Lukas 15:21
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.
Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»
Og sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt, og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn.'
Sønnen sa til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn."
Og sønnen sa til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn.
Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’
Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
The son said to him, 'Father, I have sinned against heaven and before you. I am no longer worthy to be called your son.'
Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
Men Sønnen sagde til ham: Fader! jeg haver syndet imod Himmelen og for dig, og er ikke længere værd at kaldes din Søn.
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight, and am no more worthy to be called thy son.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
And the son said to him, Father, I have sinned against heaven and in your sight, and am no longer worthy to be called your son.
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight, and am no more worthy to be called thy son.
Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig til å kalles din sønn.'
Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
And the sonne sayd vnto him: father I have synned agaynst heven and in thy sight and am no moare worthy to be called thy sonne.
Then sayde the sonne vnto him: Father, I haue synned agaynst heaue, and before the, I am nomore worthy to be called thy sonne.
And the sonne sayde vnto him, Father, I haue sinned against heauen, and before thee, and am no more worthie to be called thy sonne.
And the sonne sayde vnto him: Father, I haue sinned agaynst heauen, and in thy syght, and am no more worthy to be called thy sonne.
‹And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight, and am no more worthy to be called thy son.›
The son said to him, 'Father, I have sinned against heaven, and in your sight. I am no longer worthy to be called your son.'
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight: I am no more worthy to be called thy son.
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight: I am no more worthy to be called thy son .
And his son said to him, Father, I have done wrong, against heaven and in your eyes: I am no longer good enough to be named your son.
The son said to him, 'Father, I have sinned against heaven, and in your sight. I am no longer worthy to be called your son.'
Then his son said to him,‘Father, I have sinned against heaven and against you; I am no longer worthy to be called your son.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10På samme måte, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Og han sa: 'En mann hadde to sønner,
12og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilhører meg. Og han delte arven mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide, drog til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Da gikk han bort og sluttet seg til en av borgerne der i landet, og denne sendte ham ut på markene for å gjete svin.
16Og han ønsket bare å fylle magen med de skolmene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg her dør av sult!'
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg bli som en av leiefolkene dine.
20Da reiste han seg og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham, fikk medlidenhet med ham, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
22Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere å ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på fingeren hans og sandaler på føttene hans.
23Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og være glade.
24For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
25Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Så kalte han til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27Han svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham,
29men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg krenket dine bud, men meg har du aldri gitt en kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
30Men straks denne din sønn kommer hjem, han som har slukt din eiendom sammen med skjøger, slaktet du gjøkalven for ham.
31Faren sa til ham: Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men vi burde fryde oss og glede oss, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.'
18Han gikk inn til sin far og sa: 'Far!' Og han sa: 'Ja, min sønn, hvem er du?'
28Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han sa til den første: Gå og arbeid i min vingård i dag.'
29Sønnen svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå angret han og gikk.
30Da kom mannen til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: 'Jeg går, herre,' men gikk ikke.
31Hvem av de to gjorde farens vilje?' De svarte: 'Den første.' Jesus sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere.
13Men tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!
3Og han fortalte dem denne lignelsen:
18Om en mann har en gjenstridig og opprørsk sønn, som ikke vil lytte til sin fars eller mors råd, og de har tukten ham, men han likevel ikke vil høre,
19skal faren og moren hans gripe ham og føre ham til de eldste i byen ved byporten,
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre forfedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
37Til slutt sendte han sønnen sin og tenkte: De vil ha respekt for min sønn.
6og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.'
7Jeg sier dere, på samme måte skal det være glede i himmelen for én synder som omvender seg, mer enn for nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
27Han sa: 'Jeg ber deg da, far, at du sender ham til min fars hus,
31Da medtjenerne så hva som var skjedd, ble de svært bedrøvet og gikk til herren sin og fortalte alt som hadde hendt.
32Da kalte herren ham til seg og sa: 'Du onde tjener! All din gjeld etterga jeg deg fordi du ba meg.
2Himlenes rike kan sammenlignes med en konge som holdt bryllupsfest for sin sønn.
4Mot deg, bare deg, har jeg syndet, og gjort det som er ondt i dine øyne, så du er rettferdig når du taler, og ren når du dømmer.
8David sa til Gud: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Nå ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har vært svært uforstandig.'
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse de bortkomne.
13Da sa vingårdseieren: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil vise respekt for ham når de ser ham.
2Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
3Forvalteren sa da til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
26Tjeneren falt da ned og bøyde seg for ham og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.'
21Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke skade deg mer, fordi mitt liv i dag har vært verdifullt i dine øyne. Se, jeg har handlet uforstandig og gjort en stor feil."
14Men se, han får en sønn, og han ser alle farens synder som han har gjort, og han frykter og gjør ikke slikt som det,
26Ja, Far, for slik var det til velbehag for deg.
25En uforstandig sønn er til sorg for sin far og en bitterhet for henne som fødte ham.