Verse 22

Så stod Salomo foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og løftet hendene mot himmelen.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet sine hender mot himmelen.

• Norsk King James

  Salomo sto foran Herrens alter for hele menigheten av Israel, og strakte ut hendene mot himmelen:

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen:

• o3-mini KJV Norsk

  Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og spredte hendene mot himmelen.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen:

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Så sto Salomo framfor Herrens alter, foran hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Then Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the assembly of Israel and spread out his hands toward heaven.

• biblecontext

  { "verseID": "1 Kings.8.22", "source": "וַיַּעֲמֹ֣ד שְׁלֹמֹ֗ה לִפְנֵי֙ מִזְבַּ֣ח יְהוָ֔ה נֶ֖גֶד כָּל־קְהַ֣ל יִשְׂרָאֵ֑ל וַיִּפְרֹ֥שׂ כַּפָּ֖יו הַשָּׁמָֽיִם׃", "text": "And *wayyaʿămōḏ* *Šəlōmōh* before *mizbaḥ* *YHWH* opposite all-*qəhal* *Yiśrāʾēl* and *wayyiprōś* *kappāyw* *haššāmāyim*", "grammar": { "*wayyaʿămōḏ*": "waw-consecutive + qal imperfect 3rd masculine singular - and he stood", "*Šəlōmōh*": "proper noun, masculine singular - Solomon", "*lipnê*": "preposition + plural construct - before/in front of", "*mizbaḥ*": "masculine singular construct - altar of", "*YHWH*": "proper noun - divine name", "*neḡeḏ*": "preposition - opposite/in front of", "*kol*": "construct - all of", "*qəhal*": "masculine singular construct - assembly of", "*Yiśrāʾēl*": "proper noun - Israel", "*wayyiprōś*": "waw-consecutive + qal imperfect 3rd masculine singular - and he spread out", "*kappāyw*": "feminine dual noun + 3rd person masculine singular suffix - his palms/hands", "*haššāmāyim*": "definite article + masculine plural noun - the heavens" }, "variants": { "*wayyaʿămōḏ*": "and he stood/positioned himself", "*lipnê*": "before/in front of/in the presence of", "*mizbaḥ*": "altar/place of sacrifice", "*neḡeḏ*": "opposite/in front of/before", "*qəhal*": "assembly/congregation/gathering", "*wayyiprōś*": "and he spread out/extended", "*kappāyw*": "his palms/hands/open hands", "*haššāmāyim*": "the heavens/sky" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, mot hele Israels menighet, strakte sine hender mot himmelen,

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Salomo stod foran Herrens Alter for al Israels Forsamling, og udbredte sine Hænder mod Himmelen.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• KJV 1769 norsk

  Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og løftet hendene mot himmelen.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• King James Version 1611 (Original)

  And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• Norsk oversettelse av Webster

  Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Salomo stilte seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen,

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet sine hender mot himmelen.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da stilte Salomo seg framfor Herrens alter, alle Israels menn var til stede, og strakk hendene mot himmelen,

• Coverdale Bible (1535)

  And Salomon stode before the altare of the LORDE in the presence of the whole congregacion of Israel, and helde out his handes towarde heauen,

• Geneva Bible (1560)

  Then Salomon stoode before the altar of the Lorde in the sight of all the Congregation of Israel, and stretched out his handes towarde heauen,

• Bishops' Bible (1568)

  Solomon stoode before the aulter of the Lorde in the sight of all the congregation of Israel, and stretched out his handes toward heauen, and sayde:

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• Webster's Bible (1833)

  Solomon stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands toward heaven;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Solomon standeth before the altar of Jehovah, over-against all the assembly of Israel, and spreadeth his hands towards the heavens,

• American Standard Version (1901)

  And Solomon stood before the altar of Jehovah in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands toward heaven;

• Bible in Basic English (1941)

  Then Solomon took his place before the altar of the Lord, all the men of Israel being present, and stretching out his hands to heaven,

• World English Bible (2000)

  Solomon stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands toward heaven;

• NET Bible® (New English Translation)

  Solomon Prays for Israel Solomon stood before the altar of the LORD in front of the entire assembly of Israel and spread out his hands toward the sky.

Referenced Verses

• Esra 9:5 : 5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, rev mine klær og min kappe, og jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren min Gud.
• 2 Mos 9:33 : 33 Moses forlot Farao og byen, og strakte sine hender mot Herren. Tordenen og haglen opphørte, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
• 1 Kong 8:54 : 54 Da Salomo hadde fullført hele denne bønnen og begjæringen til Herren, stod han opp fra Herrens alter, der han hadde knelt med sine hender strukket ut mot himmelen.
• 2 Mos 9:29 : 29 Moses sa til ham: «Når jeg går ut av byen, skal jeg løfte mine hender til Herren. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke være mer hagl, så du skal vite at jorden tilhører Herren.»
• Jes 1:15 : 15 Når dere løfter hendene, dekker jeg mine øyne for dere. Selv når dere ber mange bønner, lytter jeg ikke. Deres hender er fulle av blod.
• 2 Kong 11:14 : 14 Hun så at kongen sto ved søylen som skikken var, og at høvedsmennene og trompetene sto hos kongen. Hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene. Atalja rev sine klær i stykker og ropte: "Opprør, opprør!"
• 2 Kong 23:3 : 3 Kongen stilte seg ved søylen og fornyet pakten for Herrens ansikt – om å følge Herren, holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, slik at paktsordene som var skrevet i denne boken, skulle bli oppfylt. Og hele folket sluttet seg til pakten.
• 2 Krøn 6:12-42 : 12 Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender. 13 For Salomo hadde laget en bronsesokkel og satt den midt i forgården; den var fem alen lang, fem alen bred, og tre alen høy, og han sto på den, knelte ned på sitt knær i nærvær av hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen. 14 Han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden, som holder pakten og nåden mot dine tjenere som vandrer framfor deg av hele sitt hjerte. 15 Du har holdt det du lovet din tjener David, min far. Med din munn talte du, og med din hånd har du oppfylt det som denne dag. 16 Nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du har lovet ham: Ingen være uten mann fra din ætt på tronen i Israel, om dine barn bare holder sine veier slik at de vandrer i min lov, som du har gjort framfor meg. 17 Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David. 18 Men bor Gud virkelig blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himler kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygd! 19 Men vend deg til din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn, 20 at dine øyne må være åpne mot dette hus dag og natt, mot det stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn der, for å høre på bønnen som din tjener ber mot dette sted. 21 Og hør på din tjeners og ditt folk Israels bønn når de ber mot dette sted, og hør fra himmelen der du bor, og når du hører, tilgi. 22 Når en mann synder mot sin neste og de legger på ham en ed for å ta ham med eden til å stå fremfor alteret i dette huset, 23 så må du høre fra himmelen og gjøre det rett, dømme dine tjenere og gi den skyldige hans egen ondskap på hans hode, og la den rettferdige få rett etter sin rettferdighet. 24 Når ditt folk Israel blir slått av fiender fordi de synder mot deg, og de vender om til deg og bekjenner ditt navn, og ber og påkaller deg i dette hus, 25 da hør du fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til det land du gav dem og deres fedre. 26 Når himmelen er lukket og det ikke regner fordi de har syndet mot deg, og de ber mot dette hus og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du plager dem, 27 da hør du fra himmelen, tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd; for du lærer dem den gode vei som de skal vandre på, og gi regn over ditt land som du har gitt ditt folk til arv. 28 Når det er sult i landet, pest, brannsår eller sopp, gresshopper eller lus, når deres fiender omringer dem i landet innenfor deres porter, hver plagende eller hvilken som helst sykdom, 29 Hver bønn, enhver påkallelse, som kommer fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når noe av dem kjenner sin plage og sin smerte og rekker ut sine hender mot dette hus, 30 så hør du fra himlene, der du bor, og tilgi og gi hver og en etter hans veier, slik du kjenner hans hjerte, fordi du alene kjenner menneskenes barns hjerter. 31 At de skal frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever på den jord som du har gitt våre fedre. 32 Også når en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, når de kommer og ber mot dette hus, 33 da hør du fra himmelen, fra ditt boplass, og gjør etter alt det den fremmede roper til deg, slik at alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg, likesom ditt folk Israel, og de skal vite at ditt navn er nevnt over dette hus som jeg har bygd. 34 Når ditt folk går ut i strid mot sine fiender i den vei du sender dem, og de ber til deg mot denne byen som du har valgt, og det huset som jeg har bygd for ditt navn, 35 da hør fra himmelen deres bønn og deres påkallelse, og utfør rett over dem. 36 Når de synder mot deg, for det finnes ikke noe menneske som ikke synder, og du blir vred på dem og gir dem over til fiender, og de som tar dem til fange, fører dem bort til et fjernt land eller nærme, 37 og de tar det til hjertene i det landet hvor de holdes fanget og kommer til deg og ber om nåde i det land de er tatt til fange og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har vært ugudelige.' 38 Når de vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i det land de føres til fangenskap, og de ber mot sitt land som du ga til deres fedre, mot den byen du har utvalgt, og mot det huset som jeg har bygd for ditt navn, 39 da hør fra himmelen, fra ditt boplass, deres bønn og deres påkallelse, og utfør rett over dem, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg. 40 Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lyttende til bønnen fra dette sted. 41 Stå nå opp, Herre Gud, til ditt hvilested, du og din styrkes ark. La dine prester, Herre Gud, kle seg i frelse, og la dine fromme fryde seg i det gode. 42 Herre Gud, vend ikke bort ditt salvedes ansikt, husk din tjeners, Davids, kjærlighet.
• Job 11:13 : 13 Hvis du forbereder ditt hjerte og retter hendene dine mot Ham,
• Sal 28:2 : 2 Hør mine bønnrop når jeg roper til deg, mens jeg løfter mine hender mot ditt hellige tempel.
• Sal 63:4 : 4 For din nåde er bedre enn livet. Mine lepper skal prise deg.