Verse 4

For din kjærlighet er bedre enn livet; derfor skal mine lepper prise deg.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 104:33 : 33 Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever, jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
  • Sal 134:2 : 2 Løft hendene deres mot det hellige og velsign Herren.
  • Sal 28:2 : 2 Hør mine inderlige bønner når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige hus.
  • 1 Kong 8:22-66 : 22 Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og løftet hendene mot himmelen. 23 Han sa: 'Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen ovenfor eller på jorden nedenfor. Du holder pakten og viser miskunnhet mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.' 24 Du har holdt det du lovte din tjener David, min far; ja, med din munn har du lovt det, og med din hånd har du oppfylt det slik det er i dag. 25 Men nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovt din tjener David, min far, da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, hvis dine sønner bare holder sin vei for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.' 26 Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far. 27 Men kan virkelig Gud bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd! 28 Men vend deg til din tjeners bønn og hans kallelse om nåde, Herre min Gud, hør det ropet og den bønn som din tjener bærer fram for ditt ansikt i dag. 29 La dine øyne være åpne mot dette huset både dag og natt, mot dette stedet som du har sagt: 'Mitt navn skal være der,' så du hører på den bønn din tjener ber, vendt mot dette stedet. 30 Hør på din tjeners og ditt folk Israels bønner når de ber, vendt mot dette stedet, hør i din bolig i himmelen, hør og tilgi. 31 Når en mann synder mot sin neste, og han pålegges en ed for å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette huset, 32 så må du høre i himmelen og gripe inn og dømme dine tjenere, så den skyldige får sin skyld tilbake over sitt hode, mens du erklærer den rettferdige å være uskyldig og gir ham etter hans rettferdighet. 33 Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og trygler om nåde for ditt ansikt i dette huset, 34 Du må høre i himmelen og tilgi synden til ditt folk Israel, og føre dem tilbake til det landet du ga deres fedre. 35 Når himmelen er lukket og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har tukta dem, 36 da må du høre i himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israel synden og lære dem den gode veien de skal vandre på, og du må gi regn over ditt land som du har gitt dine folk til arv. 37 Når det er hungersnød i landet, pest, kornsot, rust, gresshopper eller biller; når fienden belager dem i noen av portene i landet; når det er noen plage eller sykdomsangrep, 38 enhver bønn og enhver kalling om nåde som enhver, hele ditt folk Israel, frembærer, når de innser sitt hjertes plage og holder ut sine hender mot dette huset, 39 da må du høre i himmelen, din bolig, og tilgi og gripe inn og gi hver og en av dine etter deres veier, du som kjenner deres hjerter. For du alene kjenner menneskenes hjerter. 40 Så skal de frykte deg alle dager de lever i landet som du ga deres fedre. 41 Og også den fremmede som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld, 42 for de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, og når han kommer og ber vendt mot dette huset, 43 da må du høre i himmelen, din bolig, og gjøre alt det den fremmede ber til deg om, slik at alle folk på jorden skal kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og de skal vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd. 44 Når ditt folk går ut til krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til Herren, vendt mot den byen du har valgt og det huset jeg har bygd for ditt navn, 45 da må du høre i himmelen deres bønn og deres kallelse om nåde, og gi dem rett. 46 For de er ditt folk og din arv, som du har ført ut av Egypt, fra jernsmelteovnen. 47 men de tar det til hjertet i det landet de blir ført til fange i, og vender om og trygler om nåde hos deg, i fangenskapets land, og sier: 'Vi har syndet, handlet galt og vært ugudelige,' 48 og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i sine fienders land, dem som førte dem i fangenskap, og de ber til deg, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, mot byen du har utvalgt, og mot huset jeg har bygd for ditt navn, 49 da må du høre deres bønn og deres kallelse om nåde i himmelen, din bolig, og gi dem rett. 50 Tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser de har gjort mot deg, og la dem finne nåde hos dem som har ført dem i fangenskap, så de får medfølelse med dem. 51 For de er ditt folk og din arv, som du har ført ut av Egypt, fra smelteovnen av jern. 52 La dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønn, så du hører på dem når de roper til deg. 53 For du har skilt dem ut fra alle folk på jorden som din eiendom, slik du lovte ved din tjener Moses, da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud. 54 Da Salomo hadde avsluttet å be og trygle om nåde til Herren med alle disse bønnene og kallene om nåde, reiste han seg fra foran Herrens alter, hvor han hadde ligget på kne med hendene løftet mot himmelen. 55 Og han sto opp og velsignet hele Israels forsamling med høy røst, og sa: 56 'Velsignet være Herren, som har gitt hvile til sitt folk Israel, slik som han lovte. Ikke en eneste av alle hans gode lovnader, som han ga ved sin tjener Moses, er uteblitt.' 57 Må Herren vår Gud være med oss, slik som han var med våre fedre. Må han ikke forlate oss eller oppgi oss. 58 'men bøye våre hjerter til ham, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud, lover og rettferdige dommer, som han befalte våre fedre.' 59 Må de ord jeg har bedt for Herrens ansikt være nær vår Gud dag og natt, så han gir rett til sin tjener og sitt folk Israel, etter hver dags behov, 60 så alle folk på jorden må innse at Herren er Gud, det finnes ingen annen. 61 Og må deres hjerter være helhetlige for Herren vår Gud, så de vandrer i hans lover og holder hans bud, slik det er i dag. 62 Kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer for Herrens ansikt. 63 Salomo ofret fredsoffer til Herren, som utgjorde 22 000 kyr og 120 000 sauer. Slik vigslet kongen og alle Israels barn Herrens hus. 64 Den dagen helliget kongen den midtre delen av forgården som lå foran Herrens hus, for der brakte han brennofferet, grødeofferet og fettstykkene av fredsofferet, fordi kobberalteret som var foran Herren, var for lite til å romme brennofferet, grødeofferet og fettstykkene av fredsofferet. 65 Slik feiret Salomo på den tiden høytiden, og hele Israel med ham, en stor forsamling som kom fra Lebo-Hamat til Egyptelven, for Herrens, vår Guds ansikt, i fjorten dager, syv dager og syv dager. 66 På den åttende dagen lot han folket gå hjem. De velsignet kongen og dro glade og lykkelige til sine telt, for alt det gode Herren hadde gjort mot sin tjener David og sitt folk Israel.
  • Hab 3:10 : 10 Fjellene så deg og skalv; vannfloden raste; dypet hevet sin røst og løftet sine hender høyt.
  • Sal 145:1-3 : 1 En sang av David. Jeg vil opphøye deg, min Gud, min konge, og lovprise ditt navn for evig og alltid. 2 Hver dag vil jeg velsigne deg og lovprise ditt navn for evig og alltid. 3 Stor er Herren og meget lovpriset, hans storhet er ubegripelig.
  • Sal 146:1-2 : 1 Hallelujah! Min sjel, pris Herren! 2 Jeg vil prise Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge til min Gud så lenge jeg har liv.