Verse 27

Velsign Gud i menighetene, velsign Herren, dere fra Israels kilde.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - Utmerket

    Veldig lett å forstå, uten uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Sam 9:21 : 21 Saul svarte: 'Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste stammen i Israel? Og er ikke min familie den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?'
  • 1 Krøn 12:16 : 16 Disse er de som krysset Jordan i den første måneden da elven flommet over alle breddene, og drev bort alle som bodde i dalene, både mot øst og vest, i et samlet angrep.
  • 1 Krøn 12:29 : 29 Og også Sadok, en ung og mektig kriger, og hans familie, tjue-to ledere.
  • 1 Krøn 15:3 : 3 David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark til det stedet han hadde forberedt.
  • 1 Krøn 27:12 : 12 Den niende hærføreren for den niende måneden var Abiezer, Anatotiten, fra Benjamins stamme. Hans avdeling utgjorde tjuefire tusen menn.
  • Sal 47:9 : 9 Gud hersker over nasjonene; han sitter på sin hellige trone.
  • Sal 60:7 : 7 For at dine elskede skal bli reddet, frels med din mektige hånd og hør vår bønn om hjelp.
  • Jes 11:13 : 13 Efraims misunnelse skal forsvinne, og de som plager Juda skal bli utryddet. Efraim skal ikke være misunnelig på Juda, og Juda skal ikke plage Efraim.
  • Esek 37:19-27 : 19 Si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Josefs stav – den som er i Efraims hånd – og stammene til Israels folk, hans medbrødre, og jeg vil forene dem med Judas stav. Jeg vil gjøre dem til én stav, de skal være én i min hånd.' 20 Stavene som du skriver på, skal du holde i hånden foran dem. 21 Si så til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra de folkene som de er spredt blant, og samler dem fra alle kantene og fører dem til deres eget land. 22 Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge over dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer være delt i to kongeriker. 23 De skal ikke lenger gjøre seg urene med avgudene sine og alle de motbydelige tingene og med all deres ondskap. Men jeg vil frelse dem fra alle stedene de har syndet, og rense dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 24 Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal følge mine lover og være nøyaktige med å holde mine forskrifter. 25 De skal bo i det landet jeg gav til min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, for evig, og min tjener David skal være deres fyrste for evig. 26 Jeg vil slutte en fredspakt med dem; det skal være en evig pakt med dem. Jeg vil velsigne dem og gjøre dem tallrike, og jeg vil sette min helligdom blant dem for alltid. 27 Min bolig skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
  • 1 Mos 42:32 : 32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en er borte, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
  • Dom 5:18 : 18 Sebulon er et folk som våget livet til døden, likeledes Naftali på markenes høyder.
  • Dom 20:35 : 35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn drepte tjuefem tusen etthundre av Benjamin den dagen, alle væpnede menn.
  • Dom 21:6-9 : 6 Israels barn følte stor medlidenhet for sin bror Benjamin og sa: 'I dag har en stamme blitt utryddet fra Israel, og vi kan ikke stå passive mens vår bror lider.' 7 Hva skal vi gjøre for å skaffe kvinner til de som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem våre døtre som koner? 8 De spurte: 'Hvilken av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa?' Ingen fra Jabesj-Gilead deltok i forsamlingen. 9 Da folket ble talt, var det ingen personer der fra Jabesj-Gilead. 10 Menigheten sendte så ut tolv tusen krigere med klare instrukser: 'Gå og straff innbyggerne i Jabesj-Gilead med sverd, og sørg for å inkludere kvinner og barn.' 11 Dette er hva dere skal gjøre: Drep alle menn og enhver kvinne som har hatt forhold med en mann. 12 Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre jomfruer som ikke hadde hatt samleie med noen mann, og de førte dem til leiren i Sjilo, som er i Kanaans land. 13 Hele menigheten sendte budskap og kalte Benjamin, som var ved klippen Rimmon, og de kalte dem i fred. 14 Benjamin returnerte straks, og de ga dem kvinnene som de hadde reddet fra Jabesj-Gilead, men det var fortsatt ikke nok for dem. 15 Folket følte medlidenhet for Benjamin fordi Herren hadde skapt en kløft blant Israels stammer. 16 De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for kvinner til de som er igjen, siden det ikke finnes kvinner i Benjamin?' 17 De sa: 'Overlevningen av Benjamin må ha en arv, og ingen av Israels stammer må utryddes.' 18 Men vi kan ikke gi dem kvinner fra våre døtre, for Israels barn har sverget at enhver som gir en kvinne til Benjamin, vil bli forbannet. 19 De sa: 'Se, det er en årlig fest for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem og sør for Lebona.' 20 De ga benjaminittene klare instruksjoner og sa: 'Gå og vent på innbyggerne i vingårdene.' 21 Når dere ser døtre av Sjilo komme ut for å danse i ringdansen, kom da ut av vingårdene og ta hver av dere en kvinne av døtrene til Sjilo og dra til Benjamin-regionen. 22 Når fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: 'Vær barmhjertige mot dem for vår skyld, for vi skaffet dem ikke kvinner under krigen. Dere har heller ikke gitt dem kvinner, så dere kan ikke holdes ansvarlige.' 23 Så gjorde Benjamins barn slik; de tok kvinner fra dem som danset og førte dem bort som koner. De dro så hjem til sin arv og bygde opp byene og bodde der. 24 På det tidspunktet dro Israels barn bort derfra, hver mann til sin stamme og sin slekt. Så dro de bort derfra, hver mann til sin arv. 25 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde som han mente var rett.