Verse 36

Som jeg dømte deres fedre i Egyptens land ørken, så vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Som jeg dømte deres fedre i Egypts ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk King James

  Som jeg stridte med deres fedre i ørkenen i Egyptens land, så vil jeg stride med dere, sier den Herre Gud.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen ved Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Som jeg holdt dom over deres fedre i Egyptens ørken, vil jeg også holde dom over dere, sier Herren Gud.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

• o3-mini KJV Norsk

  Som jeg talte med deres fedre i ødemarken i Egypt, slik skal jeg tale med dere, sier Herren Gud.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Just as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so I will enter into judgment with you, declares the Sovereign LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "Ezekiel.20.36", "source": "כַּאֲשֶׁ֤ר נִשְׁפַּ֙טְתִּי֙ אֶת־אֲב֣וֹתֵיכֶ֔ם בְּמִדְבַּ֖ר אֶ֣רֶץ מִצְרָ֑יִם כֵּ֚ן אִשָּׁפֵ֣ט אִתְּכֶ֔ם נְאֻ֖ם אֲדֹנָ֥י יְהוִֽה׃", "text": "*kaʾăšer* *nišpaṭtî* *ʾeṯ*-*ʾăḇôṯêḵem* *bəmiḏbar* *ʾereṣ* *miṣrāyim* *kēn* *ʾiššāp̄ēṭ* *ʾittəḵem* *nəʾum* *ʾăḏōnāy* *YHWH*", "grammar": { "*kaʾăšer*": "preposition + relative pronoun - just as/according to how", "*nišpaṭtî*": "niphal perfect, 1st singular - I entered into judgment", "*ʾeṯ*": "direct object marker", "*ʾăḇôṯêḵem*": "noun, masculine plural construct + 2nd masculine plural suffix - your fathers", "*bəmiḏbar*": "preposition + noun, masculine singular construct - in wilderness of", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*miṣrāyim*": "proper noun - Egypt", "*kēn*": "adverb - so/thus", "*ʾiššāp̄ēṭ*": "niphal imperfect, 1st singular - I will enter into judgment", "*ʾittəḵem*": "preposition + 2nd masculine plural suffix - with you", "*nəʾum*": "construct noun, masculine singular - declaration of", "*ʾăḏōnāy*": "noun, masculine singular - Lord/Master", "*YHWH*": "proper noun - the divine name" }, "variants": { "*kaʾăšer*": "just as/according to how/in the same way that", "*nišpaṭtî*": "I entered into judgment/I contended/I executed judgment", "*ʾăḇôṯêḵem*": "your fathers/your ancestors/your forefathers", "*bəmiḏbar*": "in the wilderness of/in the desert of/in the uninhabited region of", "*ʾiššāp̄ēṭ*": "I will enter into judgment/I will contend/I will execute judgment", "*nəʾum*": "declaration of/utterance of/oracle of" } }

• Original Norsk Bibel 1866

  Ligesom jeg gik irette med eders Fædre i Ørken ved Ægypti Land, saa vil jeg gaae irette med eder, siger den Herre Herre.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• KJV 1769 norsk

  Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  As I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, says the Lord GOD.

• King James Version 1611 (Original)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• Norsk oversettelse av Webster

  Slik som jeg gikk i rette med fedrene deres i Egyptens lands ørken, så vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Som jeg dømte deres fedre i Egyptens lands ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av BBE

  Slik jeg møtte deres fedre i Egypts land sin ødemark, slik vil jeg også møte dere, sier Herren.

• Coverdale Bible (1535)

  Like as I punished yor forefathers in the wildernesse, so wil I punish you also, saieth the LORDE God.

• Geneva Bible (1560)

  Like as I pleaded with your fathers in the wildernes of the lande of Egypt, so will I pleade with you, saith the Lord God.

• Bishops' Bible (1568)

  Like as I pleaded with your fathers in the wildernesse of Egypt: so wyll I pleade with you also, saith the Lorde God.

• Authorized King James Version (1611)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• Webster's Bible (1833)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, says the Lord Yahweh.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  As I was judged with your fathers, In the wilderness of the land of Egypt, So I am judged with you, An affirmation of the Lord Jehovah.

• American Standard Version (1901)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, saith the Lord Jehovah.

• Bible in Basic English (1941)

  As I took up the cause with your fathers in the waste land of the land of Egypt, so will I take up the cause with you says the Lord.

• World English Bible (2000)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, says the Lord Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  Just as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so I will enter into judgment with you, declares the Sovereign LORD.

Referenced Verses

• 4 Mos 11:1-9 : 1 Folket begynte å klage åpenlyst om sin ulykke i Herrens øyne. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent. Herrens ild brøt ut blant dem og fortærte de ytterste delene av leiren. 2 Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden. 3 Stedet ble kalt Tabera, for Herrens ild hadde brent blant dem. 4 Blant folket hadde den blandede hopen lyst på mer. Israels barn begynte også å gråte og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?' 5 Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken. 6 Nå er vår sjel uttørket, det er ingenting, bare manna å se. 7 Mannaen var som korianderfrø, og det så ut som harpiks. 8 Folket spredte seg og sanket det, malte det i håndmøller eller knuste det i mortere. De kokte det i gryter og lagde kaker av det. Smaken var som smaken av kaker bakt med olje. 9 Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den. 10 Moses hørte folket gråte til sine familier, enhver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble svært opptent, og Moses syntes også det var ondt. 11 Moses sa til Herren: 'Hvorfor gjør du ondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden med hele dette folket på meg?' 12 Har jeg unnfattet hele dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn som en amme bærer et spedbarn til det landet du sverget å gi deres fedre?' 13 Hvor skal jeg få kjøtt fra å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: 'Gi oss kjøtt, så vi kan spise.' 14 Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg. 15 Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne. La meg ikke se min ulykke.' 16 Herren sa til Moses: 'Samle for meg sytti menn av de eldste i Israel, som du vet er folkets eldste og betjenter. Ta dem med til møte teltet, og la dem stå der med deg.' 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge på dem. De skal bære folkets byrde med deg, så du ikke bærer den alene.' 18 Og til folket skal du si: 'Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har grått i Herrens hørsel og sagt: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt.' Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.' 19 Dere skal ikke spise det én dag, eller to dager, eller fem dager, eller ti dager, eller tjue dager, 20 men i en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir avskyelig for dere. Fordi dere har forkastet Herren som er blant dere og grått for ham, og sagt: 'Hvorfor gikk vi ut fra Egypt?' 21 Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er folket jeg er blant, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de skal spise i en måned.' 22 Skal de slakte sauer og storfe for dem for at de skal få nok? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, så de får nok? 23 Herren sa til Moses: 'Er Herrens arm blitt for kort? Nå skal du se om mitt ord skal gå i oppfyllelse for deg eller ikke.' 24 Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet sytti menn av folkets eldste og stilte dem rundt teltet. 25 Herren kom ned i skyen og talte til ham. Han tok av Ånden som var på ham og la på de sytti eldste. Da Ånden kom over dem, profeterte de, men gjorde det ikke mer. 26 To menn hadde blitt igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem, for de var blant de oppskrevne, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren. 27 En ung gutt løp og fortalte Moses og sa: 'Eldad og Medad profeterer i leiren.' 28 Josva, Nuns sønn, Moses' tjener fra sin ungdom, svarte og sa: 'Min herre Moses, forby dem!' 29 Moses sa til ham: 'Er du nidkjær for min skyld? Skulle bare hele Herrens folk være profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!' 30 Moses gikk tilbake til leiren, han og Israels eldste. 31 En vind kom fra Herren og brakte vaktler fra havet og spredte dem over leiren, en dagsmarsj på denne siden og en dagsmarsj på den andre siden, rundt hele leiren, omtrent to alen høyt over jorden. 32 Folket reiste seg hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den minste samlet ti homer, og de bredte dem ut over leiren. 33 Mens kjøttet ennå var mellom deres tenner, før det ble tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo dem med en veldig pest. 34 Stedet ble kalt Kibrot-Hattaava, for der gravla de folket som hadde hatt lyst på kjøtt. 35 Fra Kibrot-Hattaava reiste folket til Hazerot, og de ble værende i Hazerot.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine lover og foraktet mine forskrifter, som et menneske som holder dem, skal leve ved, og vanhelliget mine sabbater mye. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem.
• Esek 20:21 : 21 Men også barna gjorde opprør mot meg. De fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover, å leve etter dem, som et menneske som følger dem, skal leve ved, og de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i ørkenen.
• 2 Mos 32:7-9 : 7 Da sa Herren til Moses: «Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg selv.» 8 Raskt har de vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt.' 9 Herren sa videre til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.» 10 La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem og fortære dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.» 11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd? 12 Hvorfor skal egypterne si: 'Med ond hensikt førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend tilbake fra din brennende vrede og angre på å skade ditt folk. 13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har lovet, vil jeg gi deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.' 14 Så angret Herren på den onden som han hadde truet med å gjøre mot sitt folk. 15 Moses vendte seg og gikk ned fra fjellet med vitnesbyrdsplatene i sine hender, plater skrevet på begge sider; foran og bak var de skrevet. 16 Platene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, preget på platene. 17 Når Josva hørte folkets lyder, sa han til Moses: «Det er lyden av kamp i leiren.» 18 Men Moses svarte: «Det er verken lyden av seier eller lyden av nederlag; jeg hører lyden av sang.» 19 Da han nærmet seg leiren og så kalven og dansen, brant vreden hans, og han kastet platene fra hendene og knuste dem ved foten av fjellet. 20 Han tok kalven de hadde laget, brente den i ilden og knuste den til støv. Så spredte han dette på vannet og fikk Israels barn til å drikke det. 21 Moses sa til Aron: «Hva har dette folk gjort mot deg, siden du har ført en så stor synd over dem?» 22 Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er tilbøyelig til ondskap. 23 De sa til meg: 'Lag en gud for oss som kan gå foran oss. For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.' 24 Da sa jeg til dem: 'Hvem blant dere har gull?' Så tok de det av seg og gav det til meg. Jeg kastet det i ilden, og denne kalven kom ut.» 25 Moses så at folket var løst, for Aron hadde latt dem miste kontrollen til hån blant deres fiender. 26 Moses stilte seg i leirens port og sa: «Hvem er på Herrens side? Kom til meg!» Da samlet alle Levis sønner seg om ham. 27 Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: 'Sett hver mann sitt sverd ved hoften. Gå frem og tilbake i leiren fra port til port og slå i hjel hver mann sin bror, hver mann sin venn og hver mann sin nabo.' 28 Levis sønner gjorde som Moses hadde sagt, og den dagen falt omkring tre tusen mann av folket. 29 Moses sa: «Innvi dere i dag til Herren, for hver mann har vært imot sin sønn og sin bror, så han kan gi dere velsignelsen i dag.» 30 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren. Kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.» 31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har begått en stor synd og laget seg guder av gull. 32 Nå, hvis du vil tilgi deres synd - men hvis ikke, stryk meg ut av boken du har skrevet.» 33 Men Herren svarte Moses: «Den som har syndet mot meg, vil jeg stryke ut av min bok. 34 Gå nå, led folket til stedet jeg har nevnt for deg. Se, min engel skal gå foran deg. Men den dag jeg hjemsøker, vil jeg hjemsøke dem for deres synd.» 35 Så slo Herren folket med en plage, fordi de hadde laget kalven, den som Aron laget.
• 4 Mos 14:1-9 : 1 Så løftet hele menigheten sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten. 2 Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å falle for sverdet? Våre koner og våre små barn vil bli krigsbytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: 'La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.' 5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn. 6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært med i utforskningen av landet, rev sine klær. 7 Og de talte til hele Israels barns forsamling og sa: 'Landet vi dro gjennom og utforsket er et meget, meget godt land. 8 Hvis Herren har velbehag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er brød for oss. Deres vern er trukket bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.' 10 Men hele menigheten sa at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg ved telthelligdommen for alle Israels barn. 11 Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge skal de nekte å tro på meg tross alle tegnene jeg har gjort blant dem? 12 Jeg skal slå dem med pest og utslette dem, og jeg skal gjøre deg til et stort og mektig folk, større enn dem.' 13 Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte. 14 Og de vil fortelle det til innbyggerne av dette landet, som har hørt at du, Herre, er blant dette folket, og at du, Herre, har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte. 15 Hvis du dreper dette folket som én mann, vil de hedningene som har hørt om ditt ry, si: 'Herren kunne ikke føre dette folket inn i det landet som han sverget å gi dem. Derfor slaktet han dem i ørkenen.' 16 Siden Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han sverget å gi dem, drepte han dem i ørkenen.' 17 Så la nå, jeg ber deg, Herrens kraft bli stor, slik du har talt, og si: 18 'Herren er sen til vrede og rik på miskunn. Han tilgir skyld og synd, men han lar ingen ustraffet. Han hjemsøker fedrenes misgjerning på barn, til tredje og fjerde generasjon.' 19 Tilgi jeg ber deg, dette folkets synd etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt til nå. 20 Da sa Herren: 'Jeg har tilgitt etter ditt ord.' 21 Likevel, så sant jeg lever og så sant Herrens herlighet skal fylle hele jorden, 22 skal ingen av de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som ti ganger har fristet meg og ikke hørt på min røst, 23 se det landet som jeg sverget til deres fedre. Ja, ingen av dem som har foraktet meg, skal se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet hvor han har vært, og hans ætt skal arve det. 25 Og amalekitten og kanaaneeren bor i dalen. I morgen må dere vende om og dra ut i ørkenen mot Rødehavet.' 26 Herren talte til Moses og til Aron og sa: 27 Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt klageropene fra Israels barn som de klager mot meg. 28 Si til dem: 'Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt til mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere: 29 I denne ørkenen skal deres døde kropper falle, alle dere som ble talt i deres folketelling, alle fra tjue år og oppover, som har klaget mot meg. 30 Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med løftet hånd sverget at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men deres små barn, som dere sa skulle bli krigsbytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne landet som dere har foraktet. 32 Men dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Og deres barn skal vokte småfe i ørkenen i førti år og bære deres troløshet inntil deres døde kropper er borte i ørkenen. 34 Etter antallet av de dagene dere utforsket landet, førti dager, slik skal dere bære deres misgjerninger, en dag for hvert år, i førti år, og dere skal kjenne min motstand. 35 Jeg, Herren, har talt det. Jeg vil i sannhet gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har gjort opprør mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø. 36 De menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre en dårlig rapport om landet, 37 de menn som spredte den dårlige rapporten om landet, døde ved plagen foran Herrens åsyn. 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde av de menn som hadde gått for å utforske landet. 39 Og Moses talte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt. 40 Tidlig neste morgen gikk de opp på fjelltoppen og sa: 'Se, vi er her, og vi går opp til stedet som Herren har talt om, for vi har syndet.' 41 Men Moses sa: 'Hvorfor går dere over Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått ned av deres fiender. 43 For amalekitten og kanaaneeren er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere.' 44 Likevel dristet de seg til å gå opp mot fjelltoppens høyde. Men Herrens paktsark og Moses forlot ikke leiren. 45 Da kom amalekitten og kanaaneeren som bodde i det fjellet ned og slo dem og drepte dem inntil Horma.
• 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, tok initiativ sammen med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, som var fra Rubens stamme. 2 De stod frem foran Moses med 250 menn av Israels folk, ledere av menigheten, utvalgte til samlingen, anerkjente menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Nå er det nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen. Herren er midt iblant dem. Hvorfor setter dere dere da over Herrens forsamling?' 4 Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt. 5 Han sa til Korah og hele hans flokk: 'I morgen skal Herren kunngjøre hvem som tilhører ham, hvem som er hellig, og hvem han vil la komme nær til seg. Den som Herren velger, skal få komme nær til ham.' 6 'Gjør dette, Korah og hele deres flokk: Ta dere fyrfat.' 7 'Legg ild i dem og sett røkelse på dem foran Herren i morgen. Den mann som Herren velger, han er hellig. Det er nok, Levitter!' 8 Moses sa til Korah: 'Hør, Levitter!' 9 'Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å la dere komme nær til ham og tjene ved Herrens tabernakel og stå fremfor menigheten og tjene dem?' 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levis sønner, komme nær til ham, men nå søker dere også prestedømmet! 11 Det er derfor du og hele din flokk samler dere mot Herren. Hva er Aron, at dere klager mot ham?' 12 Så sendte Moses bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: 'Vi kommer ikke!' 13 'Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også herske over oss?' 14 'Du har ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss arverett til marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!' 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: 'Ta ikke imot deres offer. Jeg har ikke tatt ett esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe vondt.' 16 Moses sa til Korah: 'Du og hele din flokk skal være foran Herren i morgen, du og de, og Aron også.' 17 'Ta hver sitt fyrfat og legg røkelse på det. Dere, 250 fyrfat, og også du og Aron, hver sitt fyrfat.' 18 Hver tok sitt fyrfat, la ild i det, satte røkelse på det og stod ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til telthelligdommen, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron: 21 'Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg utslette dem i et øyeblikk.' 22 Men de falt ned på sine ansikter og sa: 'Gud, du som gir ånd til alt kjød, en mann synder, og skal du da bli vred på hele menigheten?' 23 Herren talte til Moses: 24 'Tal til menigheten og si: Gå bort fra omkring boligene til Korah, Datan og Abiram.' 25 Moses reiste seg og gikk bort til Datan og Abiram, og Israels eldstefulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder.' 27 Så gikk de bort fra omkring Korahs, Datans og Abirams boliger, og Datan og Abiram kom ut og stod ved inngangen til teltene sine sammen med sine koner, sine sønner og sine små barn. 28 Moses sa: 'Ved dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke gjort dem av mitt eget hjerte.' 29 'Hvis disse menn dør en naturlig død, som alle mennesker, og de straffes med hva alle mennesker straffes med, da har ikke Herren sendt meg.' 30 'Men hvis Herren skaper noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menn har hånet Herren.' 31 Med det samme han hadde talt ut alle disse ordene, revnet jorden under dem. 32 Og jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med deres hus, alle menneskene som hørte til Korah og alt deres gods. 33 De med alt som tilhørte dem fór levende ned i dødsriket. Jorden dekket over dem, og de ble utslettet fra menigheten. 34 Og hele Israel som var omkring dem, flyktet ved deres rop, for de sa: 'For at ikke jorden også skal sluke oss!' 35 Og ild kom ut fra Herren og fortærte de 250 menn som hadde lagt røkelse på.
• 4 Mos 25:1-9 : 1 Israel slo seg ned i Sjittim, og folket begynte å drive hor med Moabs døtre. 2 De innbød folket til ofringer for sine guder, og folket spiste og bøyde seg ned for deres guder. 3 Israel bandt seg til Baal-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel. 4 Herren sa til Moses: 'Ta alle folkets ledere og heng dem opp for Herren midt på dagen, så skal Herrens brennende vrede vende seg bort fra Israel.' 5 Moses sa til Israels dommere: 'Hver av dere skal drepe de menn som har bundet seg til Baal-Peor.' 6 Og se, en mann fra Israels barn kom med en midjanittisk kvinne til sine brødre, rett foran Moses og hele Israels menighet, mens de gråt ved inngangen til sammenkomstens telt. 7 Da Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron presten, så det, reiste han seg midt i menigheten, tok et spyd i hånden, 8 og fulgte etter israelitten inn i teltet. Der stakk han dem begge, israelitten og kvinnen, gjennom underlivet. Slik stanset pesten blant Israels barn. 9 De som døde i pesten var 24 000. 10 Herren talte til Moses og sa: 11 'Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron presten, har vendt bort min harme fra Israels barn ved å være nidkjær med min nidkjærhet blant dem, så jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet.' 12 'Derfor sier jeg: Se, jeg gir ham min fredspakt.' 13 'Det skal være for ham og hans etterkommere etter ham en evig prestepakt, fordi han var nidkjær for sin Gud og skaffet soning for Israels barn.' 14 Navnet på den drepte israelitt, som ble drept sammen med den midjanittiske kvinnen, var Simri, sønn av Salu, leder for en familie i Simeons stamme. 15 Navnet på den midjanittiske kvinnen som ble drept, var Kosbi, datter av Sur, leder for en familie i Midjan. 16 Herren talte til Moses og sa: 17 'Angrip midjanittene og slå dem.' 18 'For de angrep dere med sine listige planer som de utarbeidet mot dere i saken med Peor og i saken med Kosbi, datteren av Midjans leder, deres søster, som ble drept på grunn av pesten i saken med Peor.'
• Sal 106:15-48 : 15 Han ga dem det de ba om, men sendte også sykdom over dem. 16 De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk. 18 En ild blusset opp blant deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet ut sin herlighet med bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved Rødehavet. 23 Så Han sa at Han ville utrydde dem hvis ikke Moses, Hans utvalgte, hadde stått i bruddet for å vende bort Hans vrede, så den ikke skulle ødelegge dem. 24 De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på Hans ord. 25 De knurret i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst. 26 Så Han løftet sine hender mot dem for å legge dem ned i ørkenen. 27 Og for å spre deres ætt blant folkeslagene, og å spre dem utover landene. 28 De bandt seg til Ba'al-Peor og spiste ofre for døde. 29 De vakte Hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinhas frem og gjorde opp, og plagen ble stanset. 31 Dette ble regnet ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid. 32 De vakte vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem. 33 For de trassiggjorde hans ånd og han talte uoverveid med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene som Herren hadde befalt dem. 35 De blandet seg med folkene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, og disse ble en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og sine døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, deres sønners og døtres blod, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble besmittet med blod. 39 Således gjorde de seg urene med sine gjerninger og bedrev utroskap ved sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot Hans folk, og Han vek vekk fra sin arv. 41 Han overgav dem til folkeslagenes hånd, og deres fiender hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43 Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning. 44 Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop. 45 Han husket sin pakt med dem og syntes synd på dem etter sin store nåde. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som førte dem bort i fangenskap. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan takke ditt hellige navn og fryde oss i din lovprisning. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!