Josva 9:6
Så dro de til Josva, til leiren i Gilgal, og sa til ham og til mennene i Israel: 'Fra et land langt borte er vi kommet, og nå, inngå en pakt med oss.'
Så dro de til Josva, til leiren i Gilgal, og sa til ham og til mennene i Israel: 'Fra et land langt borte er vi kommet, og nå, inngå en pakt med oss.'
De kom til Josva i leiren i Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: Vi er kommet fra et land langt borte. Slutt nå en pakt med oss.
De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: Vi er kommet fra et fjernt land. Gjør nå en pakt med oss.
De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: Vi er kommet fra et fjernt land. Slutt nå pakt med oss!
De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og mennene i Israel: «Vi kommer fra et fjernt land; nå ber vi dere om å inngå en pakt med oss.»
De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: «Vi er kommet fra et fjernt land. Slutt en pakt med oss.»
De gikk til Joshua i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels folk: Vi har kommet fra et langt land; inngå nå en avtale med oss.
De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: "Vi kommer fra et land langt borte; lag en pakt med oss nå."
Så kom de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi kommer fra et fjernt land, nå inngå en pakt med oss.»
Og de gikk til Josva i leiren ved Gilgal, og sa til ham og mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte; så nå, inngå en pakt med oss.»
Så gikk de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israelfolket: 'Vi er kommet fra et fjernt land; inngå derfor en pakt med oss.'
Og de gikk til Josva i leiren ved Gilgal, og sa til ham og mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte; så nå, inngå en pakt med oss.»
De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte. Så gjør nå en pakt med oss.»
They went to Joshua at the camp at Gilgal and said to him and the men of Israel: “We have come from a distant land; now make a treaty with us.”
Da kom de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: Vi er kommet fra et land langt borte. Så slutt en pakt med oss nå.
Og de gik til Josva i Leiren ved Gilgal, og de sagde til ham og til Israels Mænd: Vi ere komne fra et langt fraliggende Land; saa gjører nu Pagt med os.
And they went to hua unto the camp at Gilgal, and said unto him, and to the men of Israel, We be come from a far country: now therefore make ye a league with us.
De gikk til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi er kommet fra et fjern land; slutt derfor en pakt med oss.»
And they went to Joshua at the camp in Gilgal, and said to him and to the men of Israel, We have come from a far country: now therefore make a treaty with us.
And they went to Joshua unto the camp at Gilgal, and said unto him, and to the men of Israel, We be come from a far country: now therefore make ye a league with us.
De gikk til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi er kommet fra et fjern land, inngå derfor en pakt med oss.
De dro til Josva, til leiren i Gilgal, og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte, inngå derfor en pakt med oss.
De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og israelittene: Vi har kommet fra et fjernt land, så nå inngå en pakt med oss.
and they wente vnto Iosua in to ye hoost at Gilgall, and sayde vnto him, and to euery man in Israel: We are come out of a farre countre, therfore make now a couenaunt wt vs.
So they came vnto Ioshua into the hoste to Gilgal, and said vnto him, and vnto the men of Israel, Wee be come from a farre countrey: nowe therefore make a league with vs.
And they came vnto Iosuah into the hoast to Gilgal, and sayde vnto him and vnto all the men of Israel, We be come from a far countrey: and nowe make ye agreement with vs.
And they went to Joshua unto the camp at Gilgal, and said unto him, and to the men of Israel, We be come from a far country: now therefore make ye a league with us.
They went to Joshua to the camp at Gilgal, and said to him, and to the men of Israel, We are come from a far country: now therefore make you a covenant with us.
And they went to Joshua unto the camp at Gilgal, and said unto him, and to the men of Israel, We are come from a far country: now therefore make ye a covenant with us.
And they went to Joshua unto the camp at Gilgal, and said unto him, and to the men of Israel, We are come from a far country: now therefore make ye a covenant with us.
And they came to Joshua to the tent-circle at Gilgal, and said to him and to the men of Israel, We have come from a far country: so now make an agreement with us.
They went to Joshua to the camp at Gilgal, and said to him, and to the men of Israel, "We have come from a far country. Now therefore make a covenant with us."
They came to Joshua at the camp in Gilgal and said to him and the men of Israel,“We have come from a distant land. Make a treaty with us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men mennene i Israel sa til hevittene: 'Kanskje dere bor i nærheten av oss? Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?'
8De sa til Josva: 'Vi er dine tjenere.' Da sa Josva til dem: 'Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?'
9De svarte ham: 'Fra et veldig fjernt land har dine tjenere kommet på grunn av navnet til Herren din Gud, for vi har hørt om ryktet hans, og alt det han har gjort i Egypt,
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: Ta med dere proviant til reisen og gå for å møte dem, og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, inngå en pakt med oss.
12Dette brødet tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro for å komme til dere, og nå se, det er tørt og smuler.
22Josva kalte dem til seg og sa til dem: 'Hvorfor har dere lurt oss ved å si: Vi er veldig langt borte fra dere, da dere bor midt iblant oss?
23Nå skal dere være forbannet, og ingen av dere skal bli fri fra å være tjenere, vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.'
24De svarte Josva og sa: 'For det ble sagt til dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt Moses, sin tjener, å gi dere hele landet og å utrydde alle innbyggerne foran dere. Derfor ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og vi gjorde dette.
25Og nå, her er vi i dine hender. Gjør med oss det som er godt og rett i dine øyne.'
15Så sluttet Josva fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve, og menighetens ledere sverget en ed til dem.
16Men tre dager etter at de hadde inngått pakten med dem, fikk de høre at de var deres naboer og bodde midt iblant dem.
17Israels barn brøt opp og kom til deres byer på den tredje dagen. Byene deres var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.
1Da skjedde det at alle kongene som var på den andre siden av Jordan, i fjellene, og i lavlandet, og ved alle havnene ved det store havet overfor Libanon, hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hevittene og jebusittene, hørte om det,
2og de samlet seg for å kjempe mot Josva og Israel med én stemme.
3Og innbyggerne i Gibeon hadde hørt om hva Josva hadde gjort mot Jeriko og Ai,
4og de handlet med list og gikk av sted og lot som de var sendebud. De tok gamle sekker til eslene sine og gamle, sprukne og bundne vinsekker,
5gamle og lappede sandaler på føttene og gamle klær på seg, og alt brødet de hadde med seg, var tørt og smuldret.
6Og mennene i Gibeon sendte bud til Josva i leiren ved Gilgal og sa: 'La ikke dine hender ta seg tilbake fra dine tjenere; kom opp til oss i hast, gi oss trygghet og hjelp oss, for alle de amorittiske kongene som bor i fjellandet har samlet seg mot oss.'
16Og de svarte Josva: «Vi vil gjøre alt du har befalt oss, og gå hvor enn du sender oss.
28De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg, så vi sa: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.
15Og de kom til Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme i landet Gilead og talte med dem,
9Josva sa til Israels barn: 'Kom nær og hør Herrens, deres Guds, ord.
4'Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon, fordi de har sluttet fred med Josva og Israels sønner.'
23De to mennene vendte tilbake, gikk ned fra fjellet, krysset over, kom til Josva, Nun's sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
22Så kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og gi oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
2Men det ble fortalt til kongen i Jeriko: 'Se, det har kommet menn hit i natt fra Israels barn for å utforske landet.'
15Og Josva vendte tilbake, og hele Israel med ham, til leiren ved Gilgal.
6Judas barn kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: "Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
6De sa til Jefta: 'Kom, vær vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
43Og Josva vendte tilbake, og hele Israel med ham, til leiren ved Gilgal.
13Og det skjedde mens Josva var ved Jeriko, at han løftet øynene og så, og se, det stod en mann foran ham med et trukket sverd i hånden, og Josva gikk bort til ham og sa til ham: "Er du for oss eller for våre fiender?"
19Det var ingen by som gjorde fred med Israels barn, unntatt hevittittene, innbyggerne i Gibeon; alle tok de i kamp.
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
1Og det skjedde, da Adoni-Zedek, kongen av Jerusalem, hørte at Josva hadde inntatt Ai og viet det til undergang (som han hadde gjort med Jeriko og hennes konge, slik gjorde han med Ai og hennes konge), og at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og var midt iblant dem,
9Mennene dro, gikk gjennom landet og beskrev det, by for by, i syv deler på en bokrull, og kom tilbake til Josva i leiren i Shiloh.
22Men bare på dette vil de gå med på å bo med oss og bli ett folk, at alle menn hos oss blir omskåret, slik de er omskåret.
17Mennene sa til henne: 'Vi vil være fri fra denne eden som du har bedt oss avlegge:
7Josva sa: 'Å, Herre Gud, hvorfor har du ført dette folket over Jordan, bare for å gi oss i amorittenes hender for å tilintetgjøre oss? Om vi bare hadde nøyd oss med å bo på den andre siden av Jordan!'
22Og til de to mennene som hadde spædet landet sa Josva: 'Gå inn i huset til kvinnen, skjøgen, og før ut henne og alt hun har, slik dere lovet henne.'
12Og til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
1Nahash, ammonitten, rykket opp og beleiret Jabesj i Gilead, og alle mennene i Jabesj sa til Nahash: 'Inngå en avtale med oss, så vil vi tjene deg.'
1Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme,