Verse 5

Dere så hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 77:20 : 20 Din vei var gjennom havet, dine stier gjennom store vann, og dine fotspor ble ikke kjent.
  • Sal 78:14-72 : 14 Han ledet dem med sky om dagen og med ildens lys om natten. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke, som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann flomme ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham, åpenlyst å utfordre Den Høyeste i den tørre ørken. 18 De satte Gud på prøve i sitt hjerte, ved å kreve mat for sin lengsel. 19 De talte mot Gud; de sa: «Kan Gud dekke et bord i ørkenen?» 20 «Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet, men kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?» 21 Når Herren hørte dette, ble han harm, en ild brøt ut mot Jakob, vrede kom opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Likevel ga han befaling til skyene ovenfra og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem som føde, og ga dem korn fra himmelen. 25 Menneskene åt englebrød; han sendte dem mat til overflod. 26 Han lot østavinden blåse i himmelen og ved sin kraft førte han sønnavinden. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt deres boliger. 29 Så åt de og ble overmett, for han ga dem hva de ønsket. 30 De mistet ikke sin lengsel, selv når maten fortsatt var i deres munn, 31 da steg Guds vrede opp mot dem, og han drepte av deres kraftige menn, og slo ned Israels unge menn. 32 Til tross for alt dette, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans undergjerninger. 33 Derfor tok han deres dager bort som en vind, og deres år ved brå ende. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte tilbake og søkte Gud oppriktig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerte var ikke stødig hos ham; de var ikke trofaste mot hans pakt. 38 Men han er barmhjertig, tilgir synd og ødelegger ikke; mange ganger holder han sin vrede tilbake og lar ikke sin hele harme bli vekket. 39 Han husket at de var kjøtt, en vind som farer og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte trosset de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De vendte tilbake og satte Gud på prøve og utfordret Israels Hellige. 42 De husket ikke hans kraft, dagen da han forløste dem fra fienden, 43 da han gjorde sine tegn i Egypt og sine undergjerninger på Soans mark. 44 Da han forvandlet deres elver til blod, så de ikke kunne drikke av sine vannstrømmer. 45 Han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og froskene som ødela dem. 46 Han ga deres avling til gresshopper og deres arbeid til gnagende insekter. 47 Han slo deres vinranker med hagel og deres morbærtrær med frost. 48 Han ga deres kveg over til hagel, og deres buskap til lyn. 49 Han sendte mot dem sin brennende vrede, raseri, harme og nød, som utsendelser av onde engler. 50 Han lot sin vrede slippe fri; han sparte dem ikke fra døden, men ga deres liv over til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, blomsten av deres kraft i Kams telt. 52 Men han ledet sitt folk ut som får og førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, og deres fiender ble dekket av havet. 54 Så førte han dem til sitt hellige land, fjellet han ervervet med sin høyre hånd. 55 Han drev nasjonene bort foran dem og delte ut arven til dem med line. Han lot Israels stammer slå seg ned i deres telt. 56 Men de satte Gud på prøve og trosset Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De vendte bort og brøt troen, akkurat som deres fedre; de var som en upålitelig bue. 58 De gjorde ham vred med sine offerhauger og med sine utskårne bilder vakte de hans harme. 59 Gud hørte det og ble harm, så han forkastet Israel fullstendig. 60 Han forlot sin bolig i Shilo, det teltet han reiste blant menneskene. 61 Han ga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han lot sitt folk falle for sverdet og ble meget harm på sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; deres jomfruer fikk ingen bryllupssang. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Herren våknet som fra søvn, som en helt som roper etter å ha drukket vin. 66 Han slo sine fiender tilbake; han påførte dem en evig vanære. 67 Han forkastet teltene til Josef, og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, fjellet Sion, som han elsker. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden han grunnla for evig. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauekveen. 71 Fra å følge diegivende sauer, hentet han ham for å være hyrde for Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Og han gjette dem med et oppriktig hjerte og ledet dem med kyndige hender.
  • Sal 105:39-41 : 39 Han bredte ut en sky til dekke og en ild til å lyse opp natten. 40 De ba, og han sendte vakler, han mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og det veltet ut vann; det strømmet som en elv gjennom ørkenen.
  • Sal 106:12-48 : 12 Så trodde de på Hans ord, de sang Hans lovsang. 13 De glemte snart Hans gjerninger, de ventet ikke på Hans råd. 14 De ga seg til å begjære sterkt i ørkenen og fristet Gud i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte også sykdom over dem. 16 De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk. 18 En ild blusset opp blant deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet ut sin herlighet med bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved Rødehavet. 23 Så Han sa at Han ville utrydde dem hvis ikke Moses, Hans utvalgte, hadde stått i bruddet for å vende bort Hans vrede, så den ikke skulle ødelegge dem. 24 De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på Hans ord. 25 De knurret i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst. 26 Så Han løftet sine hender mot dem for å legge dem ned i ørkenen. 27 Og for å spre deres ætt blant folkeslagene, og å spre dem utover landene. 28 De bandt seg til Ba'al-Peor og spiste ofre for døde. 29 De vakte Hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinhas frem og gjorde opp, og plagen ble stanset. 31 Dette ble regnet ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid. 32 De vakte vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem. 33 For de trassiggjorde hans ånd og han talte uoverveid med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene som Herren hadde befalt dem. 35 De blandet seg med folkene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, og disse ble en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og sine døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, deres sønners og døtres blod, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble besmittet med blod. 39 Således gjorde de seg urene med sine gjerninger og bedrev utroskap ved sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot Hans folk, og Han vek vekk fra sin arv. 41 Han overgav dem til folkeslagenes hånd, og deres fiender hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43 Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning. 44 Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop. 45 Han husket sin pakt med dem og syntes synd på dem etter sin store nåde. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som førte dem bort i fangenskap. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan takke ditt hellige navn og fryde oss i din lovprisning. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!