Verse 8

Fra Efraims stamme, Hosea, sønn av Nun.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 11:28 : 28 Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses fra sin ungdom, svarte og sa: Moses, min herre, forbød dem!
  • 2 Mos 24:13 : 13 Moses og hans tjener Josva sto opp, og Moses steg opp på Guds fjell.
  • 2 Mos 32:17 : 17 Da Josva hørte larmet fra folket som brøt ut i jubel, sa han til Moses: 'Det er lyden av krig i leiren.'
  • 2 Mos 17:9-9 : 9 Moses sa til Josva: «Velg ut menn for oss, og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.» 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham, og kjempet mot Amalek. Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden. 11 Og hver gang Moses løftet opp hånden sin, vant Israel. Men når han senket hånden, vant Amalek. 12 Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, så hendene hans holdt seg oppe til solen gikk ned. 13 Josva beseiret Amalek og hans folk med sverd.
  • 4 Mos 13:16 : 16 Dette er navnene på de menn Moses sendte for å utforske landet. Moses ga Hosea, sønn av Nun, navnet Josva.
  • 4 Mos 27:18-22 : 18 Herren svarte Moses: «Ta Josva, sønn av Nun, en mann som har ånden i seg, og legg din hånd på ham. 19 Still ham framfor Eleazar presten og hele menigheten, og innsett ham for deres øyne. 20 Gi av din verdighet til ham, så hele Israels menighet vil høre på ham. 21 Han skal stå foran Eleazar presten, som med urim-dommen skal få avgjørelse fra Herren. Etter hans ord skal de dra ut, og etter hans ord skal de komme inn, han og alle Israelittene med ham, hele menigheten.» 22 Moses gjorde som Herren hadde befalt ham. Han tok Josva og stilte ham framfor Eleazar presten og hele menigheten,
  • 5 Mos 31:7-8 : 7 Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem, og du skal la dem få det til arv.' 8 Herren er den som går foran deg. Han vil være med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.
  • 5 Mos 31:14 : 14 Herren sa til Moses: 'Se, dine dager nærmer seg da du skal dø. Kall på Josva, og still dere i møteteltet, så jeg kan gi ham mine befalinger.' Så gikk Moses og Josva og stilte seg i møteteltet.
  • 5 Mos 31:23 : 23 Han befalte Josva, Nuns sønn, og sa: 'Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget til dem, og jeg vil være med deg.'
  • 5 Mos 32:44 : 44 Moses kom sammen med Josva, Nuns sønn, og fremførte alle ordene i denne sangen for folket.
  • 5 Mos 34:9 : 9 Josva, Nuns sønn, var fylt med visdommens ånd fordi Moses hadde lagt sine hender på ham. Israelittene lyttet til ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
  • Jos 1:1-9 : 1 Etter Moses, Herrens tjener, var død, talte Herren til Josva, Nuns sønn, som var Moses' tjener, og sa: 2 «Moses, min tjener, er død. Nå skal du stå opp og gå over denne Jordanen, du og hele dette folket, til det landet som jeg gir dem, Israels barn. 3 Hvert sted der foten av deres trår, har jeg gitt dere, slik jeg lovet Moses. 4 Fra ørkenen og dette Libanon, like til den store elven, Eufrat, hele hetittenes land, og til Det store havet mot vest, skal være deres grense. 5 Ingen skal kunne motstå deg alle dine livsdager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke forlate deg eller svikte deg. 6 Vær modig og sterk! For du skal dele ut dette landet som arv til dette folket, som jeg sverget deres fedre at jeg ville gi dem. 7 Bare vær sterk og svært modig, så du holder fast på å følge hele loven som Moses, min tjener, gav deg. Vend deg ikke fra den hverken til høyre eller venstre, så du kan lykkes overalt hvor du går. 8 Denne lovens bok skal aldri vike fra din munn. Mediter over den dag og natt, så du holder fast på å gjøre alt som er skrevet i den. Da vil du lykkes på din vei og handle klokt. 9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig! Vær ikke redd, og vær ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går."
  • Jos 1:16 : 16 De svarte Josva og sa: «Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
  • Jos 24:1-9 : 1 Deretter samlet Josva alle Israels stammer ved Sikem, og han kalte til seg Israels eldste, lederne, dommerne og oppsynsmennene, og de stilte seg fram for Guds åsyn. 2 Josva sa til hele folket: «Så sier Herren, Israels Gud: For lenge siden bodde deres fedre bak Eufratelven – Tarah, far til Abraham og far til Nahor – og de dyrket andre guder. 3 Men jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven og førte ham gjennom hele Kanaans land. Jeg ga ham mange etterkommere og ga ham Isak. 4 Til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Se'irs fjellområde til Esau for å besitte det, mens Jakob og hans sønner dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte Moses og Aron, og jeg slo Egypt med mirakler som jeg utførte der. Deretter førte jeg dere ut av Egypt. 6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og ryttere til Rødehavet. 7 De ropte til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem som dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid. 8 Jeg førte dere inn i amorittenes land, som bodde på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hender, og dere erobret landet deres. Jeg utryddet dem foran dere. 9 Da reiste Balak, sønn av Sippor, kongen av Moab, seg for å kjempe mot Israel, og han sendte bud på Bileam, sønn av Beor, for å forbanne dere. 10 Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet, og jeg reddet dere fra hans hånd. 11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Og Jerikos ledere, amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hender. 12 Jeg sendte vepsen foran dere, som drev dem ut foran dere, likeså de to amorittkonger, ikke med sverd eller bue. 13 Jeg ga dere et land dere ikke har arbeidet for, byer dere ikke har bygget, men dere bor i dem, og vinmarker og olivenlunder dere ikke har plantet, som dere nå spiser av. 14 Frykt nå Herren og tjen ham helhjertet og trofast. Kast bort de gudene som deres forfedre dyrket bortenfor elven og i Egypt, og tjen Herren. 15 Men dersom dere ikke vil tjene Herren, må dere i dag velge hvem dere vil tjene, enten de gudene deres forfedre dyrket bortenfor elven, eller amorittenes guder i det landet dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.» 16 Folket svarte: «Det skulle aldri falle oss inn å forlate Herren for å tjene andre guder. 17 For Herren vår Gud, han førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra trellehuset, og gjorde store tegn for våre øyne. Han bevarte oss langs hele veien vi vandret og blant alle folkeslagene vi passerte. 18 Herren drev ut alle disse folkeslagene, inkludert amorittene som bodde i landet, foran oss. Derfor vil vi også tjene Herren, for han er vår Gud.» 19 Josva sa til folket: «Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er nidkjær og vil ikke tilgi deres overtredelser eller synder. 20 Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende om og bringe ulykke over dere etter å ha gjort godt mot dere.» 21 Folket sa til Josva: «Nei, vi vil tjene Herren.» 22 Josva sa da til folket: «Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt Herren for å tjene ham.» Og de sa: «Vi er vitner.» 23 «Kast nå bort de fremmede gudene som er blant dere, og vend hjertet til Herren, Israels Gud.» 24 Folket sa til Josva: «Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi høre.» 25 Den dagen inngikk Josva en pakt med folket og ga dem lover og forskrifter i Sikem. 26 Josva skrev disse ordene ned i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der under eiketreet ved Herrens helligdom. 27 Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne for oss, for den har hørt alle ordene Herren har sagt til oss. Den skal være et vitne mot dere, slik at dere ikke lyver for deres Gud.» 28 Så sendte Josva folket hjem, hver til sin arvelodde. 29 Deretter, etter disse hendelsene, døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel. 30 De begravet ham på hans arv ved Timnat-Serah i Efraims fjellområde, nord for Ga'as-fjellet. 31 Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste levde som overlevde Josva og som hadde kjent til alle Herrens gjerninger som han hadde utført for Israel. 32 Josefs bein, som Israels barn hadde tatt opp fra Egypt, gravla de i Sikem, på den delen av marken som Jakob kjøpte fra barna til Hamor, Sikems far, for hundre kesita. Den ble Josefs barns arv. 33 Og Eleasar, Arons sønn, døde, og de begravet ham på Gibea, som tilhørte sønnen Pinhas, som hadde blitt gitt ham i Efraims fjellområde.