Verse 22

Josef er en fruktsom sønn, en fruktsom sønn ved en kilde, grenene strekker seg over muren.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 41:52 : 52 Den andre kalte han Efraim, "for Gud har latt meg bli fruktbar i det landet hvor jeg har været i lidelse."
  • 1 Mos 46:27 : 27 Og Josefs sønner som ble født til ham i Egypt, var to personer. Totalt var det sytti personer av Jakobs hus som kom til Egypt.
  • 1 Mos 48:1 : 1 Etter dette skjedde det at noen sa til Josef: 'Se, din far er syk.' Så tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
  • 1 Mos 48:5 : 5 Og nå, de to sønnene dine, som ble født i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, de er mine; Efraim og Manasse skal være som Ruben og Simeon for meg.
  • 1 Mos 48:16 : 16 Engelen som har fridd meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn og mine fedres, Abraham og Isaks, navn kalles over dem, og la dem vokse til en mengde midt i landet.'
  • 1 Mos 48:19-20 : 19 Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en myriade av nasjoner.' 20 Han velsignet dem den dagen og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Og han satte Efraim foran Manasse.
  • 4 Mos 32:1-9 : 1 Og mye buskap hadde sønnene til Ruben og Gad, svært mange; og de så landet Jaser og landet Gilead, og se, stedet egnet seg for buskap. 2 Og sønnene til Gad og Ruben kom til Moses, Eleazar presten, og høvdingene i forsamlingen, og sa: 3 ‘Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Eleale, Sebam, Nebo og Beon – 4 landet som Herren har slått ned foran Israels menighet, er et land for buskap, og dine tjenere har buskap.’ 5 Og de sa: ‘Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom; før oss ikke over Jordan.’ 6 Og Moses sa til sønnene av Gad og Ruben: ‘Skal deres brødre gå i krig mens dere blir her sittende? 7 Og hvorfor vil dere motvirke Israels sønner fra å gå over til landet som Herren har gitt dem? 8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet; 9 og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem. 10 Og Herrens vrede brant den dagen, og han sverget, sa: 11 De skal ikke se landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, de menn som kom opp fra Egypt, tyve år og eldre, for de fulgte meg ikke helhjertet; 12 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren helhjertet. 13 Og Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år til hele generasjonen som gjorde det onde i Herrens øyne, var borte. 14 Og se, dere har reist dere i stedet for fedrene deres, en flokk av syndere, for å øke Herrens vrede mot Israel. 15 Når dere vender dere bort fra ham, vil han la dem bli igjen i ørkenen, og dere vil ha gjort skade på hele dette folket.’ 16 Og de nærmet seg ham og sa: ‘Vi vil bygge folde for buskapen vår her, og byer for barna våre; 17 og vi vil være væpnet, i forveien før Israel, til vi har ført dem inn til sitt sted; og våre barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere; 18 vi vil ikke vende tilbake til våre hjem før Israels sønner har fått hver sin eiendom. 19 For vi skal ikke eie sammen med dem på den andre siden av Jordan og derover, for vår eiendom har vi fått på den andre siden av Jordan i soloppgangen.' 20 Og Moses sa til dem: ‘Om dere gjør dette, om dere er væpnet foran Herren for striden, 21 og hver av dere går over Jordan foran Herren, til han har drevet bort sine fiender foran seg, 22 og landet er vunnet foran Herren – da kan dere vende tilbake og være fri for skyld for Herren og for Israel; og dette landet skal være deres eiendom for Herren. 23 Men dersom dere ikke gjør det, se, da har dere syndet mot Herren, og vet at deres synd skal finne dere. 24 Bygg byer til barna deres og folde til buskapen, og gjør som dere har sagt.’ 25 Og sønnene av Gad og Ruben talte til Moses, og sa: ‘Dine tjenere vil gjøre som min herre befaler; 26 våre barn, våre koner, vår buskap, og all vår eiendom, skal være der i byene i Gilead. 27 Men dine tjenere vil gå over, hver væpnet mann, foran Herren til striden, som min herre har sagt.’ 28 Og Moses gav ordre angående dem til Eleazar presten, og Josva, sønn av Nun, og overhodene for Israels fedres stammer; 29 og Moses sa til dem: ‘Hvis sønnene av Gad og Ruben går over Jordan med dere, hver væpnet for strid, foran Herren, og landet blir vunnet foran dere, da skal dere gi dem Gileads land som eiendom. 30 Men hvis de ikke går over med dere væpnet, skal de ha eiendom blant dere i Kanaans land.’ 31 Og sønnene av Gad og Ruben svarte, og sa: ‘Det som Herren har talt til dine tjenere, vil vi gjøre; 32 vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, men vår eiendom skal være hos oss på den andre siden av Jordan.’ 33 Og Moses ga til dem, til sønnene av Gad, sønnene av Ruben, og til halve Manasses stamme, sønn av Josef, riket til Sihon, amorittenes konge, og riket til Og, kongen av Basan, landet med sine byer rundt omkring. 34 Og Gad-sønnene bygde Dibon, Atarot og Aroer; 35 og Atrot-Sofan, Jaeser og Jogbeha, 36 og Bet-Nimra, Bet-Haran, befestede byer og sauefold. 37 Og sønnene av Ruben bygde Hesjbon, Eleale og Kirjataim, 38 og Nebo, Baal-Meon (navnet ble endret), og Sibma; og de ga navn til de byene de hadde bygd. 39 Og sønnene av Makir, Manasses sønn, dro til Gilead, og tok det, og drev ut amorittene som var der. 40 Og Moses ga Gilead til Makir, Manasses sønn, og han bosatte seg der. 41 Og Jair, Manasses sønn, dro av sted og erobret byene deres, og kalte dem Jairs byer. 42 Og Nobah dro av sted og erobret Kenat og dets landsbyer, og han kalte det Nobah, etter sitt eget navn.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 For Josef sa han: Herrens velsignede er hans land, med det kostbare fra himmelen, med dugg og dypet som ligger nedenfor, 14 og med solens rike frukter, og med månens rike avkastning, 15 og med det ypperste av eldgamle fjell, og med det kostbare av evige åser, 16 og med det kostbare på jorden og dens fylde, med den gode vilje fra ham som bodde i busken. Må det komme over Josefs hode, den kronen til en som er adskilt fra sine brødre. 17 Hans storhet er som den førstefødte av en okse, hans horn er hornene til en vill okse. Med dem skal han stange folkeslag til jordens ender; det er Efraims titusener, det er Manasses tusener.
  • Jos 16:1-9 : 1 Loddet for Josefs sønner gikk ut fra Jordan ved Jeriko, til vannet ved Jeriko i øst, til ørkenen som går opp fra Jeriko til høylandet i Betel. 2 Det fortsatte fra Betel til Lus, og passerte over til grensen av Arkittene ved Atarot. 3 Det gikk vestover til grensen av Jaflatittene, til grensen av Nedre Bet-Horon og til Gezer, og endte ved havet. 4 Og Josefs sønner, Manasse og Efraim, arvet. 5 Grensen for Efraims barn, etter deres familier, var som følger: På østsiden Atrot-Addar til Øvre Bet-Horon. 6 Grensen gikk ut ved havet mot nord til Mikmetat og svingte østover til Taanat-Silo og passerte østover til Janohah. 7 Fra Janohah gikk grensen ned til Atarot og til Naarat, rørte ved Jeriko og fortsatte til Jordan. 8 Fra Tappuah gikk grensen vestover til bekken Kanah og endte ved havet; dette er arven til Efraims stamme, etter deres familier. 9 Og de utskilte byene til Efraims barn ligger i arven til Manasses barn, alle byene og deres landsbyer. 10 Men de drev ikke bort kanaaneerne som bodde i Gezer, så kanaaneerne bor blant Efraim til denne dag, men de må betale skatt og er i tjeneste.
  • Jos 17:14-17 : 14 Josefs sønner snakket med Josva og sa: "Hvorfor har du gitt oss en arv - bare én del og én lodd, når vi er et tallrikt folk? Herren har til nå velsignet oss." 15 Josva svarte: "Hvis dere er et tallrikt folk, gå opp til skogen, der kan dere lage plass for dere selv i Perisittenes og Refa'ims land, når Efraims fjellområde er for trangt for dere." 16 Josefs sønner svarte: "Fjellområdet er ikke nok for oss, og alle kanaaneerne som bor i dalens land har jernvogner - de som er i Bet-Sjean og tilhørende byer, og de som er i Jisreeldalen." 17 Da sa Josva til Josefs hus, til Efraim og Manasse: "Dere er et tallrikt folk og har stor styrke; dere skal ikke bare ha én del.
  • Sal 1:1-3 : 1 Lykkelig er den som ikke følger de urettferdiges råd, som ikke tar syndernes vei, og som ikke sitter blant spottere. 2 Men som har sin glede i Herrens lov, og grunner på den dag og natt. 3 Han er som et tre plantet ved bekker, som gir frukt i rett tid, og hvis løv ikke visner. Alt han gjør, lykkes.
  • Sal 128:1 : 1 En trappesang. Lykkelig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.
  • Sal 128:3 : 3 Din kone er som en fruktbar vinranke ved sidene av ditt hus, dine sønner som unge oliventrær rundt ditt bord.
  • Esek 19:11 : 11 Og den hadde sterke greiner til herskeres septer, og høy var dens vekst over tette greiner, og den ble synlig i sin høyde blant sine mange tynne skudd.
  • 1 Mos 30:22-24 : 22 Gud husket Rachel, hørte hennes bønn og åpnet hennes livmor. 23 Hun ble gravid og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.» 24 Hun kalte ham Josef og sa: «Herren skal gi meg enda en sønn.»