1 Korinterbrev 6:4
Når dere har saker som gjelder dette livet, setter dere da til dommere dem som er foraktet i menigheten?
Når dere har saker som gjelder dette livet, setter dere da til dommere dem som er foraktet i menigheten?
Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
Hvis dere da har saker som angår dette livet, setter dere de som er minst respektert i menigheten til å dømme.
Hvis dere må avgjøre dagligdagse saker, bør dere velge de som er lite ansett i menigheten som dommere?
Hvis dere har saker som angår dette livet, la dem dømme som er blant dere minst ansett.
Når dere har saker som gjelder det timelige, lar dere da de som menigheten anser som ubetydelige være dommere?
Hvis dere derfor har dommer over ting som angår dette liv, sett dem til å dømme som er minst ansett i menigheten.
Hvis dere har saker som gjelder dette liv, settes de som er lite ansett i menigheten til å dømme.
Hvis dere så har saker som angår dette livet, sett dem til å dømme som er minst aktet i menigheten.
Om dere har evne til å dømme saker som gjelder dette livet, la da de med minst anseelse i menigheten ta de avgjørelsene.
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
So if you have cases dealing with everyday affairs, why do you appoint those who are of no account in the church to judge?
Så hvis dere har saker angående det daglige liv, hvordan kan dere da sette dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
Naar I da have Sager om det Timelige, da sætte I dem til (Dommere), som ere intet agtede i Menigheden!
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da har saker som gjelder dette livet, sett dem til å dømme som er minst ansatt i menigheten.
If then you have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da må dømme saker som angår dette livet, setter dere slike til å dømme som ikke blir regnet for noe i menigheten?
Så når dere har saker som angår dette livet, setter dere dem til doms som er sett ned på i menigheten.
Hvis dere må dømme saker som angår dette livet, setter dere da dem til å dømme som ikke er ansett i menigheten?
Hvis det må dømmes i saker som angår dette livet, hvorfor legger dere det da i hendene på dem som ikke har noen posisjon i kirken?
If{G1437} then{G3767} ye have{G2192} {G3303} to judge{G2922} things pertaining to this life,{G982} do ye set{G2523} them{G5128} to judge who are of no account{G1848} in{G1722} the church?{G1577}
If{G1437} then{G3303}{G3767} ye have{G2192}{(G5725)} judgments{G2922} of things pertaining to this life{G982}, set{G2523}{(G5719)} them{G5128} to judge who are least esteemed{G1848}{(G5772)} in{G1722} the church{G1577}.
If ye have iudgementes of worldely matters take them which are despised in ye congregacio and make them iudges.
Therfore yf ye haue iudgmentes of temporall matters, take them that are despysed in the congregacion, and set them to be iudges.
If then ye haue iudgements of things perteining to this life, set vp them which are least esteemed in the Church.
If then ye haue iudgement of thinges parteynyng to this lyfe, set vp them to iudge whiche are least esteemed in the Churche.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
of the things of life, indeed, then, if ye may have judgment, those despised in the assembly -- these cause ye to sit;
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then there are questions to be judged in connection with the things of this life, why do you put them in the hands of those who have no position in the church?
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
So if you have ordinary lawsuits, do you appoint as judges those who have no standing in the church?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Våger noen blant dere, når de har en sak mot en annen, å gå til doms for de urettferdige, og ikke for de hellige?
2 Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og dersom verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker?
3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da i saker som gjelder dette livet?
5 Jeg sier dette til skam for dere. Er det da slett ingen klok person blant dere som kan dømme mellom sine brødre?
6 Men bror drar bror for retten, og det for de vantro.
7 Allerede det å ha rettssaker mot hverandre er et nederlag for dere. Hvorfor lar dere dere ikke heller bli urettet? Hvorfor lar dere dere ikke heller bli bedratt?
8 Men dere gjør urett og bedrar, og det til brødrene.
3 For meg betyr det svært lite å bli bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4 Jeg er ikke bevisst på noe galt jeg har gjort, men det rettferdiggjør meg ikke. Herren er den som dømmer meg.
5 Døm derfor ingenting før tiden, inntil Herren kommer, han som vil bringe mørkets skjulte ting fram i lyset og avsløre hjertenes hensikter. Da vil hver og en få den ros fra Gud han fortjener.
6 Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere gjennom oss kan lære å ikke gå ut over det som er skrevet, slik at ingen av dere skal bli oppblåst av stolthet for den ene mot den andre.
31 For hvis vi vurderte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32 Men når vi dømmes, blir vi tuktert av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
3 og dere ser på ham som bærer de fine klærne og sier til ham: 'Sitt her på en god plass,' og til den fattige sier: 'Stå der, eller sett deg her ved min fotskammel,'
4 har dere ikke da gjort forskjell blant dere selv og blitt dommere med onde tanker?
12 Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor?
13 Gud vil dømme dem som er utenfor. Fjern derfor den onde personen fra blant dere selv.
11 Snakk ikke ondt om hverandre, brødre. Den som snakker ondt om en bror eller dømmer sin bror, snakker ondt om loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
12 Det er én lovgiver og dommer, han som kan frelse og ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
15 Men det åndelige mennesket bedømmer alt, men selv blir det ikke bedømt av noen.
6 Han sa til dommerne: "Tenk over hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere i domsaken.
1 Når det oppstår en tvist mellom mennesker, og de kommer for retten, og dommerne dømmer dem, skal de frikjenne den rettferdige og dømme den skyldige.
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor ser du ned på din bror? For vi skal alle stå frem for Guds domstol.
13 Derfor, la oss ikke mer dømme hverandre, men døm heller dette: La oss ikke legge noe til anstøt eller snublestein for vår bror.
1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
57 Og hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?
29 La to eller tre profeter tale, og la de andre vurdere det.
24 Døm ikke etter det ytre, men felle en rettferdig dom!'
17 For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Og hvis den først begynner med oss, hva vil da enden bli for dem som nekter å tro på Guds evangelium?
6 Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere for domstolene?
1 Derfor er du uten unnskyldning, menneske, enhver som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, for du gjør det samme, du som dømmer.
2 Vi vet at Guds dom er i samsvar med sannheten over dem som gjør slike ting.
3 Og mener du dette, du menneske, som dømmer dem som gjør slike ting, og selv gjør dem, at du skal unngå Guds dom?
15 Jeg taler til dere som til forstandige; døm selv det jeg sier.
4 Hvem er du som dømmer andres tjener? For sin egen herre står eller faller han, og han skal stå, for Gud har kraft til å sikre hans fall.
2 Og dere er blitt oppblåste av stolthet, i stedet for å sørge, så den som har gjort denne gjerningen blir fjernet fra deres midte.
3 For jeg, selv om jeg er fraværende med kropp, er til stede i ånden, og jeg har allerede dømt, som om jeg var til stede, den som har gjort dette.
5 De skal avlegge regnskap for ham som er rede til å dømme levende og døde.
12 Så tal og gjør som de som skal bli dømt etter frihetens lov.
22 La dem dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de selv dømme. Slik vil de lette byrden for deg, og de skal bære den sammen med deg.
6 Slett ikke! Hvordan skulle Gud da dømme verden?
17 Og dersom dere påkaller som Far den som uten forskjell dømmer alle etter deres gjerninger, da må dere vandre i frykt under deres utlendighets tid.
17 Vis ingen forskjellsbehandling i dommen. Hør både den lille og den store. Frykt ikke for noen menneskers ansikt, for dommen hører Gud til. Og den sak som er for vanskelig for dere, skal dere bringe til meg, og jeg vil høre på den.
15 Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
24 Men dersom alle profeterer, og en utenforstående eller vantro kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle.
39 Og hvis det er et spørsmål om andre ting, vil det bli oppklart i en lovlig forsamling.
7 Dere ser på det ytre. Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, la ham da igjen tenke over at slik som han tilhører Kristus, så gjør også vi.
15 Men hvis det er spørsmål om ord, navn eller deres lov, får dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike ting.'
9 Klag ikke på hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står foran dørene.
3 Så utse, brødre, syv menn blant dere som har godt vitnesbyrd, fylt av Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan innsette til denne oppgaven.