1 Samuel 15:30
Da sa Saul: «Jeg har syndet! Men vis meg ære nå foran folkets eldste og Israel. Bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
Da sa Saul: «Jeg har syndet! Men vis meg ære nå foran folkets eldste og Israel. Bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
Da sa han: Jeg har syndet. Men vis meg nå ære, jeg ber deg, for de eldste i mitt folk og for Israel, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
Da sa han: Jeg har syndet. Men gi meg nå ære, vær så snill, for folkets eldste og for Israel; vend tilbake med meg, så vil jeg tilbe Herren din Gud.
Saul sa: Jeg har syndet. Men vis meg nå ære, jeg ber, i de eldste i mitt folks og Israels påsyn. Kom tilbake med meg, så vil jeg tilbe Herren din Gud.
Saul sa: 'Jeg har syndet. Men vis meg nå ære foran de eldste i mitt folk og foran Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.'
Da sa Saul: Jeg har syndet. Men ære meg nå, jeg ber deg, for de eldste av mitt folk og for Israel, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
Så sa han: Jeg har syndet; men ære meg nå jeg ber deg, foran de eldste i mitt folk og før Israel, og kom tilbake til meg så jeg kan tilbe Herren din Gud.
Saul sa: Jeg har syndet, men ære meg nå foran folkets eldste og foran Israel, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
Saul sa: Jeg har syndet. Men ære meg nå foran folkets eldste og foran Israel og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
Saul sa: Jeg har syndet. Men ære meg nå, jeg ber deg, foran de eldste i mitt folk og foran Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
Han sa: «Jeg har syndet, men vis meg nå din nåde foran folkets eldste og hele Israel, og bli med meg igjen, så jeg kan tilbe Herren, din Gud.»
Saul sa: Jeg har syndet. Men ære meg nå, jeg ber deg, foran de eldste i mitt folk og foran Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
Saul replied, 'I have sinned, but please honor me now in front of the elders of my people and before Israel. Come back with me so that I may worship the LORD your God.'
Da sa Saul: «Jeg har syndet. Vis meg likevel nåde foran de eldste i mitt folk og foran Israel. Vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
Og han sagde: Jeg har syndet, men Kjære, ær mig nu for mit Folks Ældste og for Israel, og vend tilbage med mig, at jeg maa tilbede Herren din Gud.
Then he said, I have sinned: yet honour me now, I pray thee, before the elders of my people, and before Israel, and turn again with me, that I may worship the LORD thy God.
Da sa han: Jeg har syndet; likevel ære meg nå, jeg ber deg, foran mine folk eldste og foran Israel, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
Then he said, I have sinned: yet honor me now, I pray you, before the elders of my people, and before Israel, and turn again with me, that I may worship the LORD your God.
Then he said, I have sinned: yet honour me now, I pray thee, before the elders of my people, and before Israel, and turn again with me, that I may worship the LORD thy God.
Da sa han: Jeg har syndet, men ære meg nå, vær så snill, foran de eldste av mitt folk og foran Israel, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
Saul sa: «Jeg har syndet. Men ære meg nå, vennligst, fremfor de eldste i folket mitt og fremfor Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
Da sa han: Jeg har syndet, men gi meg nå ære foran mitt folks eldste og foran Israel. Vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
Saul sa igjen: Jeg har syndet, men vis meg ære nå blant mitt folks ledere og hos Israel, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
Then he said,{H559} I have sinned:{H2398} yet honor{H3513} me now, I pray thee, before the elders{H2205} of my people,{H5971} and before Israel,{H3478} and turn again{H7725} with me, that I may worship{H7812} Jehovah{H3068} thy God.{H430}
Then he said{H559}{(H8799)}, I have sinned{H2398}{(H8804)}: yet honour{H3513}{(H8761)} me now, I pray thee, before the elders{H2205} of my people{H5971}, and before Israel{H3478}, and turn again{H7725}{(H8798)} with me, that I may worship{H7812}{(H8694)} the LORD{H3068} thy God{H430}.
He sayde: I haue synned, yet honoure me now before the Elders of my people and before Israel, and turne backe with me, that I maye worshippe the LORDE thy God.
Then he saide, I haue sinned: but honour mee, I pray thee, before the Elders of my people, and before Israel, and turne againe with mee, that I may worship the Lord thy God.
He sayde, I haue sinned: But nowe honour me before the elders of my people and before Israel, and turne againe with me, that I may worship the Lord thy God.
Then he said, I have sinned: [yet] honour me now, I pray thee, before the elders of my people, and before Israel, and turn again with me, that I may worship the LORD thy God.
Then he said, I have sinned: yet honor me now, Please, before the elders of my people, and before Israel, and turn again with me, that I may worship Yahweh your God.
And he saith, `I have sinned; now, honour me, I pray thee, before the elders of my people, and before Israel, and turn back with me; and I have bowed myself to Jehovah thy God.'
Then he said, I have sinned: yet honor me now, I pray thee, before the elders of my people, and before Israel, and turn again with me, that I may worship Jehovah thy God.
Then he said, I have sinned: yet honor me now, I pray thee, before the elders of my people, and before Israel, and turn again with me, that I may worship Jehovah thy God.
Then he said, Great is my sin: but still, give me honour now before the heads of my people and before Israel, and come back with me so that I may give worship to the Lord your God.
Then he said, "I have sinned: yet please honor me now before the elders of my people, and before Israel, and come back with me, that I may worship Yahweh your God."
Saul again replied,“I have sinned. But please honor me before the elders of my people and before Israel. Go back with me so I may worship the LORD your God.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet! Jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, for jeg var redd folket og adlød deres røst.
25 Men tilgi nå min synd, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren.»
26 Samuel svarte Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.»
31 Samuel vendte da tilbake med Saul, og Saul tilba Herren.
21 Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg skal ikke skade deg mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet tåpelig og gjort en stor feil.
38 Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets høvdinger, så vi kan finne ut hva for synd som er skjedd i dag.
9 Så sa Saul: «Bring hit til meg brennofferet og fredsofferne.» Og han ofret brennofferet.
10 Da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel, og Saul gikk ut for å møte ham og for å hilse ham.
11 Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og du ikke kom innen de fastsatte dagene, mens filisterne samlet seg i Mikmas,
12 tenkte jeg: Nå vil filisterne komme mot meg til Gilgal, og jeg har ikke bønnfalt Herren. Derfor tvang jeg meg selv og ofret brennofferet.»
13 Samuel sa til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
8 David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Nå, vær så snill, ta bort synden til din tjener, for jeg har vært svært urimelig.'
13 Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt Herrens ord.»
14 Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av sauer som kommer til ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?»
15 Saul svarte: «De er tatt fra amalekittene. Folket sparte det beste av sauene og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi viet til ødeleggelse.»
16 Samuel sa til Saul: «Hold opp! Jeg skal fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul svarte: «Tal!»
29 Og Israels herlighet lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske som angrer.»
17 Da David så engelen som slo folket, talte han til Herren: 'Se, jeg har syndet og handlet ondt, men hva har disse få gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
10 Da kom Herrens ord til Samuel:
11 «Jeg angrer på at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine befalinger.» Samuel ble harm og ropte til Herren hele natten.
20 og han sa til kongen: "Min herre, regn ikke min skyld mot meg, og la ikke merke til hva din tjener gjorde feil den dagen min herre, kongen, dro fra Jerusalem. Måtte ikke kongen ta det til hjertet.
18 David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.
10 Men etter at han hadde talt folket, slo Davids hjerte ham, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet stort ved det jeg har gjort. Men tilgi nå, Herre, din tjener for denne misgjerning, for jeg har handlet svært uforstandig.'
9 Men Obadja sa: 'Hva har jeg syndet, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?'
17 David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet ondt, men disse som er som sauer, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke la plagen ramme ditt folk.'
21 Saul sa: "Velsignet være dere av Herren, for dere har hatt medlidenhet med meg."
5 Samuel sa: "Samle hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere."
19 Hvorfor hørte du da ikke på Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»
20 Saul svarte Samuel: «Men jeg hørte på Herrens røst og gikk den veien Herren sendte meg på. Jeg hentet Agag, Amaleks konge, og viet Amalek til ødeleggelse.
5 Min synd bekjente jeg for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren. Og du tilgav min syndeskyld. Sela.
16 Da skyndte farao seg å kalle på Moses og Aron og sa: 'Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.'
27 Han synger til menneskene og sier: 'Jeg syndet, og det som var rett, forvrengte jeg, og det var ikke verdt det for meg.'
17 Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
19 Folket sa til Samuel: "Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke dør; for vi har lagt til all vår synd denne onde gjerning, å be om en konge for oss."
20 Samuel sa til folket: "Frykt ikke. Dere har gjort alt dette onde, men avvik ikke fra å følge Herren. Tjen Herren av hele deres hjerte.
20 Dersom jeg har syndet, hva kan jeg gjøre mot deg, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort meg til ditt mål, så jeg blir en byrde for deg?
15 Israelittene sa til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best; men redd oss nå, vi ber deg.»
12 Saul sa: 'Hør nå, sønn av Ahitub!' Ahimelek svarte: 'Her er jeg, herre.'
27 Farao sendte bud etter Moses og Aron og sa til dem: 'Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er de skyldige.'
4 Herren vil støtte ham på sotteseng; du gjør om hans leie i sykdommen.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.
13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Også Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
35 Samuel så aldri Saul mer før sin død, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
10 De ropte til Herren og sa: 'Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalene og Astarte. Redde oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.'
1 Samuel sa til Saul: «Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Nå må du høre på Herrens ord!»
8 For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: ’Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.’»
9 Så sa han til meg: ‘Stå over meg og drep meg, for jeg er i dødsangst selv om jeg fortsatt lever.’
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'
33 Når ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg, bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,