Verse 9

Når hæren drar ut mot dine fiender, skal du holde deg borte fra alt ondt.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jos 6:18 : 18 Men avstå helt fra det bannlyste, for at dere ikke selv skal bli bannlyst når dere tar noe av det bannlyste, og forårsake ulykke over Israels leir.
  • Jos 7:11-13 : 11 Israel har syndet. De har også overtrådt min pakt som jeg befalte dem. De har til og med tatt av det bannlyste, stjålet det, gjemt det og lagt det blant sine eiendeler. 12 Derfor kunne ikke Israels barn stå imot sine fiender, men vendte ryggen til dem fordi de er bannlyst. Jeg vil ikke lenger være med dere hvis dere ikke utrydder det bannlyste fra blant dere. 13 Reis dere, hellige folket, og si: Hellige dere for morgendagen! For så sier Herren, Israels Gud: Det er noe bannlyst blant dere, Israel. Dere kan ikke stå imot deres fiender før dere fjerner det bannlyste fra blant dere.
  • Dom 20:26 : 26 Da dro alle israelittene, og hele folket, opp til Guds hus og gråt, og satt der foran Herren og fastet den dagen til kvelden, og ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
  • 2 Krøn 19:4 : 4 Josjafat bodde i Jerusalem. Han dro ut blant folket fra Beersheba til Efraim-fjellene og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
  • 2 Krøn 31:20-32:22 : 20 Slik gjorde Hiskia i hele Juda; han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren hans Guds øyne. 21 Og i ethvert verk han begynte, når det gjaldt tjenesten i Guds hus, i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han det med hele sitt hjerte og hadde fremgang. 1 Etter dette, og etter at alt var blitt ordnet, kom Sankerib, kongen av Assyria, og gikk inn i Juda. Han slo leir mot de befestede byene med tanker om å erobre dem for seg selv. 2 Da Hiskia så at Sankerib hadde kommet og hadde til hensikt å kjempe mot Jerusalem, 3 rådførte han seg med sine fyrster og tapre menn for å stanse vannet fra kildene utenfor byen, og de hjalp ham. 4 Så samlet mange folk seg for å stanse alle kildene og bekken som rant gjennom landet, og de sa: Hvorfor skulle kongene i Assyria komme og finne mye vann? 5 Han styrket seg også og bygde opp alle de murene som var i ferd med å brytes ned. Han reiste dem opp til tårnene og bygde en annen mur utenfor. Han reparerte også Millo i Davids by og laget mye våpen og skjold. 6 Han satte hærførere over folket, samlet dem hos seg ved byporten og talte oppmuntrende til dem, og sa: 7 Vær sterke og modige, vær ikke redde eller motløse for kongen av Assyria eller for alle de mange som er med ham. For det er flere med oss enn med ham. 8 Med ham er en arm av kjød, men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket satte sin lit til ordene fra Hiskia, kongen av Juda. 9 Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakisj med hele sin hær, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, med budskap og sa: 10 Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva er det dere stoler på, som gjør at dere blir værende under beleiringen i Jerusalem? 11 Forfører ikke Hiskia dere til å gi opp og dø av sult og tørst ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyrias hånd? 12 Har ikke denne samme Hiskia fjernet hans høye steder og altere, og beordret Juda og Jerusalem å tilbe foran ett altar og brenne røkelse på det? 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle folkene i andre land? Var noen av nasjonenes guder i de landene i stand til å redde deres land fra min hånd? 14 Hvem var det blant alle gudene til de nasjonene som mine fedre fullstendig ødela, som kunne redde sitt folk fra min hånd, slik at deres Gud skulle kunne redde dere fra min hånd? 15 Så la ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro heller ikke ham. For ingen gud for noen nasjon eller rike var i stand til å redde sitt folk fra min hånd eller fedrenes hånd. Hvordan skulle deres Gud kunne redde dere fra min hånd? 16 Og hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia. 17 Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham. Han sa: Som nasjonenes guder i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd. 18 Så ropte de med høy stemme på hebraisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme dem og skake dem, slik at de kunne innta byen. 19 Og de talte mot Jerusalems Gud som mot gudene til folkene på jorden, som er verk av menneskehender. 20 Og på grunn av dette ba Hiskia, kongen, og profeten Jesaja, sønn av Amoz, og ropte til himmelen. 21 Og Herren sendte en engel som tilintetgjorde alle tapre krigere, ledere og hærførere i Assyrias konges leir. Så han måtte vende tilbake i skam til sitt eget land. Da han kom inn i sitt guds hus, drepte de ham der med sverdet, de som hadde kommet fra hans egen kropp. 22 Slik reddet Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra hånden til Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre, og førte dem på alle sider.
  • Luk 3:14 : 14 Også soldatene spurte ham: Og vi, hva skal vi gjøre? Og han sa til dem: Gjør ikke urett mot noen eller anklag noen falskt, og vær fornøyde med deres lønn.
  • Åp 19:11-14 : 11 Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den ble kalt Trofast og Sann, og i rettferdighet dømmer og fører han krig. 12 Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hans var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv. 13 Han var kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. 14 Himlenes hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i hvitt, rent lin.
  • 2 Krøn 20:3-9 : 3 Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; selv fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josjafat stod i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården. 6 Han sa: «Å Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle folkenes riker? I din hånd er det velde og makt, så ingen kan motstå deg. 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel og ga det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De bosatte seg der og bygde et helligdom for ditt navn der og sa: 9 Når noe ondt kommer over oss, som sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset), og vi skal rope til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe. 10 Og nå ser vi hvordan barna til Ammon, Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel angripe da de dro ut fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke, 11 se hvordan de lønner oss ved å komme for å jage oss ut av ditt eie, som du har gitt oss til arv. 12 Å vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda stod foran Herren med sine små barn, sine koner og sine barn.