1 Samuel 20:32
Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?
Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.
Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»
Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
Jonathan responded to his father Saul and asked, 'Why should he be put to death? What has he done?'
Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
Da svarede Jonathan Saul, sin Fader, og han sagde til ham: Hvorfor skal han dødes? hvad haver han gjort?
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore shall he be slain? what hath he done?
Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"
And Jonathan answered Saul his father, and said to him, Why should he be slain? What has he done?
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore shall he be slain? what hath he done?
Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"
Jonathan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?
Jonatan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
And Jonathan{H3083} answered{H6030} Saul{H7586} his father,{H1} and said{H559} unto him, Wherefore should he be put to death?{H4191} what hath he done?{H6213}
And Jonathan{H3083} answered{H6030}{(H8799)} Saul{H7586} his father{H1}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Wherefore shall he be slain{H4191}{(H8714)}? what hath he done{H6213}{(H8804)}?
Ionathas answered his father Saul and sayde vnto him: Wherfore shal he dye? what hath he done?
And Ionathan answered vnto Saul his father, and said vnto him, Wherefore shal he die? What hath he done?
And Ionathan aunswered vnto Saul his father, and sayde to him: Wherfore should he dye? what hath he done?
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore shall he be slain? what hath he done?
Jonathan answered Saul his father, and said to him, "Why should he be put to death? What has he done?"
And Jonathan answereth Saul his father, and saith unto him, `Why is he put to death? what hath he done?'
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore should he be put to death? what hath he done?
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore should he be put to death? what hath he done?
And Jonathan, answering his father Saul, said to him, Why is he to be put to death? What has he done?
Jonathan answered Saul his father, and said to him, "Why should he be put to death? What has he done?"
Jonathan responded to his father Saul,“Why should he be put to death? What has he done?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.
34 Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede. Han spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde fornedret ham.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'
2 Jonatan svarte ham: 'Det vil aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å fortelle det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'
3 Men David sverget igjen og sa: 'Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: «La ikke Jonatan vite dette, for da vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.'
4 Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'
8 'Vis barmhjertighet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det finnes skyld hos meg, så drep meg du selv; hvorfor skulle du bringe meg til din far?'
9 Jonatan svarte: 'Det er utenkelig at jeg ikke skulle fortelle deg det, dersom jeg virkelig fikk vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg.'
10 David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'
11 Jonatan svarte David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut på marken.
12 Jonatan sa til David: 'Ved Herren, Israels Gud, skal jeg finne ut av hva min far har bestemt om deg innen denne tiden i morgen eller på den tredje dagen. Hvis det er godt for deg, skal jeg sende bud til deg og la deg vite det.'
13 'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'
1 Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
2 Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.
3 Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."
4 Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
5 Han våget sitt liv og drepte filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?"
6 Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."
7 Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.
42 Saul sa: "Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn." Og loddet falt på Jonatan.
43 Så sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Jonatan svarte: "Jeg smakte litt honning med staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg må dø."
44 Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."
45 Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
27 Men på den andre dagen av nymånedagen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har Isais sønn ikke kommet til bordet, verken i går eller i dag?'
28 Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
18 David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?
39 Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."
30 Da ble Saul meget sint på Jonatan og sa til ham: 'Du opprørske og uredelige sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?'
31 'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'
4 David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'
5 David spurte den unge mannen som fortalte ham dette: 'Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?'
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
16 David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
9 Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
29 David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?»
1 Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.
2 Fra den dagen tok Saul ham til seg og tillot ikke at han vendte tilbake til sin fars hus.
17 Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
7 Han hånte Israel, men Jonathan, sønn av Shimea, Davids bror, slo ham i hjel.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
11 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
42 Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.
18 David svarte Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv, min fars slekt i Israel, at jeg skulle være kongens svigersønn?»
21 Han spottet Israel, og Jonatan, sønn av Sjim'ja, Davids bror, drepte ham.
17 Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
22 David svarte og sa: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
37 Da gutten kom til stedet hvor pilen var, som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten: 'Er ikke pilen lenger fremme?'