Verse 16

For å fri deg fra den fremmede kvinnen, fra den fremmede som taler smigrende ord,

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 6:24 : 24 For å bevare deg fra en ond kvinne, Fra en fremmed kvinnes smigrende tunge.
  • Ordsp 23:27 : 27 For en horkar er en dyp grøft, og en fremmed kvinne er en trang brønn.
  • Fork 7:26 : 26 Jeg finner noe mer bittert enn døden: kvinnen hvis hjerte er snarer og feller, hvis hender er bånd; den gode for Gud skal slippe unna henne, men synderen blir fanget av henne.
  • Ordsp 7:5-9 : 5 For å bevare deg fra den fremmede kvinnen, fra den ukjente som smigrer med sine ord. 6 For ved vinduet i huset mitt har jeg sett ut gjennom gitteret. 7 Og jeg så blant de uforstandige, jeg la merke til en ung mann uten visdom, 8 som gikk nedover gaten, nær hennes hjørne, og han tok veien mot huset hennes, 9 i skumringen, på kveldstid, i nattens mørke. 10 Og se, en kvinne møter ham, kledd som en skjøge, med et listig hjerte, 11 høylytt er hun og trassig, hennes føtter finner ikke ro i huset. 12 Nå er hun ute på gaten, nå på torgene, og ved hvert hjørne ligger hun i bakhold. 13 Hun griper tak i ham og kysser ham, hun møter ham med frekt ansikt og sier: 14 'Fredsofre har jeg hos meg, i dag har jeg fullført mine løfter. 15 Derfor kom jeg ut for å møte deg, jeg søkte ivrig etter ditt ansikt, og jeg fant deg. 16 Jeg har dekket min seng med vakre tepper, broderte med egyptisk lin. 17 Jeg har strødd min seng med myrra, aloe og kanel. 18 Kom, la oss fylle oss med kjærlighet til morgenen, la oss glede oss i kjærlighet. 19 For mannen er ikke hjemme, han har dratt på en lang reise. 20 Han har tatt med seg en pengesekk, han kommer ikke hjem før ved månens dag.' 21 Hun ledet ham bort med sin mengde av ord, med sine smigrende lepper tvang hun ham. 22 Han fulgte henne straks, som en okse går til slakteren, som en idiot til straffen, 23 til en pil gjennomborer leveren hans, som en fugl haster mot snaren, uten å vite at det gjelder livet.
  • 1 Mos 39:3-9 : 3 Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes i hans hender. 4 Josef fant nåde i hans øyne og tjente ham. Han satte ham over sitt hus, og alt han eide, la han i hans hender. 5 Fra den tiden han satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld, og Herrens velsignelse var over alt han eide, i huset og på marken. 6 Han overlod alt han eide i Josefs hender, og han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra maten han spiste. Og Josef var vakker både av skapelse og av utseende. 7 Etter en tid hendte det at hans herres kone så på Josef med begjær og sa: 'Ligg med meg.' 8 Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Se, min herre vet ikke hva som er med meg i huset, og alt han eier, har han gitt i mine hender. 9 Ingen er større enn meg i dette huset, og han har ikke nektet meg noe, unntatt deg, fordi du er hans kone; hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?' 10 Selv om hun talte til Josef dag etter dag, lyttet han ikke til henne, ville ikke ligge hos henne eller være med henne. 11 Det skjedde en dag at han gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av mennene i huset var inne. 12 Da grep hun ham i kappen og sa: 'Ligg med meg!' Men han lot kappen bli igjen i hennes hånd, flyktet og gikk ut.
  • Neh 13:26-27 : 26 Gjorde ikke Salomo, Israels konge slik, selv om det ikke var noen konge blant mange nasjoner som ham, og han ble elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel, men selv han ble ført til synd av fremmede kvinner? 27 Skal vi høre om at dere gjør alt dette store onde og synder mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til kone?
  • Ordsp 5:3-9 : 3 For en fremmed kvinnes lepper drypper av honning, Og munnen hennes er glattere enn olje. 4 Men til slutt er hun bitter som malurt, Skarp som et tveegget sverd. 5 Hennes føtter går ned til døden, Hennes skritt fører til dødsriket. 6 Livets vei legger hun ikke merke til, Hennes stier er vilkårlig retningsløse, uten at du aner det. 7 Så hør nå på meg, dere sønner, Og vend dere ikke bort fra det jeg sier. 8 Hold deg langt unna henne, Og nærm deg ikke inngangen til hennes hus. 9 Ellers gir du din ære til andre, Og dine år til de grusomme. 10 Fremmede mettes av din rikdom, Og ditt arbeid ender i en fremmeds hus. 11 Og du vil klage til slutt, Når ditt kjøtt og din kropp fortæres. 12 Og si: ‘Hvordan har jeg hatet formaning, Og mitt hjerte har foraktet tilrettevisning, 13 Og jeg har ikke lyttet til min veileders røst, Og ikke vendt øret til mine lærere. 14 Jeg var på randen av all ulykke, I forsamlingens og samlingens midte.’ 15 Drikk vann fra din egen brønn, Friskt vann fra din egen kilde. 16 Skal dine kilder strømme ut på gatene, Dine elver av vann på torgene? 17 La dem være bare for deg, Og ikke for fremmede med deg. 18 La din kilde være velsignet, Og gled deg over din ungdoms hustru, 19 En elskelig hind, en yndig gaselle! La hennes kjærlighet tilfredsstille deg alltid, Bli oppglødd i hennes kjærlighet uten stans. 20 Hvorfor, min sønn, skal du bli oppglødd av en fremmed, Og omfavne en fremmed kvinnes favn?
  • Ordsp 22:14 : 14 En dyp grav er munnen til fremmede kvinner, de som Herren avskyr faller der.
  • Ordsp 29:5 : 5 En mann som søker egen vinning på bekostning av sin nabo, sprer en felle for sine egne skritt.