Verse 15

Kaleb, sønn av Jefunne, hadde sønnene Ir, Ela og Na'am. Elas sønn var Kenas.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 13:6 : 6 fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne;
  • 4 Mos 13:30 : 30 Da roet Kaleb folkets sinne foran Moses og sa: La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.
  • 4 Mos 14:6-9 : 6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært med i utforskningen av landet, rev sine klær. 7 Og de talte til hele Israels barns forsamling og sa: 'Landet vi dro gjennom og utforsket er et meget, meget godt land. 8 Hvis Herren har velbehag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er brød for oss. Deres vern er trukket bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.' 10 Men hele menigheten sa at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg ved telthelligdommen for alle Israels barn.
  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet hvor han har vært, og hans ætt skal arve det.
  • 4 Mos 14:30 : 30 Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med løftet hånd sverget at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • Jos 14:6-9 : 6 Judas barn gikk frem til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenisitten, sa til ham: 'Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesh Barnea.' 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh Barnea for å speide ut landet, og jeg brakte ham ord igjen som det lå i mitt hjerte. 8 Men mine brødre som gikk opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte av frykt. Likevel fulgte jeg trofast Herren min Gud. 9 Moses sverget den dagen og sa: 'Sannelig, landet der du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du helhjertet fulgte Herren min Gud.' 10 Nå, se, Herren har gitt meg liv, slik Han sa, i disse førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Se, jeg er i dag åttifem år gammel. 11 Fremdeles er jeg i dag like sterk som den dag Moses sendte meg ut; som min styrke var da, slik er min styrke nå: til krig, både til å dra ut og til å komme tilbake. 12 Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte selv den dagen at Anakim er der, og at byene er store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, og jeg vil drive dem ut, slik Herren har sagt.' 13 Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv. 14 Derfor har Hebron vært Kalebs, Jefunnes sønns, Kenisittens arv til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
  • Jos 15:13-20 : 13 Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga de en del blant Judas barn, som Herren hadde beordret Josva, nemlig Kirjat-Arba, som er Hebron, Arbas far; han var av Anak-slekten. 14 Kaleb drev bort de tre Anakitt-gigantene derfra: Sheshai, Ahiman og Talmai, Anaks sønner. 15 Kaleb dro videre derfra mot innbyggerne i Debir. Navnet på Debir var tidligere Kirjat-Sefer. 16 Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, vil jeg gi min datter Aksa til kone. 17 Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, inntok den. Og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone. 18 Da hun kom dit, oppildnet hun ham til å be sin far om et jorde. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb sa til henne: Hva ønsker du? 19 Hun svarte: Gi meg en velsignelse, siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også vannkilder. Så ga han henne både de øvre og nedre vannkilder. 20 Dette var arven til Judas barns stamme etter deres familier.
  • Dom 1:12-14 : 12 Kaleb sa: 'Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.' 13 Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, tok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til hustru. 14 Da hun kom til ham, overtasket hun ham til å be sin far om et stykke jord. Hun steg ned fra eslet, og Kaleb spurte henne: 'Hva vil du?'