Verse 6

fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne;

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - Utmerket

    Veldig lett å forstå, uten uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - God

    Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:6 : 6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært med i utforskningen av landet, rev sine klær.
  • 4 Mos 14:30 : 30 Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med løftet hånd sverget at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • 4 Mos 34:19 : 19 Dette er navnene på mennene: For Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn.
  • 4 Mos 13:30 : 30 Da roet Kaleb folkets sinne foran Moses og sa: La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.
  • 1 Krøn 4:15 : 15 Kaleb, sønn av Jefunne, hadde sønnene Ir, Ela og Na'am. Elas sønn var Kenas.
  • Jos 14:6-9 : 6 Judas barn gikk frem til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenisitten, sa til ham: 'Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesh Barnea.' 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh Barnea for å speide ut landet, og jeg brakte ham ord igjen som det lå i mitt hjerte. 8 Men mine brødre som gikk opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte av frykt. Likevel fulgte jeg trofast Herren min Gud. 9 Moses sverget den dagen og sa: 'Sannelig, landet der du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du helhjertet fulgte Herren min Gud.' 10 Nå, se, Herren har gitt meg liv, slik Han sa, i disse førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Se, jeg er i dag åttifem år gammel. 11 Fremdeles er jeg i dag like sterk som den dag Moses sendte meg ut; som min styrke var da, slik er min styrke nå: til krig, både til å dra ut og til å komme tilbake. 12 Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte selv den dagen at Anakim er der, og at byene er store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, og jeg vil drive dem ut, slik Herren har sagt.' 13 Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv. 14 Derfor har Hebron vært Kalebs, Jefunnes sønns, Kenisittens arv til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud. 15 Hebron het tidligere Kirjat-Arba, oppkalt etter den største mannen blant Anakim. Og landet hadde ro fra krig.
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen; ingen ble igjen av dem, men Kales sønn av Jefunne og Josva, sønn av Nun.
  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet hvor han har vært, og hans ætt skal arve det.
  • 4 Mos 14:38 : 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde av de menn som hadde gått for å utforske landet.
  • 4 Mos 27:15-23 : 15 Moses talte til Herren og sa: 16 Måtte Herren, alle levendes Guds, utnevne en mann over menigheten 17 som kan gå ut og komme inn foran dem, som kan lede dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke blir som sauer uten gjeter. 18 Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn, en mann i hvem det er ånd, og legg din hånd på ham. 19 Sett ham framfor Eleasar, presten, og hele menigheten, og gi ham befaling foran deres øyne. 20 Overgi noe av din ære til ham, slik at hele Israels menighet kan adlyde ham. 21 Han skal stå framfor Eleasar, presten, og Eleasar skal søke råd for ham ved Urim for Herrens åsyn. På hans ord skal de gå ut og på hans ord skal de komme inn, både han og alle Israels barn og hele menigheten. 22 Moses gjorde som Herren befalte ham. Tok Josva og stilte ham framfor Eleasar, presten, og hele menigheten. 23 Så la han hendene på ham og ga ham befaling, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
  • 5 Mos 31:7-9 : 7 Moses tilkalte Josva og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær sterk og modig, for du skal føre dette folk inn i det landet som Herren lovet deres fedre å gi dem. Du skal la dem arve det. 8 Herren selv går foran deg og skal være med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.» 9 Moses skrev denne loven og overleverte den til prestene, Levi sønner, som bar Herrens paktsark, og til alle Israels eldste. 10 Moses påla dem å si: «Ved slutten av hvert sjuende år, på den fastsatte tiden for gjeldsforlatelsen, under løvhyttefesten, 11 når hele Israel kommer for å vise seg for Herrens din Guds ansikt på stedet han skal velge, skal du lese denne loven høyt for hele Israel så de kan høre den. 12 Samle folket, menn, kvinner, barn og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre og lære å frykte Herren deres Gud og følge alle ordene i denne loven nøye. 13 Deres barn, som ikke kjenner den, skal høre den og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i det landet dere krysser Jordan for å ta i eie.» 14 Herren sa til Moses: «Dine dager nærmer seg til å dø. Kall Josva og stå frem i telthelligdommen, så vil jeg gi ham oppdraget.» Moses og Josva gikk og trådte frem i telthelligdommen. 15 Herren åpenbarte seg i telthelligdommen i en skystøtte, og skystøtten stod ved inngangen til teltet. 16 Herren sa til Moses: «Du skal nå hvile med dine fedre, og dette folket vil reise seg og drive utukt med fremmede guder i landet de går inn i. De vil forlate meg og bryte den pakten jeg har sluttet med dem. 17 Den dagen vil min vrede bli opptent mot dem, og jeg vil forlate dem. Jeg skal skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli ødelagt. Mange ulykker og trengsler vil ramme dem, og de vil den dagen si: 'Er det ikke fordi vår Gud ikke er med oss at disse ulykkene har rammet oss?'
  • Jos 15:13-19 : 13 Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga de en del blant Judas barn, som Herren hadde beordret Josva, nemlig Kirjat-Arba, som er Hebron, Arbas far; han var av Anak-slekten. 14 Kaleb drev bort de tre Anakitt-gigantene derfra: Sheshai, Ahiman og Talmai, Anaks sønner. 15 Kaleb dro videre derfra mot innbyggerne i Debir. Navnet på Debir var tidligere Kirjat-Sefer. 16 Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, vil jeg gi min datter Aksa til kone. 17 Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, inntok den. Og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone. 18 Da hun kom dit, oppildnet hun ham til å be sin far om et jorde. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb sa til henne: Hva ønsker du? 19 Hun svarte: Gi meg en velsignelse, siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også vannkilder. Så ga han henne både de øvre og nedre vannkilder.
  • Dom 1:12-15 : 12 Kaleb sa: 'Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.' 13 Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, tok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til hustru. 14 Da hun kom til ham, overtasket hun ham til å be sin far om et stykke jord. Hun steg ned fra eslet, og Kaleb spurte henne: 'Hva vil du?' 15 Hun svarte: 'Gi meg en velsignelse, siden du har gitt meg et jordstykke i Negev. Gi meg også vannkilder.' Kaleb ga henne de øvre og de nedre kildene.