Verse 17

Skal han da tømme garnet sitt og stadig ta liv av nasjoner uten nåde?

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Rimelig

    Noe avvik fra kildetekstens mening, men hovedideen er noe bevart.

  • Språkflyt - Rimelig

    Noen problemer med lesbarhet og sammenheng, men hovedideen er stort sett klar.

  • Forståelsesgrad - Rimelig

    Noe vanskelig å forstå, med flere uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - God

    De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

  • Flyt med omliggende vers - Rimelig

    Verset forstyrrer flyten noe, med merkbare, men ikke store problemer.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 14:6 : 6 Han som slo folk uten nåde, som hersket med vold og raseri, og som forfulgte dem uten den minste medfølelse.
  • Jes 14:16-17 : 16 De som ser på deg, skal stirre nøye på deg, bryte ut: 'Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongedømmene?' 17 Han gjorde verden til en ørken og ødela dens byer; han nektet å slippe sine fanger hjem.
  • Jes 19:8 : 8 Fiskerne skal sørge, og alle som kaster en krok i Nilen skal klage; og de som setter garn i vannet skal være nedslåtte.
  • Jer 25:9-9 : 9 Se, jeg vil sende for å hente alle slektene fra nord, sier Herren, og Nebukadnesar, kongen av Babel, min tjener. Jeg vil føre dem mot dette landet og dets innbyggere, og mot alle de folkene som omgir det. Jeg vil utslette dem og gjøre det til et skrekkeksempel og en evig ødeleggelse. 10 Jeg vil forsvinne lyden av gledesrop og latter, lyden av brudgommen og bruden, lyden av kverner og lyset fra lamper. 11 Hele dette landet skal bli til ødeleggelse og en ruin, og disse folkene skal tjene kongen av Babel i sytti år. 12 Når de sytti årene er fullført, skal jeg straffe kongen av Babel og det folket, sier Herren, for deres urett. Jeg vil også straffe kaldeerne og gjøre landet til evige ruiner. 13 Jeg vil oppfylle på dette landet alle de ord jeg har talt mot det, alt som står skrevet i denne boken, som Jeremias har profetert mot alle folkeslagene. 14 For mange nasjoner og mektige konger vil også gjøre dem til slaver; jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerninger og deres handlinger. 15 For så sier Herren, Israels Gud, til meg: 'Ta denne begeret med vin av vrede fra min hånd og la alle nasjonene jeg sender deg til, drikke av den.' 16 De skal drikke og miste forstanden, bli vanvittige, på grunn av sverdet jeg sender blant dem. 17 Så tok jeg begret fra Herrens hånd, og lot alle de nasjonene Herren hadde sendt meg til, drikke av det: 18 Jerusalem og byene i Juda, kongene og lederne deres, skal bli gjort til et øde, til et skrekkeksempel, en hån og en forbannelse, som den er i dag. 19 Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans ledere og hele hans folk; 20 alle det blandede folket, kongene i landet Us, kongene av Filisterland, Askelon, Gaza, Ekron, og det som er igjen av Asjdod; 21 Edom, Moab og Ammonittenes sønner; 22 alle kongene av Tyrus, kongene av Sidon, og kongene av kystlandene som ligger på den andre siden av havet; 23 Dedan, Tema, Buz og de som klipper håret kort på sidene; 24 alle kongene av Arabia og alle kongene av de blandede folkeslagene som bor i ørkenen; 25 alle kongene av Zimri, alle kongene av Elam og alle kongene av Medien; 26 alle kongene av nord, både de nære og de fjerne, hver for seg og sammen; og kongen av Sjesjak skal drikke etter dem.
  • Jer 46:1-9 : 1 Ordet som Herren ga til profeten Jeremia, angående nasjonene. 2 Om Egypt: Mot hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som lå ved elven Eufrat i Karkemish, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i Jojakims fjerde år, sønnen av Josjia, kongen av Juda. 3 Reis skjold og gjør dere klare til strid! 4 Spenn hestene foran vognene, la rytterne klatre opp! Ta stilling med hjelmer, skjerp spydene og ta på brynjene! 5 Hva ser jeg? De er redde og trekker seg tilbake! Deres tapre menn faller, de flykter i panikk uten å se seg tilbake. Frykt hersker overalt, sier Herren. 6 Den raske vil ikke slippe unna, og den sterke vil ikke klare seg. I nord, ved elven Eufrat, snubler de og faller omkull. 7 Hvem er det som stiger opp som Nilen, som elver som bruser? 8 Egypt stiger opp som Nilen, som elver som bruser. Han sier: 'Jeg vil stige opp og dekke landet; jeg vil ødelegge byen og dens innbyggere.' 9 Kom, hester! La vogner dra ut! La de sterke mennene gå ut med hjelmer, etiopiere og libyere som griper skjold, og luddere med sine buer. 10 For den dagen er for Herren, hærskarenes Herre, en dag for hevn for å straffe de som står imot ham. Sverdet skal spise og bli mettet, og det skal drikke seg beruset på blod. For Herren, hærskarenes Gud, holder en offerfest i det nordlige landet ved elven Eufrat. 11 Gå opp til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egypts datter. Du bruker forgjeves mange legemidler; for det finnes ingen helbredelse for deg. 12 Folkeslagene har hørt om din skam, og ditt rop fyller landet. Krigeren snubler over sin neste, og de faller begge ned. 13 Dette ordet talte Herren til profeten Jeremia om Nebukadnesar, Babels konge, som skulle komme for å slå landet Egypt. 14 Fortell det i Egypt, kunngjør det i Migdol, kunngjør det i Nof og Tafnes. Si: 'Stå sammen og gjør dere klare, for sverdet er i ferd med å fortære dere.' 15 Hvorfor er dine mektige menn styrtet? De står ikke lenger oppreiste, fordi Herren har kastet dem ned. 16 Det er mange som snubler; en mann faller over sin neste, og de sier: 'Reis deg! La oss vende tilbake til vårt folk og vårt hjemland, bort fra det ødeleggende sverdet.' 17 De roper der: 'Farao, Egyptens konge, er som et skrik uten betydning!' 18 Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Herre, skal han komme som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet. 19 Gjør deg klar til fangenskap, du som bor, Egyptens datter, for Nof skal bli en ørken, ødelagt og uten innbyggere. 20 Egypt er en vakker kalv, men ødeleggelsen kommer fra nord. 21 Også hennes leiesoldater er som feite kalver, for de snur og flykter sammen, de står ikke imot, for ulykkens dag kommer over dem, straffens tid. 22 Hennes rop er som en slange som suser bort; for de kommer med stor kraft og marsjerer mot henne med økser som tømmerhoggere. 23 De skal hugge ned skogen hennes, sier Herren; for den er uoverskuelig. De er flere enn gresshopper, uten tall. 24 Egypts datter er blitt skamfert; hun er overgitt i hendene på et folkeslag fra nord. 25 Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg straffer Amons fra No, farao, Egypt, deres guder og deres konger, ja, farao og de som stoler på ham. 26 Jeg vil overgi dem i hendene på dem som vil ta deres liv, og i hendene på Nebukadnesar, Babels konge, og hans tjenere. Etter dette skal landet igjen bli bebodd som i gamle dager, sier Herren. 27 Men du, frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke redd, Israel, for se, jeg vil redde deg fra fjerne strøk, og dine etterkommere fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake og ha fred og trygghet, og ingen skal skremme ham. 28 Du skal ikke frykte, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med deg. Selv om jeg vil bringe enden på alle nasjoner hvor jeg har spredt deg, skal jeg ikke bringe enden på deg. Jeg skal straffe deg med rettferdighet, men vil likevel veilede deg.
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Moren hans het Hamital, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som Jojakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han drev dem bort fra sitt åsyn. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde beleiringsmurer rundt omkring den. 5 Byen var beleiret frem til det ellevte året av kong Sidkia. 6 På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så alvorlig i byen at folk begynte å lide av sult. 7 Byen ble brutt åpen, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage. Kaldeerne omringet byen, så de måtte flykte inn i ørkenen. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok Sidkia til fange i ødemarken ved Jeriko, hvor hele hans hær ble spredt fra ham. 9 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, hvor han ble dømt. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner foran øynene hans, og han drepte også alle lederne i Juda i Ribla. 11 Deretter blindet han Sidkia, bandt ham med bronse lenker og førte ham til Babylon, hvor han satt i fengsel til han døde. 12 På den tiende dagen i den femte måneden, i det nittende året av Nebukadnesars regjering, kom Nebuzaradan, kapteinen for livvakten, til Jerusalem. 13 Han brente ned Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem, alle store hus brente han med ild. 14 Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeernes hær som var med kapteinen for livvakten. 15 Nebuzaradan, kapteinen for livvakten, førte bort noen av de fattigste fra folket, og de som var igjen i byen, deserterte til kongen av Babylon, samt resten av håndverkerne. 16 Men noen av de fattigste i landet lot Nebuzaradan, kapteinen for livvakten, bli tilbake for å arbeide i vingårdene og på jorden. 17 Kaldeerne knuste bronsepilarene som var i Herrens hus, de bevegelige fattene og det store bronsebassenget som var i Herrens hus, og tok med seg all bronsen til Babylon. 18 De tok også askebeholderne, ildskuffene, knivene, skålene av bronse, spruteflaskene og alle andre bronseartikler som ble brukt i templet. 19 Kapteinen for livvakten tok også fatene, dypet, bolleskålene, grytene, lysestakene, skålene og skuffene—alt som var laget av rent gull og rent sølv. 20 Når det gjaldt de to søylene, det ene store bassenget og de tolv bronsepilarene som var under de bevoktnede søylene som kong Salomo hadde laget for templet, var det umulig å veie bronsen fra disse gjenstandene. 21 En pilar var atten alen høy, og en tolv alen lang snor kunne omslutte den. Den var fire fingerbredder tykk og hul. 22 Kapitelet på den ene søylen var fem alen høyt, med nett og granatepler av bronse rundt kapitelet. Den andre søylen var lik denne. 23 Det var nittiseks granatepler på sidene; i alt var det hundre granatepler rundt nettingen. 24 Kapteinen for livvakten tok Seraia, overpresten, og Sefanja, nestkommanderende prest, og de tre dørvaktene med seg. 25 Fra byen tok han en hoffmann som var kommandant over soldatene, syv av kongens rådgivere som ble funnet i byen, hærføreren som hadde ansvar for folkene i landet, og seksti av landets menn som også ble funnet i byen. 26 Nebuzaradan, kapteinen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem ned og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Slik ble Judas folk ført i eksil bort fra sitt land. 28 Dette var antallet mennesker som Nebukadnesar tok i eksil: i det syttende året, 3023 jøder. 29 I det attende året av Nebukadnesars regjering ble 832 folk fra Jerusalem deportert. 30 I det treogtyvende året av Nebukadnesars regjering deporterte Nebuzaradan, kapteinen for livvakten, 745 jøder, totalt 4600 personer. 31 I det trettisjuende året etter deportasjonen av Judas konge Jojakin, den tjugefemte dagen i den tolvte måneden, lot Evil-Merodak, konge av Babylon, i det første året av sin regjering, frigi Jojakin, Judas konge, fra fengselet. 32 Han talte vennlig med ham og ga ham en høyere plass enn de andre kongene som var med ham i Babylon. 33 Jojakin fikk bytte fangeklærne sine, og resten av livet spiste han ved kongens bord. 34 Han fikk sine daglige ransjoner fra kongen av Babylon, inntil dagen da han døde, alle dagene av sitt liv.
  • Esek 25:1-9 : 1 Guds ord kom til meg og sa: 'Slik sier Herren Gud.' 2 Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot ammonittene og tal profetisk til dem. 3 Og du skal si til ammonittene: Hør hva Herren sier. Så sier Herren Gud: Fordi du har hånet mitt hellige rom, da det ble vanhelliget, da Israels land ble ødelagt, og Judas hus ble ført bort i eksil, 4 derfor vil jeg gi deg som arv til folkene i øst. 5 Jeg vil gjøre Rabba til et beiteland for kameler og Ammon til et hvilested for sauer. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, trampet i bakken og gledet deg over Israels land med forakt for det, 7 derfor vil jeg strekke ut hånden min mot deg og gjøre deg til bytte for folkene. Jeg vil utrydde deg blant nasjonene, og du skal forstå at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: 'Se, Judas hus er som et folk blant de andre,' 9 derfor vil jeg åpne Moabs grenser – fra byene, de byene på grensen, det herlige landet Bet Jesimot, Ba’al Meon og Kirjatajim. 10 Jeg vil gi det til østfolket, sammen med ammonittene, som en arv, så ammonittene ikke lenger skal bli husket blant folkene. 11 Over Moab vil jeg også gjøre dommer, og de skal kjenne at jeg er Herren. 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har handlet med hevn mot Judas hus og påført dem straff gjennom vold, 13 derfor sier Herren Gud: Jeg vil strekke ut min hånd mot Edom og utrydde både mennesker og dyr der. Jeg vil gjøre det til et ødemark; fra Teman til Dedan skal de falle for sverdet. 14 så sier Herren Gud: Jeg vil strekke ut min hånd mot Edom og utrydde både mennesker og dyr der. Jeg vil gjøre det til et ødemark, og de skal falle for sverdet fra Teman til Dedan. 15 Så sier Herren Gud: Fordi filisterne har handlet med hevn og nære hat i et evig sinne, 16 derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil strekke ut hånden min mot filisterne. Jeg vil utrydde keretittene og ødelegge det som er igjen av kystområdene. 17 Jeg vil utføre store hevnakter mot dem med straffende vrede, så de skal vite at jeg er Herren når jeg utfører min hevn mot dem.
  • Hab 1:9-9 : 9 Hele hæren kommer for å begå vold; deres ansikter er som en stormvind fra øst. De samler fanger som en landmann som høster korn fra åkeren. 10 De håner konger og gjør narr av herskere; de ler av hver festning, bygger murer og inntar dem.
  • Hab 2:5-8 : 5 Se, vinen er bedragerisk; en arrogant mann som ikke bor i sitt eget hus, fyller sin sjel med det som fører til død; han er som døden, umettelig; han samler seg folk og hoper sammen nasjoner. 6 Skal ikke alle disse lage en hånende sang om ham, en spottende vise og si: Ve den som tar det som ikke tilhører ham - hvor lenge? - og som påfører seg lån etter lån! 7 Skal ikke dine långivere plutselig stå opp, og de som lager uro for deg, våkne? Da skal du bli deres bytte. 8 For du har utnyttet mange folk, så skal de gjenværende folkene utnytte deg - for menneskeblod og vold mot land, by og alle som bor der.
  • Hab 2:17 : 17 For volden mot Libanon skal dekke deg, og ødeleggelsen for dyrene vil skremme deg, for menneskeblod og den vold som er begått mot land, by og alle innbyggerne der.