Verse 21

Edom, Moab, og Ammonittenes barn,

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 48:1-49:22 : 1 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er ydmyket og fanget; festningen er ydmyket og brutt ned. 2 Moabs ære er borte. Det er planlagt ondt mot henne i Hesjbon: 'Kom, la oss utrydde henne fra folkeslagene.' Også Madmen skal bli ødelagt, sverdet skal forfølge deg. 3 Det høres et rop fra Horonaim om plyndring og stort sammenbrudd. 4 Moab er knust, la det lyde et rop, la hennes små rope ut. 5 For oppstigningen til Luhit ledsages av gråt, ja, på veien ned til Horonaim høres skrikene av ødeleggelse. 6 Flykt, redd deres liv! Bli som ørkenens busker. 7 Fordi du stolte på dine egne gjerninger og skatter, skal også du bli tatt til fange. Kamosj skal dra i eksil med sine prester og fyrster. 8 En ødelegger skal komme over alle byene, og ingen by skal unnslippe. Dalen skal bli ødelagt, og sletten skal legges i ruiner, slik Herren har talt. 9 Gi vinger til Moab, for hun skal flykte. Byene hennes skal bli til ruiner, uten noen som bor der. 10 Forbannet være den som gjør Herrens verk skjødesløst, og forbannet være den som holder sverdet sitt tilbake fra blod. 11 Moab har hatt fred fra ungdommen av, og har hvilket på sine dregs, ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken holdt seg, og lukten har ikke forandret seg. 12 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal sende vinnere mot Moab, og de skal tømme hennes kar og knuse krukkene. 13 Moab skal bli skamfull over Kamosj, slik Israels hus ble skamfullt over Betel, deres tillitssted. 14 Hvordan kan dere si: 'Vi er helter, sterke menn for krig'? 15 Moab er ødelagt, byene hans er inntatt, hans beste unge menn er gått ned til slakting, sier Kongen, Herrens navn er hærskarenes Gud. 16 Moabs ulykke er nær, hans elendighet haster mot. 17 Sørg over ham, alle hans naboer, alle som kjenner hans navn. Si: 'Hvordan er staven av styrke brutt, staven av prakt!' 18 Gå ned fra ære, sitt tørstende, du datter Dibon, for Moabs ødelegger kommer opp mot deg, han ødelegger dine festninger. 19 Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer; spør den som flykter og slipper unna, si: 'Hva har skjedd?' 20 Moab er ydmyket, for det er knust. Rop og skrik, fortell ved Arnon at Moab er ødelagt. 21 Dommen har kommet over slettelandet, over Holon, Jahas og Mefa’at, 22 over Dibon, Nebo og Bet-Diblataim, 23 over Kirjatajim, Bet-Gamul og Bet-Meon, 24 over Keriot og Bosra, og over alle Moabs byer, både fjern og nær. 25 Moabs horn er kuttet av, og armen er brukket, sier Herren. 26 Gjør den drukken, for den har vært hovmodig mot Herren; så Moab velter seg i sin spy og også skal bli latterliggjort. 27 Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du taler om ham, rister du på hodet? 28 Forlat byene dine, og bo i fjellet, Moabs innbyggere, og vær som en due som bygger rede i kløftens åpninger. 29 Vi har hørt om Moabs stolthet, hans store stolthet, hans overmot, hans hovmod og hans hovne hjerte. 30 Jeg kjenner hans sinne, sier Herren, men det er intet, hans tomme skryt har ikke gjort noe. 31 Derfor vil jeg rope over Moab, ja rope for hele Moabs skyld, for mennene i Kir-Heres skal jeg sørge. 32 Vinmarkene i Sibma skal jeg gråte over, mer enn over Jaser, dine ranker har strukket seg over havet, de har nådd til havet av Jaser. Ødeleggeren har angrepet din høst og vinknusing. 33 Glede og fryd er borte fra fruktgården, i Moabs land har jeg gjort ende på vinen i karrene. Ingen skal tråkke vin i vinpresser med jubelrop. Jubelropene er ikke lenger jubel. 34 Slik er ropet fra Hesjbon til Elale, selv til Jahas, høyt opp til Soar og Horonaim, ved Eglat-Sjelisjia, for også Nimrims vann skal bli til ørkenområder. 35 Jeg skal gjøre slutt på Moab, sier Herren, han som bringer offer på offerhøyde og brennerantenskap for sin gud. 36 Derfor roper mitt hjerte som fløyter mot Moab, mitt hjerte roper mot mennene i Kir-Heres som fløyter, for rikdommen som ble samlet, er gått tapt. 37 Hvert hode er barberte, og hvert skjegg er skåret; på alle hender er det kuttmerker, og sekkestrie om lendene. 38 På alle Moabs hustak og gatene er det klage, for jeg har knust Moab som et avskyelig kar, sier Herren. 39 Hvor ødelagt Moab er! Jammerlig roper de. Hvor han har vendt seg bort i skam! Moab er til latter og frykt for alle rundt ham. 40 For så sier Herren: Se, som en ørn skal den komme og bre ut sine vinger over Moab. 41 Byene blir erobret og festningene tatt. På den dagen skal Moabs helters hjerter være som en kvinnes i fødselsrier. 42 Og Moab skal bli utslettet som et folk, fordi han har vært hovmodig mot Herren. 43 Frykt, grav og snare er over deg, Moabs innbyggere, sier Herren. 44 Den som flykter fra frykten, faller i graven; den som kommer opp av graven, blir fanget i snaren. For jeg vil bringe ulykke på Moab i det året de blir straffet, sier Herren. 45 I skyggen av Hesjbon har de flyktende tatt opphold, for en ild har gått ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte, som fortærer Moabs side og skallet på stridsmennene. 46 Ve deg, Moab! Kamosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er ført bort i fangenskap, og dine døtre i fangenskap. 47 Men jeg skal føre Moab tilbake fra fangenskap ved slutten av dagene, sier Herren. Så langt dommen over Moab. 1 Så sier Herren om Ammons barn: Har Israel ingen sønner, eller er det ingen arving hos ham? Hvorfor har da deres konge tatt Gad i eie, og hvorfor bor folket hans i byene? 2 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal la krigsrop høres mot Rabba, Ammons barns by. Den skal bli til en ruin, og dens døtre skal bli satt i brann. Da skal Israel ta over dem som tok hans eiendom, sier Herren. 3 Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre, bær sørgeklær, klag og løp omkring i murene. For deres konge skal gå i landflyktighet, sammen med sine prester og fyrster. 4 Hvorfor skryter du av dalene, din flyktige datter, du som stoler på skatter, sier: Hvem kan komme mot meg? 5 Se, jeg bringer frykt over deg, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, fra alle som er omkring deg. Dere skal bli drevet bort, hver til sitt sted, og ingen skal samle de flyktende. 6 Men etterpå skal jeg føre Ammons barns fangenskap tilbake, sier Herren. 7 Så sier Herren, hærskarenes Gud, om Edom: Er det ikke mer visdom i Teman? Er rådene borte fra de kloke, har deres visdom forsvunnet? 8 Flykt, vend om, skjul dere i dypet, dere som bor i Dedan. For jeg bringer ødeleggelse over Esaus etterkommere, tiden for å straffe dem. 9 Om drueplukkere kommer til deg, vil de ikke etterlate noen druer. Om tyver kommer om natten, vil de ødelegge om de vil. 10 Men jeg har lagt Edom åpen, avdekket hans skjulte steder, så han ikke kan skjule seg. Hans etterkommere, brødre og naboer er ødelagt, og han finnes ikke mer. 11 La dine farløse barn være, jeg skal holde dem i live, og dine enker kan stole på meg. 12 For så sier Herren: Hvis de som ikke skulle drikke kalken, likevel må drikke den, skal du være uskyldig? Nei, du skal ikke være uskyldig, du skal drikke! 13 For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Botsra skal bli til en ørken, en hån, en ruin og en forbannelse. Alle dens byer skal bli til evige ruiner. 14 Jeg har hørt et budskap fra Herren, en utsending er sendt til folkeslagene: Samle dere og rykk fram mot henne, reis dere til strid! 15 For se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, foraktet blant menneskene. 16 Din frykt skal forføre deg, stoltheten i ditt hjerte, du som bor i klippekløftene, holder deg høyt oppe. Om du hever ditt rede så høyt som ørnen, skal jeg kaste deg ned derfra, sier Herren. 17 Edom skal bli til en skrekk, alle som går forbi skal bli forferdet og fløyte av hån på grunn av alle hennes sår. 18 Som med Sodoma, Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen bo der, ingen menneskesønn skal slå seg ned der. 19 Som en løve stiger opp fra Jordans prakt til de evige beitemarker, så skal jeg plutselig jage henne bort derfra. Og hvem skal jeg utnevne over den? For hvem er som meg, og hvem vil anklage meg? Hvilken hyrde kan stå imot meg? 20 Derfor hør Herrens råd som han har lagt opp mot Edom, og hans tanker mot dem som bor i Teman. Sannelig, de minste av flokken skal dra dem bort, deres beite skal bli lagt øde. 21 Av lyden fra deres fall, skal jorden skjelve. Deres rop skal høres ved Rødehavet. 22 Se, som en ørn skal han stige opp og sveve og utfolde sine vinger over Botsra. Og på den dagen skal Edoms krigeres hjerter bli som hjertet til en kvinne med fødselsveer.
  • Sal 137:7 : 7 Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de sa: «Riv ned, riv den ned til grunnen!»
  • Jes 15:1-9 : 1 Budskapet om Moab: På en natt ble Ar, Moab, lagt øde, fullstendig ødelagt. På en natt ble Kir, Moab, lagt øde, fullstendig ødelagt. 2 De har gått opp til huset og Dibon, til offerhaugene for å gråte. Moab klager over Nebo og Medeba. På hvert hode er det skallet, og hvert skjegg er avkuttet. 3 På gatene har de kledd seg i sekkelerret, på hustakene og i torgene hyler alle, synker ned i gråt. 4 Hesjbon og Elale roper høyt. Deres stemmer bærer helt til Jahas. Derfor roper Moabs stridsmenn, deres sjeler skjelver av frykt. 5 Mitt hjerte roper for Moab, hennes flyktninger har nådd til Soar, som en treårig kvige. For oppstigningen ved Luhit, med gråt stiger de opp, og på veien til Horonajim vekker de en rop om ødeleggelse. 6 Nimrims vann er øde, gresset har tørket opp, grøden har svunnet, ingen grønn vegetasjon finnes. 7 Derfor bærer de de oppsamlede rikdommene og eiendelene over Arabieledalen. 8 Klagerop har omringet Moabs grenser, deres rop høres til Eglaim, og helt til Beer Elim høres klagen. 9 For Dimons vann er fylt av blod, og enda mer vil jeg bringe over Dimon, en løve for de som unnslipper fra Moab og for resten av landet.
  • Jes 25:10 : 10 For Herrens hånd vil hvile på dette fjellet, og Moab skal bli nedtrampet under ham, som strå blir trampet ned i gjødselvannet.
  • Jes 34:1-9 : 1 Kom nær, alle folkeslag, og lytt; alle nasjoner, hør etter! La jorden høre, og alt som fyller den, verden og alle som bor i den. 2 For Herrens vrede er rettet mot alle folkene, og hans harme mot hele deres hær; han har lyktes i å ødelegge dem og gitt dem over til slakt. 3 Deres drepte skal bli kastet bort, og stank fra likene deres skal stige opp; fjellene skal flyte av deres blod. 4 Hele himmelen skal gå til grunne, og himmelens hærskare skal rulles sammen som en bokrull. Hele hæren skal falle som blader faller av vinstokker eller fiken fra treet. 5 For mitt sverd er mettet i himmelen; det skal komme ned over Edom, over folket jeg har bestemt for dom. 6 Herrens sverd er fylt med blod, mettet av fett fra lam og geitebukker, med fett fra nyrene til værene. For Herren har et offer i Bosra, en stor slakting i Edoms land. 7 Ville okser skal falle med dem, unge okser med sterke okser, og landet skal bli mettet med blod, og jorden deres skal fylles av fett. 8 For Herrens hevndag er kommet, et år med gjengjeldelse for å ta opp saken til Sion. 9 Deres elver skal forvandles til bek, og jorden deres til svovel; landet skal bli som brennende bek. 10 Verken natt eller dag skal den slukke; røyken stiger opp for alltid. Fra slekt til slekt skal det ligge øde, ingen skal noen gang krysse det. 11 Skogens fugler og piggsvin skal eie det; uglen og ravnen skal bo der. Han skal strekke ut ødeleggelsens målebånd over det og fordervelsens lodd. 12 De skal mangle herskere til å vurdere det, og alle dets fyrster skal opphøre. 13 Tistler og klunger skal vokse i deres palasser, nesler og brier i deres festninger. Det skal bli en bolig for sjakaler, en plass for struts. 14 Dessertenes vesener skal møte hverandre, og geitekårer skal kalle til sine samarbeidspartnere. Der vil nattens ugle slå seg til ro, og finne et hvilested. 15 Der vil pilormen bygge sitt rede og legge egg, ruge dem ut under skyggen; der vil haukene samle seg, hver med sin make. 16 Søk i Herrens bok og les opp! Ikke en av disse skal mangle, ikke én skal savne sin partner; for min munn har befalt det, og hans ånd har samlet dem. 17 Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har målt opp landet til dem med målesnor. For evig og alltid skal de eie det, fra slekt til slekt skal de bo der.
  • Jes 63:1-6 : 1 Hvem er dette som kommer fra Edom, med klær farget av rødt fra Bosra? Han er så praktfull i sitt antrekk og marsjerer i sin store styrke. Det er jeg som taler i rettferdighet, mektig til å frelse. 2 Hvorfor er klærne dine røde, som hos en som tråkker i vinpressen? 3 Vinpressen har jeg tråkket alene, og blant folkene var det ingen med meg. Jeg tråkket dem i min vrede og trampet på dem i min harme, så deres blod sprutet på mine klær, og jeg har farget hele drakten. 4 For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsningsår er kommet. 5 Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp. Jeg undret meg, men ingen støttet meg. Så frelset min egen arm meg, og min harme var det som understøttet meg. 6 Jeg tråkket folkene ned i min vrede, og i min harme gjorde jeg dem drukne, og jeg førte ut deres blod til jorden.
  • Jer 27:3 : 3 Send dem til kongen av Edom, kongen av Moab, kongen av Ammons sønner, kongen av Tyros og kongen av Sidon, ved budbringere som kommer til Jerusalem til Sidkia, kongen av Juda.
  • Klag 4:21-22 : 21 Fryd deg og gled deg, Edoms datter, du som bor i landet Us! Men også til deg skal begeret komme; du skal drikke og blottlegge deg. 22 Din synd er fullført, Sions datter; han vil ikke lenger føre deg bort som fange. Han vil straffe din synd, Edoms datter; han vil avdekke dine misgjerninger.
  • Esek 25:2-9 : 2 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Ammons barn og profeter mot dem. 3 Si til Ammons barn: Hør Herrens ord, sier Herren Gud. Fordi du har sagt: 'Ha-ha!' om min helligdom, som er vanhelliget, og om Israels land, som er ødelagt, og om Judas hus, som har gått i eksil, 4 derfor gir jeg deg til Østens sønner som eiendom. De skal sette opp leirene sine i deg og bo i dine områder. De skal ete fruktene dine og drikke melken din. 5 Jeg vil gjøre Rabba til en bolig for kameler og Ammons barn til en hvilested for hjorder. Da skal dere vite at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet i hendene, trampet med føttene og gledet deg av hele ditt hjerte over Israels land, 7 derfor, se, jeg rekker ut min hånd mot deg og gjør deg til bytte for folkene. Jeg utsletter deg blant nasjonene og fjerner deg fra landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal vite at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se'ir har sagt: 'Se, Judas hus er som alle andre folkeslag,' 9 derfor vil jeg åpne Moabs grensebyer, de vakreste av landets byer, Bet-Jesjimot, Ba'al-Meon og Kirjatajim. 10 Jeg gir det til Østens sønner, sammen med Ammons barn, som arv, for at Ammons barn ikke lenger skal nevnes blant folkene. 11 På Moab skal jeg fullbyrde dommer, og de skal kjenne at jeg er Herren. 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har hevnet seg på Judas hus og syndet mot dem i sitt hat, 13 derfor sier Herren Gud: Jeg rekker ut min hånd mot Edom, og jeg skal utrydde både mennesker og dyr der. Jeg gjør landet øde fra Teman til Dedan, som skal falle for sverdet. 14 Min hevn skal jeg legge på Edom gjennom mitt folk Israel. De skal handle med Edom etter min vrede og harme. Og de skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.
  • Esek 32:29 : 29 Der er Edom, med sine konger og alle sine fyrster, som har vært lagt hos dem som er drept med sverd. Med de uomskårne ligger de, og med dem som er steget ned i graven.
  • Esek 35:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik: 2 Menneskesønn, vend ansiktet mot Se'ir-fjellet og profetér mot det. 3 Og si til det: Slik sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg, Se'ir-fjellet. Jeg vil strekke ut min hånd mot deg og gjøre deg til en ødemark og en ruin. 4 Jeg vil legge dine byer i ruiner, og du skal bli en ødemark. Da skal du vite at jeg er Herren. 5 Fordi du har båret et evig fiendskap og overgitt Israels barn til sverdet i deres nødens tid, på tidspunktet for deres siste misgjerning, 6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg gjøre deg til blod, og blod skal forfølge deg. Siden du ikke hatet blod, skal blod forfølge deg. 7 Jeg vil gjøre Se'ir-fjellet til en ødemark og en ruin, og avskjære fra det de som går forbi og de som vender tilbake. 8 Jeg vil fylle dine fjell med drepte. På dine høyder, i dine daler og langs alle dine bekkeleier skal de falne for sverdet ligge. 9 Jeg vil gjøre deg til evige ruiner, og dine byer skal ikke bli bebodd. Da skal dere vite at jeg er Herren. 10 Fordi du har sagt: 'Disse to folkeslagene og disse to landene skal tilhøre meg, og vi skal ta dem i eie', enda Herren var der, 11 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg handle mot deg med min vrede og med den sjalusi som du viste i ditt hat mot dem. Og jeg skal gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg. 12 Da skal du vite at jeg er Herren. Jeg har hørt alle dine hånord som du har uttalt mot Israels fjell, der du sier: 'De er lagt øde, og de er gitt oss til føde.' 13 Dere talte store ord mot meg med deres munn, og dere overøste meg med deres ord; jeg har hørt det. 14 Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, skal jeg gjøre deg øde. 15 Slik du gledet deg over Israels hus' arv, fordi den var ødelagt, slik vil jeg gjøre med deg. Du skal bli en ødemark, Se'ir-fjellet og hele Edom, alle sammen. Da skal de vite at jeg er Herren.
  • Amos 1:11-2:3 : 11 Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja fire, vil jeg ikke holde det tilbake. Fordi han forfulgte sin bror med sverdet, undertrykte sin barmhjertighet, beholdt sin vrede for alltid og holdt sin harme i evighet. 12 Jeg vil sende ild mot Teman, og den skal fortære Bosras palasser. 13 Så sier Herren: For tre overtredelser av Ammonittene, ja fire, vil jeg ikke holde det tilbake. Fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide deres grense. 14 Jeg vil sette ild på muren til Rabba, og den skal fortære dens palasser med krigsrop på krigens dag, med storm på stormens dag. 15 Deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren. 1 Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja, for fire, vil jeg ikke skåne dem, fordi de brente kongen av Edoms ben til kalk. 2 Derfor vil jeg sende ild mot Moab, og det skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i uro, med krigsrop og lyden av horn. 3 Jeg vil utrydde dommeren fra deres midte og drepe alle deres fyrster samtidig, sier Herren.
  • Obad 1:1-9 : 1 Obadjas visjon. Så sier Herren Gud om Edom: Vi har hørt et budskap fra Herren, og en sendebud er sendt blant nasjonene, som sier: Reis dere, la oss reise oss mot henne i kamp. 2 Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er svært foraktet. 3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klipperedene, på høyden av din bolig. Du sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned på jorden? 4 Om du hever deg høyt som ørnen og setter ditt rede blant stjernene, så vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren. 5 Om tyver kom til deg, om natterøvere, ja, hvordan ville du blitt ødelagt! Ville de ikke stjele til der var nok? Om drueplukkere kom til deg, ville de ikke etterlate noen druer? 6 Hvordan er Esau blitt ransaket, hans skjulte skatter oppdaget! 7 Alle dine allierte drev deg til grensen; de som var i fred med deg, bedrager deg og beseirer deg; de som spiser ditt brød, legger en snare for deg, men det er ingen innsikt i ham. 8 Vil jeg ikke på den dagen, sier Herren, ødelegge de vise fra Edom og forstanden fra Esaus fjell? 9 Dine krigere, Teman, skal bli skremt, så hver mann på Esaus fjell skal bli utslettet ved drap. 10 For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid. 11 Den dagen du sto på motsatt side, den dagen fremmede førte bort hans rikdom og fremmede gikk inn i portene hans og kastet lodd om Jerusalem, var du som en av dem. 12 Se ikke skade med glede på din brors dag, hans ulykkes dag; gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og voks ikke stort din munn på trengselens dag. 13 Gå ikke inn i mitt folks porter på deres ulykkes dag, se heller ikke på det de lider på deres ulykkes dag, og grip ikke deres rikdom på deres ulykkes dag. 14 Stå ikke ved veikrysset for å slå ned de som har unnsluppet, og overgi ikke hans overlevende på trengselens dag. 15 For Herrens dag er nær for alle nasjonene. Som du har gjort, skal det bli gjort mot deg; dine gjerninger skal komme tilbake på ditt eget hode. 16 Slik som dere har drukket på mitt hellige fjell, skal alle nasjonene drikke kontinuerlig; de skal drikke og svelge, og de skal bli som om de aldri hadde eksistert.
  • Obad 1:18 : 18 Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, men Esaus hus skal være stubb; de skal brenne dem opp og fortære dem, og ingen overlevende skal være igjen av Esaus hus, for Herren har talt.
  • Sef 2:8-9 : 8 Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånord, deres spott mot mitt folk, deres trusler mot grensene. 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra - til et rike av nesler, saltgraver og evig ødeleggelse. Mitt folks rest skal plyndre dem, min nasjon skal tikaste dem. 10 Dette skal bli deres lønn for deres stolthet, fordi de vantro spottet og roste seg over Herrens hærskultur.
  • Mal 1:2-4 : 2 Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere spør: 'Hvordan har du elsket oss?' Var ikke Esau bror til Jakob? sier Herren, men jeg elsket Jakob. 3 Esau hatet jeg, og jeg gjorde hans fjell til ødemark og ga hans land til ørkenens sjakaler. 4 Når Edom sier: 'Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene', da sier Herren over hærskarene: 'De kan bygge opp, men jeg vil rive ned. De skal kalles det ugudelige landet, og folket som Herren er vred på for alltid.'