Matteus 21:29
Sønnen svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå angret han og gikk.
Sønnen svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke,’ men ombestemte seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han og gikk.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå omvendte han seg og dro.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret han og gikk.
The son replied, 'I don’t want to.' But later, he changed his mind and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.
Men han svarede og sagde: Jeg vil ikke; men derefter angrede det ham, og han gik hen.
He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
He answered and said, I will not; but afterward he repented and went.
He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
And he answered{G611} and said,{G2036} I will{G2309} not:{G3756} but{G1161} afterward{G5305} he repented{G3338} himself, and went.{G565}
He answered{G1161}{G611}{(G5679)} and said{G2036}{(G5627)}, I will{G2309}{(G5719)} not{G3756}: but{G1161} afterward{G5305} he repented{G3338}{(G5679)}, and went{G565}{(G5627)}.
He answered and sayde I will not: but afterwarde repented and went.
He answered and sayde: I wil not, but afterwarde he repented, and wente.
But he answered, and said, I will not: yet afterward he repented himselfe, and went.
He aunswered and saide, I wyll not: but afterwarde he repented, and went.
‹He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.›
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
And he said in answer, I will not: but later, changing his decision, he went.
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
The boy answered,‘I will not.’ But later he had a change of heart and went.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Da kom mannen til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: 'Jeg går, herre,' men gikk ikke.
31 Hvem av de to gjorde farens vilje?' De svarte: 'Den første.' Jesus sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere.
28 Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han sa til den første: Gå og arbeid i min vingård i dag.'
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham,
29 men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg krenket dine bud, men meg har du aldri gitt en kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
11 Og han sa: 'En mann hadde to sønner,
17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg her dør av sult!'
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg bli som en av leiefolkene dine.
29 Medtjeneren falt da ned for hans føtter og bønnfalt ham: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.'
30 Men han ville ikke, og gikk bort og kastet ham i fengsel til han skulle betale det han skyldte.
31 Da medtjenerne så hva som var skjedd, ble de svært bedrøvet og gikk til herren sin og fortalte alt som hadde hendt.
21 Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
4 og han sa til dem: Gå dere også til vingården, og jeg vil gi dere det som er rettferdig.
5 Og de gikk av sted. Igjen, da han gikk ut omkring den sjette og den niende timen, gjorde han likedan.
6 Og omkring den ellevte timen gikk han ut og fant noen som stod ledige, og sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen?
7 De sa til ham: Fordi ingen har leid oss; han sa til dem: Gå dere også til vingården, og dere skal få det som er rettferdig.
5 Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin åker, den andre til sin handel.
29 Peter sa til ham: «Om så alle blir forarget, så vil jeg likevel ikke bli det.»
3 Han sendte ut tjenerne sine for å innby de som var invitert til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
9 Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: 'En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsbønder, og dro utenlands for en lang tid.
10 Når tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få del av frukten fra vingården, men bøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
18 Om en mann har en gjenstridig og opprørsk sønn, som ikke vil lytte til sin fars eller mors råd, og de har tukten ham, men han likevel ikke vil høre,
59 Han sa til en annen: 'Følg meg.' Han svarte: 'Herre, la meg først gå og begrave min far.'
30 Han sa: 'Nei, far Abraham, men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de vende om.'
35 Men vinbøndene grep tjenerne, slo én, drepte en annen og steinet en tredje.
36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de behandlet dem på samme måte.
37 Til slutt sendte han sønnen sin og tenkte: De vil ha respekt for min sønn.
38 Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
39 Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vinbøndene?'
41 De svarte: 'Han vil gi de onde en ond skjebne og leie ut vingården til andre vinbønder, som vil gi ham frukt i rette tid.'
18 Men de begynte alle å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
19 En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg skal ut og prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
20 Og en tredje sa: Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.
13 Da sa vingårdseieren: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil vise respekt for ham når de ser ham.
4 I en tid nektet han, men etter en stund sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
2 Etter å ha avtalt en denar for dagen med arbeiderne, sendte han dem til vingården.
61 En annen sa: 'Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først ta farvel med dem hjemme.'
62 Jesus svarte: 'Ingen som har lagt sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.'
26 Tjeneren falt da ned og bøyde seg for ham og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.'
7 Hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?
8 Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe til kveldsmat for meg, og sørg for meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du selv spise og drikke'?
33 Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
16 Han vil komme og ødelegge disse bøndene, og gi vingården til andre.' Da de hørte dette, sa de: 'Må det aldri skje!'
25 Mange folkemengder fulgte ham. Han snudde seg til dem og sa:
34 Og han sa: 'Jeg sier deg, Peter, i dag skal ikke hanen gale før du har fornektet tre ganger at du kjenner meg.'
15 Da gikk han bort og sluttet seg til en av borgerne der i landet, og denne sendte ham ut på markene for å gjete svin.
2 På den fastsatte tid sendte han en tjener til vingårdsfolkene for å motta noe av avlingen fra vingården.
21 En annen av disiplene sa til ham: 'Herre, la meg først gå og begrave min far.'