Verse 3
Dette skjedde også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge over Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Quality Checks
- Oversettelseskvalitet - God
Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.
- Språkflyt - Utmerket
Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Og det fortsatte å komme i dager av Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
Norsk King James
Det kom også i dager under Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda, helt til slutten av Zedekiah sitt ellevte år, da Jerusalem ble tatt i fangenskap i den femte måneden.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Det skjedde også i dagene til Jojakin, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, frem til Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til slutten av det ellevte året til Sidkia, også sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
o3-mini KJV Norsk
Det kom også i de dager da Jehoiakim, sønn av Josia, konge over Juda, regjerte, fram til slutten av det ellevte året til Sedekias, sønn av Josia, konge over Juda, da Jerusalem ble ført bort i fangenskap i den femte måneden.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
And it continued during the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, until the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, when the people of Jerusalem were exiled in the fifth month.
biblecontext
{ "verseID": "Jeremiah.1.3", "source": "וַיְהִ֗י בִּימֵ֨י יְהוֹיָקִ֤ים בֶּן־יֹאשִׁיָּ֙הוּ֙ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֔ה עַד־תֹּם֙ עַשְׁתֵּ֣י עֶשְׂרֵ֣ה שָׁנָ֔ה לְצִדְקִיָּ֥הוּ בֶן־יֹאשִׁיָּ֖הוּ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֑ה עַד־גְּל֥וֹת יְרוּשָׁלַ֖͏ִם בַּחֹ֥דֶשׁ הַחֲמִישִֽׁי׃", "text": "*wa-yĕhî* in-*yĕmê* *Yĕhôyāqîm* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*tōm* *ʿaštê* *ʿeśrēh* *šānāh* to-*Ṣidqiyyāhû* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*gĕlôt* *Yĕrûšālaim* in-*ḥōdeš* *ha-ḥămîšî*", "grammar": { "*wa-yĕhî*": "waw-consecutive with Qal imperfect 3rd masculine singular - and it was/came to pass", "*yĕmê*": "construct plural of *yôm* - days of", "*Yĕhôyāqîm*": "proper name - Jehoiakim", "*ben*": "construct singular - son of", "*Yōʾšiyyāhû*": "proper name - Josiah", "*melek*": "construct singular - king of", "*Yĕhûdāh*": "proper name - Judah", "*tōm*": "construct singular - completion of", "*ʿaštê* *ʿeśrēh*": "cardinal number - eleven", "*šānāh*": "singular - year", "*Ṣidqiyyāhû*": "proper name - Zedekiah", "*gĕlôt*": "infinitive construct - exile of", "*Yĕrûšālaim*": "proper name - Jerusalem", "*ḥōdeš*": "construct singular - month of", "*ha-ḥămîšî*": "definite article + ordinal number - the fifth" }, "variants": { "*wa-yĕhî*": "and it was/and it came to pass/and it happened/and it continued", "*tōm*": "completion/end/fulfillment", "*gĕlôt*": "exile/deportation/captivity" } }
Original Norsk Bibel 1866
og skede (siden) i Jojakims, Josias Søns, Judæ Konges, Dage, indtil Zedekias, Josias Søns, Judæ Konges, ellevte Aar endtes, indtil Jerusalem blev bortført i den femte Maaned.
King James Version 1769 (Standard Version)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of usalem captive in the fifth month.
KJV 1769 norsk
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til bortførelsen av Jerusalem i den femte måneden.
KJV1611 - Moderne engelsk
It also came in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, until the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, until the captivity of Jerusalem in the fifth month.
King James Version 1611 (Original)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Norsk oversettelse av Webster
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av ASV1901
Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, inntil Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Norsk oversettelse av BBE
Og igjen i dagene til Jojakim, Josias sønn, konge i Juda, til det ellevte året til Sidkia, Josias sønn, konge i Juda; inntil Jerusalem ble inntatt i den femte måneden.
Coverdale Bible (1535)
and so duringe vnto the tyme of Ioachim the sonne of Iosias kinge of Iuda, and vnto the xj yeares of Sedechias the sonne of Iosias kinge of Iuda were ended: when Ierusalem was taken, euen in the fyfth Moneth.
Geneva Bible (1560)
And also in the dayes of Iehoiakim the sonne of Iosiah King of Iudah vnto the ende of the eleuenth yeere of Zedekiah, the sonne of Iosiah King of Iudah, euen vnto the carying away of Ierusalem captiue in the fift moneth.
Bishops' Bible (1568)
And so duryng vnto the tyme of Iehoakim the sonne of Iosiah king of Iuda, and vntyll the 11 yere of Zedekiah the sonne of Iosiah kyng of Iuda were ended, when Hierusalem was taken, euen in the fifth moneth.
Authorized King James Version (1611)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Webster's Bible (1833)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Young's Literal Translation (1862/1898)
and it is in the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, till the completion of the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, till the removal of Jerusalem in the fifth month.
American Standard Version (1901)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Bible in Basic English (1941)
And it came again in the days of Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah, up to the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah; till Jerusalem was taken away in the fifth month.
World English Bible (2000)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
NET Bible® (New English Translation)
It also came in the days of Jehoiakim, son of Josiah, king of Judah, and continued until the eleventh year of Zedekiah, son of Josiah, king of Judah, until the people of Jerusalem were taken into exile in the fifth month of that year.
Referenced Verses
- 2 Krøn 36:5-8 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. 6 Nebukadnesar, kongen av Babel, kom mot ham, bandt ham i bronse lenker og førte ham til Babel. 7 Nebukadnesar tok også med seg noen av redskapene i Herrens hus til Babel og la dem i sitt tempel. 8 Resten av Jojakims gjerninger, de avskyeligheter han gjorde, og det som ble funnet mot ham, er skrevet i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge etter ham.
- 2 Kong 23:34 : 34 Farao Neko gjorde Eljakim, sønn av Josjia, til konge i stedet for Josjia, hans far, og forandret hans navn til Jojakim. Han tok Joakas med til Egypt, hvor han døde.
- Jer 39:2 : 2 I det ellevte året av kong Sidkia, på den niende dagen i den fjerde måneden, ble byens mur brutt gjennom.
- Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som Jojakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede over Jerusalem og Juda, kastet Han dem ut fra sitt ansikt, og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde en mur rundt den. 5 Byen ble dermed beleiret inntil det ellevte året av kong Sidkia. 6 På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så sterk i byen at det ikke var brød til folket. 7 Byens murer ble brutt ned, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne hadde byen beleiret rundt om. De dro veien til Araba. 8 Kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko. Hele hans hær ble spredt fra ham. 9 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla, i Hamats land, og der dømte han ham. 10 Kongen av Babylon slaktet Sidkias sønner i hans nærvær, og også alle Judas ledere ble henrettet i Ribla. 11 Han hadde også Sidkias øyne stukket ut og bundet ham med bronselenker, og førte ham til Babylon. Der ble han satt i fengsel til sin dødsdag. 12 På den tiende dagen i den femte måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebuzaradan, sjefen for livvakten, som stod foran kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brant ned Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem – alle de store husene satte han i brann. 14 Alle kaldeernes hær, som var med sjefen for livvakten, rev ned alle Jerusalems murer rundt omkring. 15 Nebuzaradan, sjefen for livvakten, førte bort de fattige blant folket og resten av folket som var igjen i byen, samt desertører som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av håndverkerne. 16 Nebuzaradan, sjefen for livvakten, lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vinbønder og bønder. 17 Kaldeerne slo i stykker kobbersøylene i Herrens hus, trallene og kobberhavet som var i Herrens hus, og tok med seg kobberet til Babylon. 18 De tok også askebegerne, ildskuffene, saksene for å trimme lampene, bollene, fatene og alle kobberredskapene som ble brukt i templet. 19 Sjefen for livvakten tok også fyrfatene og vannskålene, det som var av rent gull og rent sølv. 20 Når det gjaldt de to søylene, det ene kobberhavet og de tolv kobberne som var under trallene, som kong Salomo hadde laget for Herrens hus, var det umulig å veie kobberet fra alle disse gjenstandene. 21 Hver søyle var atten alen høy og tolv alen i omkrets; den var fire fingrer tykk og hul. 22 Søylene hadde også kapiteler av kobber; hvert kapitel var fem alen høyt, med et nettverk og granatepler rundt kapitlene, alt av kobber. Det samme gjaldt den andre søylen med granatepler. 23 Det var nittiseks granatepler på sidene; i alt var det hundre granatepler rundt nettingen. 24 Sjefen for livvakten tok også Seraia, den øverste presten, Sefanja, den andre presten, og tre av tempelvokterne. 25 Fra byen tok han en hoffmann som var øverstkommanderende for krigerne, syv menn som stod kongen nær, som ble funnet i byen, sekretæren til hærføreren som sluttet folket til oppskrift, og seksti menn av folket som ble funnet i byen. 26 Nebuzaradan, sjefen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon ved Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i Hamats land. Slik ble Juda ført bort fra sitt land. 28 Dette er antallet av folket som Nebukadnesar førte bort i eksil: I sitt syvende år, 3023 jøder. 29 I det attende året av Nebukadnesar ble 832 personer ført bort fra Jerusalem. 30 I Nebukadnesars tjuetredje år bortførte Nebuzaradan, sjefen for livvakten, 745 jøder – i alt 4600 personer. 31 I det trettisjuende året etter at Joja kin, kongen av Juda, ble bortført, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, løslot Evil-Merodak, kongen av Babylon, kong Jojakin av Juda fra fengselet, det første året av hans regjeringstid. 32 Kongen talte vennlig med ham og plasserte hans trone over tronen til de andre kongene som var med ham i Babylon. 33 Jojakin la bort sine fengselsklær og spiste alltid ved kongens bord alle sine leve dager. 34 Hans underholdning ble gitt ham regelmessig av kongen av Babylon, dag for dag, inntil den dag han døde, alle sine leve dager.
- Sak 7:5 : 5 Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og syvende måneden gjennom disse sytti årene, var det for meg dere fastet?
- Sak 8:19 : 19 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fastene i den fjerde, femte, sjuende og tiende måned skal bli til glede og festlige tider for Judas hus. Elsk derfor sannhet og fred.
- 2 Kong 24:1-9 : 1 I hans dager kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og Jehoiakim ble hans tjener i tre år. Men så vendte han seg bort og gjorde opprør mot ham. 2 Herren sendte mot ham røverbander av kaldeere, av arameere, moabitter og ammonitter. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, slik Herren hadde sagt gjennom sine profeter, tjenerne hans. 3 Det skjedde på Herrens befaling at ulykke rammet Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn på grunn av alle Manasses synder, alt det han hadde gjort. 4 Også for uskyldig blod som han hadde utøst, slik at han fylte Jerusalem med uskyldig blod. Herren ville ikke tilgi dette. 5 Resten av Jehoiakims historie og alt han gjorde, er skrevet i Juda-kongenes krønike. 6 Jehoiakim hvilte med sine fedre, og hans sønn Jojakin ble konge etter ham. 7 Kongen av Egypt kom aldri mer ut av sitt land, for kongen av Babel hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt, fra Egypts elv til Eufrat. 8 Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem. Hans mor het Nehusjta, datter av Elnatan fra Jerusalem. 9 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far hadde gjort.
- 2 Kong 24:17-25:30 : 17 Kongen av Babel innsatte Mattanja, Jojakins onkel, som konge i stedet for ham og endret hans navn til Sidkia. 18 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 19 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik Jehoiakim hadde gjort. 20 Det var på grunn av Herrens vrede at dette skjedde i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel. 1 I det niende året av hans regjering, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med alle sine hærstyrker mot Jerusalem. De beleiret byen og bygget en beleiringsmur rundt den. 2 Byen ble beleiret til det ellevte året av kong Sidkia. 3 På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så alvorlig at det ikke fantes brød for folket. 4 Byens mur ble brutt gjennom, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne omringet byen, og de dro mot Arabah. 5 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet ham på slettene ved Jeriko, hvor alle hans soldater spredte seg fra ham. 6 De tok kongen til fange og førte ham til kongen av Babylon i Ribla, hvor dommen ble avsagt over ham. 7 De drepte Sidkias sønner foran ham, stakk ut øynene på Sidkia og bandt ham med bronse lenker og førte ham til Babylon. 8 På den syvende dagen i den femte måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebuzaradan, lederen for livvakten og tjeneren til kongen av Babylon, til Jerusalem. 9 Han satte ild på Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem. Han satte også ild på alle de store husene. 10 Kalderne, som var med lederen for livvakten, rev ned Jerusalems murer rundt omkring. 11 Nebuzaradan, lederen for livvakten, tok med seg resten av folket som var igjen i byen, flyktningene som hadde flyktet til kongen av Babylon, og resten av folkemengden. 12 Men lederen for livvakten lot noen av de fattigste i landet bli igjen for å arbeide i vinmarkene og på markene. 13 Kalderne brøt opp bronsepilarene ved Herrens hus, vognene og bronsehavet som var i Herrens hus, og tok bronset med til Babylon. 14 De tok også bøttene, skovlene, lyseslukkerne, fatene og alle bronsegjenstandene som ble brukt i tjenesten. 15 Lederen for livvakten tok også de ildfestene og sprutfatene som var av rent gull og rent sølv. 16 Bronsepilarene, havet og vognene som Salomo hadde laget til Herrens hus – bronset i alle disse gjenstandene var så mye at det var uvurderlig. 17 Hver pilar var atten alen høy. Hovedet på toppen var av bronse og var tre alen høyt. Den var dekorert med et nettverk og granatepler rundt omkring, alt laget av bronse. Den andre pilaren med sitt nettverk var lik den første. 18 Lederen for livvakten tok også med seg Seraja, ypperstepresten, Sefanja, nestkommanderende prest, og tre dørvoktere. 19 Fra byen tok han også en embedsmann som var ansvarlig for krigerne, fem av kongens rådgivere som ble funnet i byen, øverstkommanderende for hæren som innkalte folket i landet, og seksti mann av folket som ble funnet i byen. 20 Nebuzaradan, lederen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 21 Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla, i Hamats land. Således ble Juda ført bort fra sitt land. 22 Dem som ble igjen i Judas land, som kong Nebukadnesar av Babylon hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, til å styre over dem. 23 Da alle lederne for hærene og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa – nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet Netofatitten, og Jaazanja, sønn av Maakati, med sine menn. 24 Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.' 25 Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjema, av kongelig ætt, med ti menn og slo Gedalja i hjel sammen med judeerne og kaldeerne som var med ham i Mispa. 26 Da reiste hele folket, små som store, og lederne for hærene til Egypten, for de var redde for kaldeerne. 27 I det trettisyvende året av Judas konge Jojakins eksil, på den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden, løftet Evil-Merodak, kongen av Babylon, i hans første regjeringsår, hodet til Judas konge Jojakin og førte ham ut av fengselet. 28 Han talte vennlig med ham og ga ham en hedersplass over de andre kongene som var hos ham i Babylon. 29 Jojakin tok av seg fengselsklærne og spiste regelmessig ved kongens bord alle sine levedager. 30 Han fikk en fast rasjon fra kongen, en daglig tildeling, så lenge han levde.
- 1 Krøn 3:15 : 15 Følgende var sønnene til Josjia: Den førstefødte var Johanan, den andre var Jojakim, den tredje var Sidkia, og den fjerde var Shallum.
- 2 Krøn 36:11-21 : 11 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud. 14 Alle prestefyrstene og folket var også svært illojale etter alle hedningefolkenes avskyeligheter. De gjorde Herrens hus i Jerusalem urent. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte dem budskap gjennom sine sendebud, gang på gang, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig. 16 Men de gjorde narr av Guds budbærere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk ikke lenger kunne helbredes. 17 Da lot han kaldeerkongen komme mot dem. Denne drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus. Han hadde ingen medlidenhet med hverken ung mann, jomfru, gammel eller skrøpelig. Gud overgav dem alle i hans hånd. 18 Han tok med seg alle redskapene fra Guds hus, store og små, og skattene i Herrens hus og kongens og hans høvdingers skatter, og førte alt til Babel. 19 De brente Guds hus, rev ned murene i Jerusalem, og brente alle palasser med ild og ødela alle kostbare gjenstander. 20 De som unnslapp sverdet, førte han til Babel, og de ble hans tjenere og hans sønners tjenere, helt til perserkongedømmet kom til makten. 21 For å oppfylle Herrens ord gjennom Jeremias' munn, hvilte landet sine sabbater; hele tiden det lå øde, hadde det sabbat, inntil sytti år var fullt.
- Jer 21:1-9 : 1 Det ord som kom til Jeremias fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pashur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa: 2 Rådfør deg med Herren for oss, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, kjemper mot oss. Kanskje vil Herren gjøre underfulle gjerninger for oss, slik at han drar bort fra oss. 3 Da sa Jeremias til dem: Så skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil vende de våpen som er i deres hender, som dere kjemper med mot kongen av Babylon og kaldeerne som beleirer dere utenfor veggene, og jeg vil samle dem midt i denne byen. 5 Selv skal jeg kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, med vrede, harme og stor sinne. 6 Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest. 7 Etter dette, sier Herren, vil jeg gi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket som er igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i Nebukadnesar, kongen av Babylon, og deres fienders hånd, og i hånden til dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverd uten nåde, uten skånsel og uten barmhjertighet. 8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere livets vei og dødens vei. 9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, hungeren og pesten. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve. Hans liv skal bli spart som bytte. 10 For jeg har satt mitt ansikt mot denne byen til det onde og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i Babylons konges hånd, og han skal brenne den med ild. 11 Og til Judas konges hus skal dere høre Herrens ord: 12 Davids hus, så sier Herren: Døm rettferdig om morgenen, og befri den plyndrede fra undertrykkerens hånd, for at min vrede ikke skal slå ut som ild og brenne uten at noen kan slokke den, på grunn av deres onde handlinger. 13 Se, jeg er imot deg som sitter i dalen, klippen på høylandet, sier Herren. Dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Og hvem skal trenge inn i våre bolig? 14 Jeg vil straffe dere etter deres gjerningers frukt, sier Herren. Jeg vil sette ild på skogen din, og den skal fortære alt rundt den.
- Jer 25:1-3 : 1 Dette er ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda; det var det første året til Nebukadnesar, kongen av Babylon. 2 Jeremia, profeten, talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem og sa: 3 Fra det trettende året til Josjia, sønn av Amon, kongen av Juda, og frem til denne dag, i treogtyve år, har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere, tidlig og sent, men dere har ikke lyttet.
- Jer 26:1-9 : 1 I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda, kom dette ordet fra Herren: Slik sier Herren. 2 Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda, som kommer for å tilbe i Herrens hus, alle ordene som jeg pålegger deg å si til dem. Ikke utelat noe ord. 3 Kanskje de vil høre og vende om fra sin onde vei, og jeg vil angre på det onde jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger. 4 Og du skal si til dem: Slik sier Herren: Hvis dere ikke hører på meg og følger min lov som jeg har gitt dere, 5 og hører på ordene fra mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere igjen og igjen, men dere har ikke hørt, 6 da gjør jeg dette huset som Silo og denne byen til en forbannelse for alle folkeslag på jorden. 7 Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus. 8 Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø! 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli lagt øde uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus. 10 Da hørte høvdingene i Juda disse ordene, og de kom opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til Herrens nye port. 11 Prestene og profetene sa til høvdingene og hele folket: Denne mannen fortjener dødsdom, for han har profetert mot denne byen, som dere har hørt med deres egne ører. 12 Jeremias sa til alle høvdingene og folket: Herren sendte meg til å profetere mot dette huset og denne byen alle de ord dere har hørt. 13 Så forbedre deres veier og deres gjerninger og hør på Herrens røst, deres Gud, så vil Herren angre det onde han har talt mot dere. 14 Men se, jeg er i deres hender. Gjør med meg som dere finner godt og rett. 15 Men vit for visse at hvis dere dreper meg, vil dere føre uskyldig blod over dere selv, denne byen og dens innbyggere. For i sannhet har Herren sendt meg til dere for å tale alle disse ordene i deres ører. 16 Høvdingene og hele folket sa til prestene og profetene: Denne mannen fortjener ikke dødsdom, for han har talt til oss i Herren vår Guds navn. 17 Noen av de eldste i landet stod frem og sa til hele folket: 18 Mika fra Moreshet profeterte i Hiskias dager, kongen av Juda, og han sa til hele Juda-folket: Slik sier Herren over hærskarenes Gud: Sion skal bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli ruiner og tempelhøyden som skogkledde høyder. 19 Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bad Herren om nåde, og Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi gjør en stor ondskap mot våre egne sjeler. 20 En annen mann profeterte i Herrens navn: Uria, sønn av Sjemaia fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og dette landet på samme måte som Jeremias. 21 Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, og kongen ønsket å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt. 22 Kongen Jojakim sendte menn til Egypt, Elnatan, sønn av Akbor, og andre med ham til Egypt. 23 De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kongen Jojakim, som drepte ham med sverdet og kastet hans lik på gravene til vanlige mennesker. 24 Men Akikams sønn Sjafan beskyttet Jeremias, så han ikke ble overgitt i folkets hender til å bli drept.
- Jer 28:1-9 : 1 Det skjedde i det året, i begynnelsen av kong Sidkias styre over Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at profeten Hanania, sønn av Azzur fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus i nærvær av prestene og hele folket, og sa: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt åket til kongen av Babylon. 3 Om to år vil jeg bringe tilbake til dette stedet alle redskapene fra Herrens hus, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, tok fra dette stedet og brakte til Babylon. 4 Jeg vil også bringe tilbake til dette stedet Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, og alle de bortførte fra Juda som er kommet til Babylon, sier Herren, for jeg vil bryte åket til kongen av Babylon. 5 Da svarte profeten Jeremia profeten Hanania i nærvær av prestene og hele folket som stod i Herrens hus, 6 og profeten Jeremia sa: Amen! Måtte Herren gjøre slik. Måtte Herren oppfylle dine ord som du har profetert, og bringe tilbake fra Babylon til dette stedet redskapene fra Herrens hus og alle de bortførte. 7 Likevel, hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene til hele folket: 8 De profetene som var før meg og før deg fra gammelt av, profeterte om krig, ulykke og pest mot mange land og store kongeriker. 9 Når en profet profeterer om fred, vil det først bli kjent hvem Herren virkelig har sendt den profeten, når profetens ord går i oppfyllelse. 10 Deretter tok profeten Hanania åket av profeten Jeremia hals og brøt det. 11 Og Hanania sa i nærvær av hele folket: Så sier Herren: Slik vil jeg innen to år bryte åket til Nebukadnesar, kongen av Babylon, fra halsen til alle nasjonene. Og profeten Jeremia gikk sin vei. 12 Etter at profeten Hanania hadde brutt åket av profeten Jeremia hals, kom Herrens ord til Jeremia: 13 Gå og si til Hanania: Så sier Herren: Du har brutt treåkene, men du skal i stedet lage jerntreåkene. 14 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har lagt et jerntreåke på halsen til alle disse nasjonene, for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og de skal tjene ham. Jeg har også gitt ham markens ville dyr. 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hanania: Hør, Hanania! Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på en løgn. 16 Derfor sier Herren: Se, jeg vil kaste deg bort fra jordens overflate. Dette året skal du dø, fordi du har talt opprør mot Herren. 17 Og profeten Hanania døde det samme året, i den syvende måneden.
- Jer 34:1-35:19 : 1 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, og alle de riker under hans makt, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og alle byene rundt, og sa: 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i kongen av Babylons hånd, og han skal brenne den med ild. 3 Og du skal ikke unnslippe fra hans hånd, men du skal bli fanget og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal se øynene til kongen av Babylon, og han skal tale med deg munn til munn, og du skal gå til Babylon. 4 Likevel hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd. 5 Du skal dø i fred, og som dine forfedre, de tidligere kongene som var før deg, ble kremert, så skal de brenne for deg. Og de skal klage: 'Å, herre!' For det ordet har jeg talt, sier Herren. 6 Og profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem. 7 Og kongen av Babylons hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda, mot Lakisj og Aseka, for disse var de siste befestede byene som var igjen i Juda. 8 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem. 9 For å frigi hver sin slave og tjenestejente, både hebreernes menn og kvinner, for at ingen skulle holde en judeer som sin slave. 10 Og alle fyrstene og alt folket som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle frigi sin slave og tjenestejente, slik at de ikke lenger skulle holde noen som tjenere. Og de hørte og slapp dem fri. 11 Men senere snudde de om og tok tilbake de slavene og tjenerne de hadde frigitt, og tvang dem til å være treller og tjenestejenter igjen. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren, og sa: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, fra trellehuset, og sa: 14 Ved slutten av hvert syvende år skal dere frigi hver sin hebreerstjener som har blitt solgt til deg. Han skal tjene deg i seks år, og deretter skal du frigi ham fra din tjeneste. Men deres fedre hørte ikke på meg og vendte ikke øret til meg. 15 Dere vendte om i dag og gjorde det som var rett i mine øyne ved å utlyse frihet for hverandre, og dere inngikk en pakt foran meg i det huset som er kalt med mitt navn. 16 Men så vendte dere om og vanhelliget mitt navn ved å ta tilbake hver sin slave og tjenestejente som dere hadde frigitt etter deres ønske, og tvang dem til å være treller og tjenere igjen. 17 Derfor sier Herren: Dere hørte ikke på meg og utlyste ikke frihet for hverandre. Så se, jeg utlyser frihet for dere, sier Herren – til sverdet, til pesten og til hungeren, og jeg vil gjøre dere til en gru for alle riker på jorden. 18 Og jeg vil gi de menn som har overtrådt min pakt, de som ikke har holdt ordene i pakten de gjorde foran meg, da de skar en kalv i to og gikk mellom delene av den. 19 Fyrstene av Juda, fyrstene av Jerusalem, hoffmennene, prestene, og hele folket i landet som gikk mellom delene av kalven. 20 Jeg vil gi dem i deres fienders hånd og i hendene til dem som søker deres liv. Deres lik skal bli mat for fuglene under himmelen og dyrene på jorden. 21 Og jeg vil gi Sidkia, Judas konge, og hans fyrster i deres fienders hånd og i hendene til dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babylons hær, som har trukket seg tilbake fra dere. 22 Se, jeg vil befale, sier Herren, og bringe dem tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, innta den, og sette den i brann. Og jeg vil gjøre byene i Juda øde, uten noen som bor der. 1 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren i Jojaikims, Josjas sønns, dager, kongen av Juda, slik: 2 Gå til rekabittenes hus og tal til dem, før dem til Herrens hus, inn i et av de indre rommene, og gi dem vin å drikke. 3 Så tok jeg Ja’asanja, sønn av Jeremia, sønn av Habasinnja, og hans brødre og alle hans sønner og hele rekabittenes hus, 4 og jeg førte dem inn i Herrens hus, inn i rommet til sønnene av Hanan, sønn av Jigdalja, en gudsmann, som var ved siden av rommet til lederne, over rommet til Ma’aseja, sønn av Sjallum, dørvokteren. 5 Jeg satte krukker fylt med vin og kopper foran rekabittenes sønner og sa til dem: Drikk vin. 6 Men de sa: Vi drikker ikke vin, for Jonadab, sønn av Rekab, vår far, gav oss dette budet: Dere skal aldri drikke vin, hverken dere eller deres sønner, til evig tid. 7 Dere skal heller ikke bygge hus, så eller plante vingårder eller eie noen slike ting. Men dere skal bo i telt hele deres liv, så dere kan leve lenge i det land hvor dere er omreisende. 8 Vi har adlydt Jonadab, sønn av Rekab, vår far, i alt det han befalte oss: Ikke å drikke vin alle våre dager, ei heller våre koner, sønner eller døtre, 9 ikke å bygge hus til å bo i, eller å eie vingårder eller marker eller såkorn. 10 Vi har bodd i telt og har adlydt og gjort alt det Jonadab, vår far, befalte oss. 11 Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å unngå kaldeernes og arameernes hær. Så bosatte vi oss i Jerusalem. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia, slik: 13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Juda-mannen og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot tukt og lystre mine ord? sier Herren. 14 Jonadabs, sønn av Rekab, påbud om å ikke drikke vin har blitt overholdt, og de har ikke drukket vin denne dag, men de har adlydt sin fars bud. Men jeg har talt til dere, tidlig og sent, og dere har ikke adlydt meg. 15 Jeg sendte alle mine tjenere, profetene, til dere, tidlig og sent, med budskapet: Vend dere fra deres onde veier og forbedre deres gjerninger, følg ikke andre guder for å tjene dem, så dere kan bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere vendte ikke øret til og lyttet ikke til meg. 16 Ja, Jonadabs sønner, Rekabs sønner, har overholdt sin fars bud, som han befalte dem, men dette folket har ikke adlydt meg. 17 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over Juda og over Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg har talt til dem og de har ikke lyttet, jeg har ropt til dem og de har ikke svart. 18 Men til rekabittene sa Jeremia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har adlydt Jonadab, deres fars bud og holdt alle hans forskrifter og gjort alt han befalte dere, 19 derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jonadab, sønn av Rekab, skal aldri mangle en mann til å stå for mitt åsyn alle dager.
- Jer 37:1-9 : 1 Og Zedekia, Josjias sønn, ble konge i stedet for Konja, Jojakims sønn, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde innsatt som konge i Juda land. 2 Verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia hadde talt. 3 Kongen Zedekia sendte Jehukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia og sa: 'Be for oss til Herren vår Gud.' 4 Jeremia kunne fritt gå inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel. 5 Da faraos hær dro opp fra Egypt, hørte kaldéerne som beleiret Jerusalem nyheten, og de trakk seg tilbake fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og det lød så: 7 'Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som har sendt dere for å rådspørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt. 8 Deretter skal kaldéerne komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal innta den og sette den i brann.' 9 'Så sier Herren: Ikke bedrag dere selv ved å si, 'Kaldéerne skal dra bort fra oss', for de skal ikke dra.' 10 Selv om dere slo hele kaldéernes hær som kjemper mot dere, og bare de sårede mennene gjensto i teltene deres, skulle de reise seg og sette denne byen i brann.' 11 Da kaldéernes hær hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær, 12 forlot Jeremia Jerusalem for å dra til Benjamins land for å ta del i fordelingen der sammen med folket. 13 Da han var ved Benjamins port, var øverstkommanderende der, som het Jerija, Sjelemjas sønn, Hananjas sønn; og han grep profeten Jeremia og sa: 'Du vil gå over til kaldéerne!' 14 Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldéerne.' Men Jerija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og førte ham til lederne. 15 Lederne ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel. 16 Jeremia ble satt i en celle og underjordiske rom og ble der en lang tid. 17 Senere sendte kongen Zedekia bud etter Jeremia og spurte ham i hemmelighet i sitt palass: 'Er det et ord fra Herren?' Jeremia svarte: 'Ja, det er det. Du skal overgis i babylonerkongens hender.' 18 Jeremia sa også til kong Zedekia: 'Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket siden du har satt meg i fengsel?' 19 'Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller dette landet'?' 20 'Men hør nå, min herre kongen. La min bønn falle i din nåde, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, for da vil jeg dø der.' 21 Kongen Zedekia ga da ordre om å sette Jeremia under vakthold i hoffets vaktgård, og at han skulle få en brødkake daglig fra bakerens gate inntil all brødet i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia i hoffets vaktgård.