Verse 9

Barn som fødes av dem i tredje generasjon kan komme inn i Herrens forsamling.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jos 6:18 : 18 Men vær forsiktig med det bannlyste, så dere ikke tar noe av det bannlyste og bringer forbandelse over Israels leir og forårsaker dens undergang.
  • Jos 7:11-13 : 11 Israel har syndet. De har også brutt min pakt som jeg befalte dem, tatt av det bannlyste, stjålet, løyet og lagt det blant sine egne eiendeler. 12 Derfor kan ikke Israels barn stå imot sine fiender; de vender ryggen til sine fiender fordi de er blitt bannlyst. Jeg vil ikke være med dere mer hvis dere ikke tilintetgjør det bannlyste blant dere. 13 Stå opp, hellige folket og si: Hellige dere til i morgen, for slik sier Herren, Israels Gud: Det finnes en bannlyst gjenstand blant dere, Israel. Dere kan ikke stå imot deres fiender før dere har fjernet det bannlyste fra dere.
  • Dom 20:26 : 26 Da dro alle Israels barn, alle folket, opp til Betel. De gråt og satt der foran Herren og fastet den dagen til kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer foran Herren.
  • 2 Krøn 19:4 : 4 Josjafat bodde i Jerusalem, men han dro ut blant folket fra Be’er-Sjeva til Efraims fjell og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
  • 2 Krøn 31:20-32:22 : 20 Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for Herrens, sin Guds, ansikt. 21 I alt han foretok seg i tjenesten for Guds hus og i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte og hadde framgang. Pause. 1 Etter disse hendelsene og denne sannheten kom Sankerib, kongen av Assyria, og invaderte Juda. Han slo leir mot de befestede byene og sa at han ville bryte dem opp. 2 Da Hiskia så at Sankerib kom og hadde til hensikt å føre krig mot Jerusalem, 3 rådførte han seg med sine ledere og sine tapre menn om å stenge vannkildene utenfor byen, og de hjalp ham. 4 En stor mengde mennesker samlet seg og stengte alle kildene og bekken som fløt gjennom området. De sa: 'Hvorfor skal kongene av Assyria komme og finne mye vann?' 5 Han tok mot til seg og bygde opp alle de delene som var brutt ned på muren. Han reiste tårnene og bygde en ny mur utenfor den. Han forsterket Millo i Davids by og laget mange våpen og skjold. 6 Han satte krigshøvedsmenn over folket og samlet dem ved torget ved byporten. Han oppmuntret dem med disse ordene: 7 'Vær sterke og modige! Frykt ikke og bli ikke redde for kongen av Assyria eller for hele hæren han har med seg, for det er flere med oss enn med ham. 8 Med ham er en menneskelig styrke, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper.' Og folket stolte på ordene fra Hiskia, kongen av Juda. 9 Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv og hele hans rike var ved Lakisj. De sa til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem: 10 'Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på som gjør at dere oppholder dere omringet i Jerusalem?' 11 Hiskia bedrager dere til å gi dere over til å sulte og tørste. Han sier: 'Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyria.' 12 Har ikke Hiskia fjernet hans offerhauger og altere og sagt til Juda og Jerusalem: 'Dere skal tilbe foran et alter og på det alene tenne røkelse'? 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i andre land? Har deres guder maktet å berge sine land fra min hånd? 14 Hvem blant alle gudene i disse nasjonene, som mine fedre har ødelagt, kunne redde sitt folk fra min hånd, skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd? 15 Ikke la Hiskia lure dere eller bedra dere på denne måten. Tro ham ikke, for ingen gud av noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvorfor skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?' 16 Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia. 17 Han skrev også brev til å spotte Herren Israels Gud og talte imot ham. Han sa: 'Som gudenes av nasjonene i de andre landene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min hånd.' 18 De ropte høyt på jødiske til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne innta byen. 19 De talte om Jerusalems Gud som om han var en av gudene til de andre folkeslagene, skapt av menneskehender. 20 Kongen Hiskia og profeten Jesaja, Amos' sønn, ba om dette og ropte til himmelen. 21 Da sendte Herren en engel som utslettet alle tapre krigere, ledere og sjefer i leiren til Assyrias konge. Så vendte han tilbake til sitt eget land i skam. Da han kom inn i sitt gudshus, drepte noen av hans egne sønner ham med sverd. 22 Så frelste Herren Hiskia og folket i Jerusalem fra Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre. Han ga dem ro på alle kanter.
  • 2 Krøn 20:3-9 : 3 Josjafat ble redd og vendte sitt ansikt til å søke Herren, og han ropte ut en faste over hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke Herren. Også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josjafat sto frem i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården, 6 og sa: "Herre, våre fedres Gud, er du ikke Gud i himmelen, og hersker du ikke over alle folkenes riker? I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan stå imot deg." 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut landets innbyggere foran ditt folk Israel, og ga det til din venn Abrahams ætt til evig tid? 8 De har bodd i det og bygget et helligdom for ditt navn der, og sagt: 9 ‘Hvis det kommer ondt over oss, svøpe, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset), og roper til deg i vår nød, da vil du høre og frelse.’ 10 Se nå, Ammon’s sønner, Moab og folket fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land – de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke – 11 se hvordan de nå gjengjelder oss ved å komme for å drive oss bort fra din arv som du har gitt oss. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hopen som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt til deg. 13 Hele Juda sto for Herrens ansikt, også deres små, hustruer og barn.