte Sibbekai, husjatitten, Saf, som var en av kjempens sønner. 19 Det var igjen krig med filisterne ved Gob; og Elhanan, Jaare-oregims sønn, betlehemitten, drepte Goliats bror fra Gat, hvis spydskaft var som en vevers bjelke. 20 Det var igjen krig ved Gat, hvor det var en mann av stor vekst, som hadde seks fingre på hver hånd, og seks tær på hver fot, i alt 24; og han var også født til kjempen. 21 Da han hånte Israel, drepte Jonathan, sønn av Sjim’a, Davids bror, ham. 22 Disse fire var født til kjempen i Gat; og de falt ved Davids hånd, og ved hans tjeneres hånd.
  • 2 Sam 22:39 : 39 Jeg har gjort ende på dem og slått dem ned, så de ikke kan reise seg: Ja, de har falt under mine føtter.
  • Sal 36:12 : 12 Der har de som utøver urett falt. De er styrtet ned og kan ikke reise seg.
  • Sal 47:3 : 3 Han legger folkeslag under oss, og folk under våre føtter.