Verse 24

Hun kalte ham Josef og sa: «Herren skal gi meg enda en sønn.»

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 35:24 : 24 Sønnene til Rakel: Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 37:2 : 2 Dette er Jakobs slektshistorie: Josef, sytten år gammel, voktet småfeet sammen med brødrene sine. Han var ung, og oppholdt seg med sønnene til Bilha og Zilpa, hans fars hustruer, og Josef fortalte deres onde gjerninger til sin far.
  • 1 Mos 49:22-26 : 22 Josef er en fruktsom sønn, en fruktsom sønn ved en kilde, grenene strekker seg over muren. 23 De angrep ham, de kranglet og hatet ham, bueskytterne. 24 Hans bue forble sterk, hans henders armer ble styrket av Jakobs veldige, fra ham er Israels hyrde. 25 Av din fars Gud, som hjelper deg, og Den Allmektige, som velsigner deg, velsignelser fra himmelen over, velsignelser fra dypet der nede, velsignelser av bryster og morsliv. 26 Din fars velsignelser overgår mine forfedres, til de evige høyder, de skal være Josef til hodet og kronen for den som er skilt fra sine brødre.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 For Josef sa han: Herrens velsignede er hans land, med det kostbare fra himmelen, med dugg og dypet som ligger nedenfor, 14 og med solens rike frukter, og med månens rike avkastning, 15 og med det ypperste av eldgamle fjell, og med det kostbare av evige åser, 16 og med det kostbare på jorden og dens fylde, med den gode vilje fra ham som bodde i busken. Må det komme over Josefs hode, den kronen til en som er adskilt fra sine brødre. 17 Hans storhet er som den førstefødte av en okse, hans horn er hornene til en vill okse. Med dem skal han stange folkeslag til jordens ender; det er Efraims titusener, det er Manasses tusener.
  • Esek 37:16 : 16 'Og du, menneskesønn, ta deg en stokk og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans medbrødre. Ta så en annen stokk og skriv på den: For Josef, Efraims stokk, og for hele Israels hus, hans medbrødre.
  • Apg 7:9-9 : 9 Patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt, men Gud var med ham. 10 Han befridde ham fra alle hans trengsler og ga ham nåde og visdom for Farao, kongen av Egypt, som satte ham til hersker over Egypt og hele sitt hus. 11 Det ble hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor trengsel, og våre fedre fant ingen mat. 12 Da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit første gang. 13 Ved andre besøk ble Josef gjenkjent av brødrene sine, og Josefs slekt ble kjent for Farao. 14 Josef sendte bud etter sin far Jakob og hele sin slekt, syttifem sjeler i alt. 15 Jakob dro ned til Egypt, hvor han døde, han og våre fedre.
  • Hebr 11:21-22 : 21 Ved tro velsignet Jakob, da han skulle dø, hver av Josefs sønner, og tilba på toppen av sin stav. 22 Ved tro nevnte Josef, da han døde, Israels barns utgang og ga befaling om sine ben.
  • Åp 7:8 : 8 av Sebulons stamme 12 tusen; av Josefs stamme 12 tusen; av Benjamins stamme 12 tusen.
  • 1 Mos 37:4 : 4 Da brødrene hans så at deres far elsket ham mer enn noen av dem, hatet de ham, og kunne ikke tale vennlig til ham.
  • 1 Mos 39:1-9 : 1 Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, en hoffmann hos farao, leder for livvakten, en egypter, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit. 2 Og Herren var med Josef, og han var en dyktig mann; han var i huset til sin herre, egypteren. 3 Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes i hans hender. 4 Josef fant nåde i hans øyne og tjente ham. Han satte ham over sitt hus, og alt han eide, la han i hans hender. 5 Fra den tiden han satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld, og Herrens velsignelse var over alt han eide, i huset og på marken. 6 Han overlod alt han eide i Josefs hender, og han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra maten han spiste. Og Josef var vakker både av skapelse og av utseende. 7 Etter en tid hendte det at hans herres kone så på Josef med begjær og sa: 'Ligg med meg.' 8 Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Se, min herre vet ikke hva som er med meg i huset, og alt han eier, har han gitt i mine hender. 9 Ingen er større enn meg i dette huset, og han har ikke nektet meg noe, unntatt deg, fordi du er hans kone; hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?' 10 Selv om hun talte til Josef dag etter dag, lyttet han ikke til henne, ville ikke ligge hos henne eller være med henne. 11 Det skjedde en dag at han gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av mennene i huset var inne. 12 Da grep hun ham i kappen og sa: 'Ligg med meg!' Men han lot kappen bli igjen i hennes hånd, flyktet og gikk ut. 13 Da hun så at han hadde latt kappen bli igjen hos henne og flyktet ut, 14 ropte hun på mennene i huset og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebreer inn til oss for å leke med oss; han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst. 15 Da han hørte at jeg hevet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.' 16 Hun la hans kappe ved siden av seg, til hans herre kom inn i huset. 17 Da talte hun til ham etter disse ordene: 'Den hebreiske tjeneren som du har brakt til oss, kom inn til meg for å leke med meg. 18 Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.' 19 Da hans herre hørte ordene hans kone talte til ham og sa: 'Slik har din tjener gjort mot meg,' ble hans vrede oppbrakt. 20 Og Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, et sted hvor kongens fanger ble holdt, og han var der i fengselet. 21 Men Herren var med Josef og viste ham godhet ved å gi ham velvilje i øynene til fengselslederen. 22 Fengselslederen satte alle fangene som var i fengselet under Josefs oppsyn, og han var ansvarlig for alt som ble gjort der. 23 Fengselslederen bekymret seg ikke for noe som var under hans hånd, fordi Herren var med ham; og det han gjorde, lot Herren lykkes.
  • 1 Mos 42:6 : 6 Og Josef er herskeren over landet, han som selger til hele folkets land. Josefs brødre kommer og bøyer seg for ham med ansiktet mot jorden.
  • 1 Mos 48:1-9 : 1 Etter dette skjedde det at noen sa til Josef: 'Se, din far er syk.' Så tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Det ble fortalt til Jakob: 'Se, din sønn Josef kommer til deg.' Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen. 3 Jakob sa til Josef: 'Gud den Allmektige viste seg for meg i Lus i landet Kanaan, og han velsignet meg. 4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar, og jeg vil mangfoldiggjøre deg og gi deg til en samling av folk. Jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.' 5 Og nå, de to sønnene dine, som ble født i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, de er mine; Efraim og Manasse skal være som Ruben og Simeon for meg. 6 De barna du får etter dem, skal være dine. De skal kalles ved navnene til sine brødre i deres arv. 7 Og da jeg kom fra Padan-Aram, døde Rakel hos meg i landet Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata, som er Betlehem. 8 Israel så på Josefs sønner og sa: 'Hvem er disse?' 9 Josef sa til faren sin: 'Dette er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.' Han sa: 'Ta dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.' 10 Israles øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se. Josef førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg se din ætt.' 12 Josef tok dem vekk fra knærne sine og bøyde seg til jorden. 13 Josef tok begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre, og Manasse i sin venstre mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham. 14 Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han styrte sine hender med klokskap, for Manasse var den førstefødte. 15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag, 16 Engelen som har fridd meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn og mine fedres, Abraham og Isaks, navn kalles over dem, og la dem vokse til en mengde midt i landet.' 17 Josef så at faren la sin høyre hånd på hodet til Efraim, og det mishaget ham. Han tok fatt i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Josef sa til faren sin: 'Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.' 19 Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en myriade av nasjoner.' 20 Han velsignet dem den dagen og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Og han satte Efraim foran Manasse. 21 Israel sa til Josef: 'Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land. 22 Jeg gir deg en del mer enn dine brødre, den jeg tok fra amoritten med sverdet og buen min.'
  • 1 Mos 35:17-18 : 17 Mens hun led under fødselen, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, for du har enda en sønn." 18 Og det skjedde mens hun var i ferd med å dø, at hun kalte ham Benoni; men faren kalte ham Benjamin.