Verse 4

Våre fedre stolte på deg. De stolte, og du reddet dem.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 14:13-14 : 13 Moses svarte folket: «Frykt ikke. Stå stille og se Herrens frelse som han vil utrette for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri se igjen. 14 Herren skal stride for dere, og dere skal holde dere i ro.»
  • 2 Mos 14:31 : 31 Israel så den store gjerningen som Herren hadde gjort mot egypterne. Da fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
  • 1 Sam 7:9-9 : 9 Samuel tok et lam som fortsatt diet, og ofret det som et brennoffer til Yahweh. Samuel ropte til Yahweh for Israel, og Yahweh svarte ham. 10 Mens Samuel ofret brennofferet, kom filisterne nær for å kjempe mot Israel; men Yahweh tordnet med et stort torden den dagen over filisterne, forvirret dem, og de ble slått ned foran Israel. 11 Israels menn dro ut fra Mispa, forfulgte filisterne og slo dem, til de kom under Bet-Kar. 12 Da tok Samuel en stein, satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den Eben-Eser, og sa: Yahweh har hjulpet oss hit.
  • Sal 44:1-7 : 1 Vi har hørt med våre ører, Gud; våre fedre har fortalt oss om de gjerninger du gjorde i deres dager, i gammel tid. 2 Du drev ut folkeslag med din hånd, men plantet dem. Du plaget folkene, men spredte dem. 3 For de fikk ikke landet i eie med sitt eget sverd, og deres arm frelste dem ikke; men din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velvilje mot dem. 4 Du er min konge, Gud. Gi befaling om seier for Jakob! 5 Ved deg vil vi slå ned våre fiender. I ditt navn vil vi trampe dem under som reiser seg mot oss. 6 For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd vil ikke frelse meg. 7 Men du har frelst oss fra våre fiender og gjort dem til skamme som hater oss.
  • Rom 4:18-22 : 18 Han trodde mot alt håp, for at han skulle bli en far til mange folkeslag, etter det som var sagt: "Slik skal din ætt være." 19 Uten å bli svak i troen, betraktet han ikke sin egen kropp, som allerede var utlevd (han var omtrent hundre år gammel), og heller ikke Saras livmor, som var død. 20 Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære, 21 overbevist om at det han hadde lovet, var han også mektig til å gjøre. 22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
  • Hebr 11:8-9 : 8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt og dro ut til det sted han skulle få som arv. Han dro ut uten å vite hvor han skulle. 9 Ved tro bodde han som en fremmed i det lovede land, som i et land som ikke tilhørte ham, i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til den samme løftenen. 10 For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester til. 11 Ved tro fikk også Sara kraft til å bli med barn, selv om hun var forbi sin alder, fordi hun regnet han trofast som hadde gitt løftet. 12 Derfor kom det fra én mann, og han var nesten død, så mange som stjernene på himmelen i mengde, og som sanden på havets bredd umålelig i antall. 13 Disse døde alle i tro, uten å få oppnå løftene, men de så dem langt borte og hilste dem velkommen, og bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden. 14 For de som sier slike ting, gjør det klart at de søker et farsland. 15 Hvis de hadde tenkt på det landet de dro ut fra, ville de hatt nok tid til å vende tilbake. 16 Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem. 17 Ved tro bar Abraham, da han ble satt på prøve, fram Isak som offer. Han som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn, 18 han som det var sagt til: 'I Isak skal din ætt nevnes.' 19 For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde; og fra de døde fikk han ham også billedlig sett. 20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau, også med tanke på det som skulle komme. 21 Ved tro velsignet Jakob, mens han var døende, hver av Josefs sønner, og han tilba, lent mot toppen av sin stav. 22 Ved tro, da Josef nærmet seg sin ende, talte han om utgangen for Israels barn, og ga befaling om sine bein. 23 Ved tro ble Moses, da han var født, gjemt i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens befaling. 24 Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av Faraos datter, 25 han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn å ha en flyktig nytelse av synden, 26 fordi han aktet Kristi vanære for større rikdom enn Egyptens skatter, for han så fram til lønnen. 27 Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut som om han så den usynlige. 28 Ved tro innstiftet han påsken og sprinklingen av blodet, slik at ødeleggeren ikke skulle røre deres førstefødte. 29 Ved tro krysset de Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det samme, druknet de. 30 Ved tro falt Jerikos murer, etter at de hadde gått rundt dem i syv dager. 31 Ved tro gikk ikke Rahab, skjøgen, til grunne med de ulydige, etter at hun hadde tatt imot speiderne med fred. 32 Hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke rekke til om jeg fortalte om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,
  • 1 Mos 15:6 : 6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham som rettferdighet.
  • 1 Mos 32:9-9 : 9 Jakob sa: "Gud, min fars Abraham og min fars Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre deg godt.' 10 Jeg er ikke verdig til all den kjærlighet og trofasthet som du har vist din tjener; for med bare staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to flokker. 11 Fri meg, jeg ber, fra din hånd, fra Esau, for jeg frykter at han skal komme og slå meg, og mødrene med barna. 12 Du har sagt: 'Jeg vil visselig gjøre deg godt, og gjøre din ætt som havets sand som ikke kan telles fordi det er så mye.'"
  • 1 Mos 32:28 : 28 Han sa: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og har vunnet."