| Bibelvers

Verse 3

Og det fortsatte å komme i dager av Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden.

Quality Checks

Oversettelseskvalitet - Utmerket
Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.
Språkflyt - God
Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.
Forståelsesgrad - God
Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.
Moderne språkbruk - Nøytral
Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.
Bibelske konsepter - God
De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.
Flyt med omliggende vers - Utmerket
Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
Norsk King James
Det kom også i dager under Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda, helt til slutten av Zedekiah sitt ellevte år, da Jerusalem ble tatt i fangenskap i den femte måneden.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Det skjedde også i dagene til Jojakin, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, frem til Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til slutten av det ellevte året til Sidkia, også sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
o3-mini KJV Norsk
Det kom også i de dager da Jehoiakim, sønn av Josia, konge over Juda, regjerte, fram til slutten av det ellevte året til Sedekias, sønn av Josia, konge over Juda, da Jerusalem ble ført bort i fangenskap i den femte måneden.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
And it continued during the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, until the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, when the people of Jerusalem were exiled in the fifth month.
biblecontext
{ "verseID": "Jeremiah.1.3", "source": "וַיְהִ֗י בִּימֵ֨י יְהוֹיָקִ֤ים בֶּן־יֹאשִׁיָּ֙הוּ֙ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֔ה עַד־תֹּם֙ עַשְׁתֵּ֣י עֶשְׂרֵ֣ה שָׁנָ֔ה לְצִדְקִיָּ֥הוּ בֶן־יֹאשִׁיָּ֖הוּ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֑ה עַד־גְּל֥וֹת יְרוּשָׁלַ֖͏ִם בַּחֹ֥דֶשׁ הַחֲמִישִֽׁי׃", "text": "*wa-yĕhî* in-*yĕmê* *Yĕhôyāqîm* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*tōm* *ʿaštê* *ʿeśrēh* *šānāh* to-*Ṣidqiyyāhû* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*gĕlôt* *Yĕrûšālaim* in-*ḥōdeš* *ha-ḥămîšî*", "grammar": { "*wa-yĕhî*": "waw-consecutive with Qal imperfect 3rd masculine singular - and it was/came to pass", "*yĕmê*": "construct plural of *yôm* - days of", "*Yĕhôyāqîm*": "proper name - Jehoiakim", "*ben*": "construct singular - son of", "*Yōʾšiyyāhû*": "proper name - Josiah", "*melek*": "construct singular - king of", "*Yĕhûdāh*": "proper name - Judah", "*tōm*": "construct singular - completion of", "*ʿaštê* *ʿeśrēh*": "cardinal number - eleven", "*šānāh*": "singular - year", "*Ṣidqiyyāhû*": "proper name - Zedekiah", "*gĕlôt*": "infinitive construct - exile of", "*Yĕrûšālaim*": "proper name - Jerusalem", "*ḥōdeš*": "construct singular - month of", "*ha-ḥămîšî*": "definite article + ordinal number - the fifth" }, "variants": { "*wa-yĕhî*": "and it was/and it came to pass/and it happened/and it continued", "*tōm*": "completion/end/fulfillment", "*gĕlôt*": "exile/deportation/captivity" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Dette skjedde også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge over Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Original Norsk Bibel 1866
og skede (siden) i Jojakims, Josias Søns, Judæ Konges, Dage, indtil Zedekias, Josias Søns, Judæ Konges, ellevte Aar endtes, indtil Jerusalem blev bortført i den femte Maaned.
King James Version 1769 (Standard Version)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of usalem captive in the fifth month.
KJV 1769 norsk
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til bortførelsen av Jerusalem i den femte måneden.
KJV1611 - Moderne engelsk
It also came in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, until the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, until the captivity of Jerusalem in the fifth month.
King James Version 1611 (Original)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Norsk oversettelse av Webster
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av ASV1901
Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, inntil Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Norsk oversettelse av BBE
Og igjen i dagene til Jojakim, Josias sønn, konge i Juda, til det ellevte året til Sidkia, Josias sønn, konge i Juda; inntil Jerusalem ble inntatt i den femte måneden.
Coverdale Bible (1535)
and so duringe vnto the tyme of Ioachim the sonne of Iosias kinge of Iuda, and vnto the xj yeares of Sedechias the sonne of Iosias kinge of Iuda were ended: when Ierusalem was taken, euen in the fyfth Moneth.
Geneva Bible (1560)
And also in the dayes of Iehoiakim the sonne of Iosiah King of Iudah vnto the ende of the eleuenth yeere of Zedekiah, the sonne of Iosiah King of Iudah, euen vnto the carying away of Ierusalem captiue in the fift moneth.
Bishops' Bible (1568)
And so duryng vnto the tyme of Iehoakim the sonne of Iosiah king of Iuda, and vntyll the 11 yere of Zedekiah the sonne of Iosiah kyng of Iuda were ended, when Hierusalem was taken, euen in the fifth moneth.
Authorized King James Version (1611)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Webster's Bible (1833)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Young's Literal Translation (1862/1898)
and it is in the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, till the completion of the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, till the removal of Jerusalem in the fifth month.
American Standard Version (1901)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Bible in Basic English (1941)
And it came again in the days of Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah, up to the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah; till Jerusalem was taken away in the fifth month.
World English Bible (2000)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
NET Bible® (New English Translation)
It also came in the days of Jehoiakim, son of Josiah, king of Judah, and continued until the eleventh year of Zedekiah, son of Josiah, king of Judah, until the people of Jerusalem were taken into exile in the fifth month of that year.

Referenced Verses

2 Krøn 36:5-8 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne. 6 Nebukadnesar, kongen av Babel, kom opp mot ham og bandt ham i kobberlenker for å føre ham til Babel. 7 Nebukadnesar tok også med seg noen av redskapene fra Guds hus til Babel og plasserte dem i templet til sin gud der. 8 Resten av Jojakims historie, de avskyelige handlingene han utførte og alt annet som er skrevet om ham, kan leses i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge etter ham.
2 Kong 23:34 : 34 Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i stedet for hans far Josjia og endret hans navn til Jojakim. Farao tok Joahaz med seg til Egypt, hvor han døde.
Jer 39:2 : 2 I det ellevte året av Sidkias regjering, i den fjerde måneden, på den niende dagen, ble byen inntatt av dem.
Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Moren hans het Hamital, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som Jojakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han drev dem bort fra sitt åsyn. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde beleiringsmurer rundt omkring den. 5 Byen var beleiret frem til det ellevte året av kong Sidkia. 6 På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så alvorlig i byen at folk begynte å lide av sult. 7 Byen ble brutt åpen, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage. Kaldeerne omringet byen, så de måtte flykte inn i ørkenen. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok Sidkia til fange i ødemarken ved Jeriko, hvor hele hans hær ble spredt fra ham. 9 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, hvor han ble dømt. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner foran øynene hans, og han drepte også alle lederne i Juda i Ribla. 11 Deretter blindet han Sidkia, bandt ham med bronse lenker og førte ham til Babylon, hvor han satt i fengsel til han døde. 12 På den tiende dagen i den femte måneden, i det nittende året av Nebukadnesars regjering, kom Nebuzaradan, kapteinen for livvakten, til Jerusalem. 13 Han brente ned Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem, alle store hus brente han med ild. 14 Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeernes hær som var med kapteinen for livvakten. 15 Nebuzaradan, kapteinen for livvakten, førte bort noen av de fattigste fra folket, og de som var igjen i byen, deserterte til kongen av Babylon, samt resten av håndverkerne. 16 Men noen av de fattigste i landet lot Nebuzaradan, kapteinen for livvakten, bli tilbake for å arbeide i vingårdene og på jorden. 17 Kaldeerne knuste bronsepilarene som var i Herrens hus, de bevegelige fattene og det store bronsebassenget som var i Herrens hus, og tok med seg all bronsen til Babylon. 18 De tok også askebeholderne, ildskuffene, knivene, skålene av bronse, spruteflaskene og alle andre bronseartikler som ble brukt i templet. 19 Kapteinen for livvakten tok også fatene, dypet, bolleskålene, grytene, lysestakene, skålene og skuffene—alt som var laget av rent gull og rent sølv. 20 Når det gjaldt de to søylene, det ene store bassenget og de tolv bronsepilarene som var under de bevoktnede søylene som kong Salomo hadde laget for templet, var det umulig å veie bronsen fra disse gjenstandene. 21 En pilar var atten alen høy, og en tolv alen lang snor kunne omslutte den. Den var fire fingerbredder tykk og hul. 22 Kapitelet på den ene søylen var fem alen høyt, med nett og granatepler av bronse rundt kapitelet. Den andre søylen var lik denne. 23 Det var nittiseks granatepler på sidene; i alt var det hundre granatepler rundt nettingen. 24 Kapteinen for livvakten tok Seraia, overpresten, og Sefanja, nestkommanderende prest, og de tre dørvaktene med seg. 25 Fra byen tok han en hoffmann som var kommandant over soldatene, syv av kongens rådgivere som ble funnet i byen, hærføreren som hadde ansvar for folkene i landet, og seksti av landets menn som også ble funnet i byen. 26 Nebuzaradan, kapteinen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem ned og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Slik ble Judas folk ført i eksil bort fra sitt land. 28 Dette var antallet mennesker som Nebukadnesar tok i eksil: i det syttende året, 3023 jøder. 29 I det attende året av Nebukadnesars regjering ble 832 folk fra Jerusalem deportert. 30 I det treogtyvende året av Nebukadnesars regjering deporterte Nebuzaradan, kapteinen for livvakten, 745 jøder, totalt 4600 personer. 31 I det trettisjuende året etter deportasjonen av Judas konge Jojakin, den tjugefemte dagen i den tolvte måneden, lot Evil-Merodak, konge av Babylon, i det første året av sin regjering, frigi Jojakin, Judas konge, fra fengselet. 32 Han talte vennlig med ham og ga ham en høyere plass enn de andre kongene som var med ham i Babylon. 33 Jojakin fikk bytte fangeklærne sine, og resten av livet spiste han ved kongens bord. 34 Han fikk sine daglige ransjoner fra kongen av Babylon, inntil dagen da han døde, alle dagene av sitt liv.
Sak 7:5 : 5 Si til hele folket i landet og prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og sjuende måneden i sytti år, har dere virkelig fastet for Meg av hele deres hjerte?'
Sak 8:19 : 19 Så sier Herren, Gud over hærskarene: Fastene i den fjerde, femte, sjuende og tiende måneden skal bli til glede, fest og lykkelige dager for Judas hus; elsk derfor sannhet og fred.
2 Kong 24:1-9 : 1 Joakim ble først hans tjener i tre år, men så gjorde han opprør mot Nebukadnesar. 2 Da sendte Herren kaldeiske, arameiske, moabittiske og ammonittiske hærer mot ham for å ødelegge Juda. 3 Dette skjedde med Juda for å fjerne dem fra Herrens ansikt på grunn av Manasses synder og alt han hadde gjort. 4 Også på grunn av det uskyldige blodet han hadde utøst, som fylte Jerusalem med uskyldig blod. Herren ville ikke tilgi denne saken. 5 De øvrige hendelsene i Joakims regjeringstid, og alt han gjorde, er skrevet i Judakongeboken, også kjent som Kongenes krønike. 6 Så døde Joakim og ble gravlagt hos sine forfedre, og hans sønn Jojakin ble konge etter ham. 7 Kongen av Egypt kom aldri mer tilbake til sitt land, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt, fra Nilen til elven Eufrat. 8 Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder i Jerusalem. Hans mors navn var Nehusjta, hun var datter av Elnatan fra Jerusalem. 9 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik alt det hans far hadde gjort.
2 Kong 24:17-25:30 : 17 Kongen av Babylon gjorde Mattanja, Jojakins onkel, til konge i hans sted og endret hans navn til Sidkia. 18 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 19 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik alt det Jojakim hadde gjort. 20 På grunn av Herrens vrede skjedde dette med Jerusalem og Juda, helt til han utestengte dem fra sin tilstedeværelse. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 1 I det niende året av hans regjering, den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem. De omringet byen og bygde en beleiringsmur rundt den. 2 Byen ble beleiret helt til kong Sidkias ellevte år. 3 På den niende dagen i måneden, hadde hungersnøden i byen blitt så alvorlig at det ikke fantes noe brød til folket. 4 Byens mur ble brutt, og kongen med alle soldatene flyktet i løpet av natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne hadde omringet byen. De dro mot Arabah. 5 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt. 6 De fanget kongen og førte ham til kongen av Babylon i Ribla, der de avsa dom over ham. 7 De drepte Sidkias sønner foran hans øyne, stakk ut øynene hans, bandt ham i bronse lenker og førte ham til Babylon. 8 På den syvende dagen i den femte måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebuzaradan, kommandøren for livvakten, en tjener for kongen av Babylon, til Jerusalem. 9 Han satte ild til Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem. Hvert stort hus ble brent ned. 10 Alle kaldeerne som var med kommandøren for livvakten, rev ned murene rundt Jerusalem som en del av ødeleggelsen. 11 Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til Babels konge, ble bortført i eksil av Nebuzaradan, kommandøren for livvakten. 12 Men kommandøren for livvakten lot noen av de fattigste i landet bli igjen for å arbeide som vingårdsarbeidere og jordbrukere. 13 Kaldeerne knuste bronsekollonnene som var i Herrens hus, samt stillasene og bronsehavet som var der, og de fraktet bronsen til Babylon. 14 De tok også askefatene, skovlene, lysesaksene, fatene og alle bronsegjenstandene som ble brukt i tjenesten. 15 Kommandøren for livvakten tok også askefatene og skålene, både i rent gull og sølv. 16 Kongen Salomo hadde laget så mange bronsegjenstander til Herrens hus at vekten av bronsen ikke kunne fastslås: to søyler, det ene havet og vognene. 17 Den ene søylen var atten alen høy, og på toppen av den var det en bronsekappe som var tre alen høy. Nettverket og granateplene rundt kappen var alle av bronse. Den andre søylen, med nettet, var lik den første. 18 Kommandøren for livvakten tok Seraia, øverstepresten, Sefanja, nestkommanderende prest, og de tre dørvaktene fange. 19 Fra byen tok han også en hoffmann som ledet krigsmennene, sammen med fem av kongens nærmeste rådgivere som ble funnet i byen, sekretæren til hærføreren, som hadde stått for verver av folket i landet, og seksti menn fra folket som var i byen. 20 Nebuzaradan, kommandøren for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 21 Kongen av Babylon slo dem ned og henrettet dem i Ribla, i Hamat-landet. Slik ble Juda ført bort fra sitt eget land. 22 Nebukadnesar, kongen av Babylon, utnevnte Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, til guvernør over de mennesker som ble igjen i Juda. 23 Da alle hærkapteinene og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa. Blant dem var Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tankhumet, Netofatitten, og Ja'azanja, sønn av Maakati, sammen med sine menn. 24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel.' 25 Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, som var av kongeætten, sammen med ti menn, og drepte Gedalja. Han drepte også jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa. 26 Hele folket, små og store, sammen med hærkapteinene, flyktet til Egypt, for de fryktet kaldeerne. 27 I det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen av Juda, var ført i eksil, den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden, løftet Evil-merodak, kongen av Babylon, Jojakin, kongen av Juda, ut av fengselet det året han ble konge. 28 Han talte vennlig til ham og ga ham en trone høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 29 Jojakin la av sine fangedrakter og spiste foran kongen hele sitt liv. 30 En fast rasjon mat ble gitt ham hver dag av kongen, alle dagene av hans liv.
1 Krøn 3:15 : 15 Josjias sønner var: den førstefødte Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.
2 Krøn 36:11-21 : 11 Sidkia var tjueett år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge troskap til Gud. Han var hardnakket og forherdet, og vende seg ikke til Herren, Israels Gud. 14 Samtidig gjorde alle lederne blant prestene og folket mye ondt i strid med folkets skikker, og gjorde Herrens hus i Jerusalem urent. 15 Men Herren, deres fedres Gud, sendte budskap til dem stadig vekk gjennom sine budbringere, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds budbringere, foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede ble så sterk mot hans folk at det ikke var noen kur. 17 Da lot han kaldreerkongen komme opp mot dem, og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus og sparte verken unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Gud overga dem alle i hans hånd. 18 Alle redskapene i Guds hus, store og små, og skattene i Herrens hus og kongens og hans lederes skatter, tok han med seg til Babel. 19 De satte ild på Guds hus, rev ned Jerusalems murer, brente alle dens palasser og ødela alt av verdi. 20 De som unnslapp sverdet, ble ført i eksil til Babel, hvor de ble slaver for ham og hans etterkommere, inntil perserne tok makten. 21 Dette skjedde for å oppfylle Herrens ord ved Jeremias' munn, inntil landet hadde hatt sine sabbatsår. Hele tiden det lå øde hvilte det, inntil sytti år var fullført.
Jer 21:1-9 : 1 Ordet kom til profeten Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pasjhur, sønn av Malkija, og Sefanja, sønn av Ma’aseja, presten, for å si: 2 Be Herren på våre vegne, for kong Nebukadnesar av Babylon kjemper mot oss. Kanskje Herren vil gripe inn for oss slik han har gjort med sine underfulle gjerninger, så Nebukadnesar trekker seg tilbake fra oss. 3 Jeremia svarte dem: Dette skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg snur krigsredskapene deres som dere bruker mot kongen av Babylon og kaldeerne utenfor murene, og jeg vil samle dem inne i denne byen. 5 Jeg vil selv kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, med stor vrede. 6 Jeg vil ramme innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal rammes av en stor pest. 7 Og etter dette, sier Herren, vil jeg overgi kong Sidkia av Juda, hans tjenere og folket, som er igjen i denne byen etter sult, sverd og pest, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hans fiender; han skal slå dem med sverdet uten å vise dem noen nåde. 8 Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger foran dere valget mellom liv og død. 9 Den som blir i denne byen, skal dø av sverdet, sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som omringer dere, skal overleve; hans liv vil bli spart. 10 For jeg har vendt ansiktet mot denne byen for å bringe ulykke over den, ikke for å bringe gode ting, sier Herren. Den skal overgis i hendene på kongen av Babylon, som skal brenne den ned. 11 Til kongens hus i Juda: Lytt til Herrens ord. 12 David's hus, så sier Herren: Utfør rettferdighet om morgenen, og redde den som er utsatt for vold; ellers vil min vrede bryte ut som ild og brenne uten å bli slokket på grunn av deres onde gjerninger. 13 Se, jeg vil stå imot deg som bor i dalen, på klippen i sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem tør komme ned mot oss? Og hvem vil komme inn i våre hjem? 14 Jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren, og jeg vil tenne en ild i skogen deres som vil fortære alt rundt seg.
Jer 25:1-3 : 1 Ordet som kom til Jeremias angående hele Juda-folket i det fjerde året av Jehojakim, Josjias sønn, kongen av Juda, som er det første året av Nebukadnesar, kongen av Babel. 2 Jeremias, profeten, ropte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem og sa: 3 Fra det trettende året av Josjia, Amons sønn, kongen av Juda, og frem til denne dag – nå har det gått over treogtyve år – har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere regelmessig, men dere har ikke villet høre.
Jer 26:1-9 : 1 I begynnelsen av Jojakims regjering, som var sønn av Josjia, kom dette budskapet fra Herren: 2 Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe der. Fortell dem alt jeg har befalt deg, uten å utelate noe. 3 Kanskje vil de høre og omvende seg, hver fra sin onde vei. Da vil jeg angre det onde jeg har planlagt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger. 4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg og følge min lov, som jeg har gitt dere, 5 og være lydige mot ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere gjentatte ganger, men dere har ikke hørt, 6 Så vil jeg gjøre dette huset som Shilo, og denne byen til en forbannelse for alle nasjoner på jorden. 7 Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus. 8 Da Jeremia hadde talt alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø! 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt at dette huset skal bli som Shilo, og at denne byen skal bli ødelagt uten at noen bor der? Hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus. 10 Da fyrstene av Juda hørte om disse tingene, dro de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til Herrens nye port. 11 Prestene og profetene sa til fyrstene og hele folket: Denne mannen fortjener døden, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører. 12 Da sa Jeremia til alle fyrstene og hele folket: Herren har sendt meg til å profetere mot dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt. 13 Så forbedre nå deres veier og gjerninger, og adlyd Herrens, deres Guds, røst. Så vil Herren angre det onde han har talt mot dere. 14 Og jeg, se, jeg er i deres hender. Gjør med meg det dere anser som godt og rett. 15 Men vær klar over at hvis dere dreper meg, så legger dere uskyldig blod på dere selv, på denne byen og dens innbyggere. Jeg er blitt sendt av Herren til dere for å tale dette budskapet. 16 Da sa fyrstene og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen fortjener ikke å dø, for han har talt til oss i Herren vår Guds navn. 17 Noen av de eldre i landet sto fram og talte til hele menigheten av folket, og sa: 18 Mika fra Moreshet profeterte i Hiskias dager, kongen av Juda, og sa til hele folket i Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Sion skal bli som en pløyd mark, Jerusalem som en ruinhaug, og tempelhøyden skal bli som skogkledde høyder. 19 Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og ba til ham, slik at Herren angret det onde han hadde sagt om dem? Men vi gjør oss selv stor skade. 20 Det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og landet, på samme måte som Jeremia. 21 Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle fyrstene hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte dette, ble redd og flyktet til Egypt. 22 Så sendte kong Jojakim menn til Egypt for å hente Uria, El-Natan, sønn av Akbor, og andre menn med ham. 23 De hentet Uria fra Egypt og brakte ham til kong Jojakim, som slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans i gravene til vanlige folk. 24 Men Ahikam, sønn av Sjafan, var med Jeremia og sørget for at han ikke ble overgitt til folket for å bli drept.
Jer 28:1-9 : 1 Og det skjedde i det året, i begynnelsen av kong Sidkias regjeringstid, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, sa til meg i Herrens hus, i presteskapets og hele folkets nærvær: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt Babels konges åk. 3 Om to år vil jeg bringe tilbake til dette stedet alle redskapene fra Herrens hus, som Nebukadnesar, kongen av Babel, tok herfra og førte til Babel. 4 Og jeg vil bringe tilbake til dette stedet Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, sammen med alle de bortførte fra Juda, som kongen førte til Babel, sier Herren, for jeg vil bryte Babels konges åk. 5 Profeten Jeremia svarte profeten Hananja i presteskapets og hele folkets nærvær, som stod i Herrens hus. 6 Profeten Jeremia sa: Amen! Måtte Herren handle slik! Måtte Herren oppfylle dine ord som du har profetert, ved å bringe tilbake redskapene fra Herrens hus og alle de bortførte fra Babel til dette stedet. 7 Men hør nå ordet som jeg taler til deg og hele folket: 8 Profetene som var før meg og før deg, fra gamle tider, profeterte mot mange land og store riker, om krig og ulykke og pest. 9 Når profeten taler om fred, vil det bli tydelig når profetens ord går i oppfyllelse, at profeten virkelig er sendt av Herren. 10 Da tok profeten Hananja åket fra profeten Jeremias nakke og brøt det i stykker. 11 Hananja sa til hele folket: Så sier Herren: På samme måte vil jeg i løpet av to år bryte åket fra Nebukadnesar, kongen av Babel, til alle folkeslagene. Profeten Jeremia gikk sin vei. 12 Etter at profeten Hananja hadde brutt åket fra profeten Jeremias nakke, kom Herrens ord til Jeremia: 13 Gå å si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt tregåkene, men i stedet har du laget jerngåker. 14 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har lagt et jerngåk på nakken til disse folkeslagene, slik at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babel, og de skal være hans tjenere. Jeg har også gitt ham markens ville dyr. 15 Profeten Jeremia sa til profeten Hananja: Hør nå, Hananja, Herren har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på en løgn. 16 Derfor sier Herren: Se, jeg vil rive deg bort fra jordens overflate. Dette året skal du dø, for du har talt opprør mot Herren. 17 Profeten Hananja døde det samme året, i den syvende måneden.
Jer 34:1-35:19 : 1 Dette er ordet som kom til profeten Jeremia fra Herren, mens Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, samt hele folket under hans herredømme, var i krig mot Jerusalem og dens byer. 2 Så sier Herren, Israels Gud: Se, gå og si til Sidkia, kongen av Juda, og fortell ham: 'Se, jeg vil gi Jerusalem i hendene på Babylons konge, som vil brenne den med ild.' 3 Du vil ikke unngå hans makt; du skal bli tatt til fange og overgitt til ham. Dine øyne vil se kongens øyne, og han vil tale med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført bort til Babylon. 4 Men hør Herrens ord, Sidkia, Judas konge: Så sier Herren om deg: 'Du skal ikke dø ved sverdet, men du skal dø i fred.' 5 'Du skal dø i fred, som dine forfedre, de tidligere kongene som var før deg, ble æret med brennende røkelse. Så skal de hedre deg, og de skal sørge over deg og si: `Å, herre!` For jeg har talt dette ordet, sier Herren.' 6 Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, Judas konge, i Jerusalem. 7 Mens Babylons konge hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda – Lakisj og Aseka – for disse var de eneste befestede byene som fortsatt var igjen blant Judas byer. 8 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia inngikk en pakt med folket i Jerusalem for å erklære frihet til dem. 9 Hver mann skulle sette sine hebraiske slaver og slavinner fri, slik at ingen skulle holde sine brødre, jøder, som slaver. 10 Og alle stormennene og hele folket som hadde gått med på pakten, om å frigjøre sine slaver og slavinner, slik at de ikke lenger skulle holde dem som slaver, adlød og satte dem fri. 11 Men etter dette ombestemte de seg og tok tilbake slavene og slavinnene de hadde frigitt, og tvang dem å bli slaver igjen, slik de ønsket. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød slik: 13 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egyptens land, av trellehuset, og sa: 14 Ved slutten av syv år skal dere sette fri hver enkelt hebraisk bror, den som har solgt seg til deg og tjent deg i seks år. Dere skal sette ham fri, men deres fedre hørte ikke på meg og ville ikke lytte til meg. 15 Men dere vendte om i dag og handlet rett i mine øyne ved å erklære frihet for deres brødre, og dere inngikk en pakt for mitt åsyn i huset som er kalt med mitt navn. 16 Men dere ombestemte dere og vanhelliget mitt navn da dere tok tilbake slavene og slavinnene som dere hadde frigitt, slik de ønsket, og tvang dem til å bli slaver og slavinner igjen. 17 Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg og har ikke latt deres brødre eller naboer gå fri. Se, jeg forkynner frihet for dere, sier Herren, til sverdet, pesten og hungersnøden. Jeg vil gjøre dere til skrekk for alle jordens riker. 18 Og de menn som brøt min pakt og ikke fulgte ordene i pakten de inngikk foran meg, skal bli straffet på samme måte som kalven de delte i to. 19 Judas stormenn og Jerusalems stormenn, hoffmennene og prestene og hele folket i landet som gikk mellom stykkene av kalven, 20 dem skal jeg gi i hendene på deres fiender og i hendene på dem som vil ta deres liv. Deres døde kropper skal bli til føde for himmelens fugler og jordens dyr. 21 Og Sidkia, Judas konge, og hans stormenn, skal jeg gi i hendene på sine fiender, de som ønsker dem døde, og i hendene på Babylons konges hær som har trukket seg tilbake fra dere. 22 Se, jeg vil gi en befaling, sier Herren, og føre dem tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, erobre den og sette den i brann. Jeg vil gjøre Judas byer til en ørken, så ingen vil bo der. 1 Ordet som kom til Jeremia fra Jehova i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, lød slik: 2 Gå til huset til rekabittene, og tal med dem. Få dem til å komme til Herrens hus, til et av kamrene, og gi dem vin å drikke. 3 Så tok jeg Ja’azanja, sønn av Jeremia, sønn av Habazzinja, sammen med hans brødre og alle hans sønner – hele rekabittenes hus. 4 Jeg førte dem til Herrens hus, til kammeret til sønnene av Hanan, sønn av Jegdalja, Guds mann. Det lå ved siden av kammeret til spesialhøvdingene, over kammeret til Ma’aseja, sønn av Sjallum, som var vakt ved dørterskelen. 5 Da satte jeg skåler med vin og krus foran rekabittenes etterkommere og sa til dem: Drikk vin! 6 Men de sa: Vi vil ikke drikke vin, for Jonadab, Rekabs sønn, vår far, har befalt oss: Dere skal aldri drikke vin, dere eller deres sønner, til evig tid. 7 Dere skal ikke bygge hus, så eller plante vingårder eller eie noen av disse. Dere skal bo i telt hele deres liv, så dere kan leve lenge i landet der dere er vandrende. 8 Så vi har adlydt Jonadab, sønn av Rekab, vår far, i alt han har befalt oss, og vi drikker ikke vin hele vårt liv, vi, våre koner, våre sønner og våre døtre. 9 Vi bygger ikke hus til å bo i, og vi har heller ingen vingård eller åker eller såkorn. 10 Vi bor i telt og adlyder å gjøre alt det Jonadab, vår far, har befalt oss. 11 Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, angrep landet, sa vi: Kom, la oss flykte til Jerusalem for å unnslippe kaldeernes og arameernes hær. Slik har vi blitt værende i Jerusalem. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia: 13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og til innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke bli belært og adlyde mine ord? sier Herren. 14 Jonadabs, Rekabs sønn, bud ble overholdt. Han befalte sine sønner om ikke å drikke vin, og de har holdt seg til det til denne dag, for de fulgte sin fars ordre. Men jeg har talt til dere, igjen og igjen, og dere har ikke villet høre på meg. 15 Jeg har sendt dere alle mine tjenere, profetene, igjen og igjen, og sagt: Vend om, hver og en av dere, fra deres onde veier og forbedre deres gjerninger. Følg ikke etter andre guder og tjen dem. Bo i det landet jeg ga dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt ørene til meg eller hørt på meg. 16 Jonadabs sønner, Rekabs etterkommere, har gjort det som deres far befalte dem, men dette folket har ikke villet lytte til meg. 17 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal bringe over Juda og alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, og de har ikke lyttet till meg, jeg kalte på dem men de svarte ikke. 18 Men til rekabittenes hus sa Jeremia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har adlydt Jonadab, deres fars, bud, og overholdt alle hans befalinger og gjort alt det han har befalt dere, 19 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jonadab, Rekabs sønn, skal aldri mangle en mann som står for mitt ansikt til evig tid.
Jer 37:1-9 : 1 Kong Sidkia, sønn av Josjia, ble konge etter Konja, sønn av Jojakim, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, innsatte ham over Juda. 2 Han, hans tjenere, og folket i landet, hørte ikke på Herrens ord som profeten Jeremia talte til dem. 3 Kong Sidkia sendte da Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia, og sa: «Be for oss til Herren vår Gud.» 4 På den tiden gikk Jeremia frem og tilbake blant folket, for han var ikke fengslet. 5 Hæren til farao dro ut fra Egypt, og kaldeerne som beleiret Jerusalem fikk vite om dette, og trakk seg dermed tilbake fra byen. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia og sa: 7 «Slik sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som har sendt dere til meg for å spørre: 'Se, faraos hær har dratt ut for å hjelpe dere, men de vil snart vende tilbake til Egypt.' 8 Og kaldeerne vil komme tilbake og kjempe mot denne byen; de vil ta den og brenne den ned med ild. 9 Så sier Herren: 'Ikke la dere lure ved å tro at kaldeerne vil dra bort fra oss; de vil ikke dra.' 10 For selv om dere slår hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og bare noen få sårede menn blir igjen blant dem, vil de reise seg og brenne ned denne byen. 11 Da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem for å unngå faraos hær, 12 gikk Jeremia ut av Jerusalem for å dra til Benjamins land for å hente en arv blant folket der. 13 Da han kom til Benjamin-porten, var det en offiser på vakt ved navn Jirija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep fatt i profeten Jeremia og sa: 'Du skal gå over til kaldeerne.' 14 Men Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldeerne.' Men Jirija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og brakte ham til høvdingene. 15 Høvdingene ble sinte på Jeremia, slo ham, og satte ham i fengsel i Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel, og behandlet ham brutalt. 16 Jeremia ble satt i fanghullet, hvor han satt i mange dager. 17 Kong Sidkia sendte etter ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: 'Har Herren gitt deg et budskap?' Jeremia svarte: 'Ja, du skal bli overgitt i Babylons konges hender.' 18 Deretter sa Jeremia til kong Sidkia: 'Hva har jeg gjort mot deg, dine tjenere, eller dette folket, siden dere har satt meg i fengsel? Jeg har ikke gjort noe galt.' 19 Hvor er profetene deres som sa: 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller dette landet?' 20 Men nå, hør, min herre kongen: La meg få min bønn, og send meg ikke tilbake til Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der.' 21 Så ga kong Sidkia ordre om at Jeremia skulle settes i vaktgården og få daglige brødkaker fra bakeriet, inntil alt brødet i byen var oppbrukt.