1 Samuel 25:36
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongefest. Nabal var glad til sinns og sterkt beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenen kom.
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongefest. Nabal var glad til sinns og sterkt beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenen kom.
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry.
Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som et kongelig gjestebud. Nabals hjerte var lystig i ham; han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før det lysnet av morgen.
Abigail kom til Nabal. Se, han holdt et gjestebud hjemme, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, og han var svært beruset. Hun fortalte ham ikke noe, verken lite eller stort, før det lysnet.
Abigail kom hjem til Nabal. Han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongeklær. Nabal var beruset og høy på sin egen storhet, så hun fortalte ham ikke noe før morgenen.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i huset sitt, som et kongemåltid. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var sterkt beruset; derfor fortalte hun ham ikke noe, verken smått eller stort, før morgenlyset.
Og Abigail kom til Nabal; og se, han holdt en fest i huset sitt, som en kongefest; og Nabals hjerte var glad i ham, for han var meget beruset; derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgenløsningen.
Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.
Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som hos en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgengryet.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
When Abigail went to Nabal, he was in the house holding a banquet like that of a king. He was in high spirits and very drunk, so she told him nothing at all until daybreak.
Abigail kom tilbake til Nabal, og se, han hadde fest i huset som en konges fest. Nabals hjerte var godt til mote, og han var svært full. Hun fortalte ham ingenting, verken stort eller smått, før morgengryet.
Og Abigail kom til Nabal, og see, han havde et Gjæstebud i sit Huus, som en Konges Gjæstebud, og Nabals Hjerte var vel (tilmode) hos sig selv, og han var saare drukken, men hun kundgjorde ham ikke et Ord, lidet eller stort, indtil det blev lyst om Morgenen.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Da Abigail kom til Nabal, holdt han et festmåltid i huset sitt, som et kongefestmåltid. Nabal var i sitt hjerte glad og svært full; derfor sa hun ingenting til ham før morgenen kom.
And Abigail came to Nabal, and behold, he was holding a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunk; therefore she told him nothing, little or much, until morning light.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Abigail kom til Nabal; se, han holdt et gjestebud i sitt hus som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var meget beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenlyset.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig, for han var full av vin, så hun sa ingenting til ham før morgengry.
Da Abigail kom til Nabal, se, da holdt han et gjestebud i huset sitt, som en kongelig fest; og hans hjerte ble glade, for han var meget drukket. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgenen kom.
Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et festmåltid som en konge; han var glad i hjertet, for han var meget beruset. Derfor sa hun ingenting til ham før dagen grydde.
And Abigail{H26} came{H935} to Nabal;{H5037} and, behold, he held a feast{H4960} in his house,{H1004} like the feast{H4960} of a king;{H4428} and Nabal's{H5037} heart{H3820} was merry{H2896} within him, for he was very{H3966} drunken:{H7910} wherefore she told{H5046} him nothing,{H1697} less{H6996} or more,{H1419} until the morning{H1242} light.{H216}
And Abigail{H26} came{H935}{(H8799)} to Nabal{H5037}; and, behold, he held a feast{H4960} in his house{H1004}, like the feast{H4960} of a king{H4428}; and Nabal's{H5037} heart{H3820} was merry{H2896} within him, for he was very{H3966} drunken{H7910}: wherefore she told{H5046}{(H8689)} him nothing{H1697}, less{H6996} or more{H1419}, until the morning{H1242} light{H216}.
But whan Abigail came to Nabal, beholde, he had prepared a feast in his house like a kynges feast, and his hert was mery, for he was very dronken. And she tolde him nothinge, nether small ner greate vntyll ye cleare mornynge.
So Abigail came to Nabal, and behold, he made a feast in his house, like the feast of a King, and Nabals heart was mery within him, for he was very drunken: wherefore shee tolde him nothing, neither lesse nor more, vntil the morning arose.
And Abigail came to Nabal, and beholde, he held a feast in his house lyke the feast of a king, and Nabals heart was mery within hym, for he was very drunken: Wherfore she tolde him nothyng neither lesse nor more, vntyll the morowe mornyng.
¶ And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart [was] merry within him, for he [was] very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: therefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail cometh in unto Nabal, and lo, he hath a banquet in his house, like a banquet of the king, and the heart of Nabal `is' glad within him, and he `is' drunk unto excess, and she hath not declared to him anything, less or more, till the light of the morning.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail went back to Nabal; and he was feasting in his house like a king; and Nabal's heart was full of joy, for he had taken much wine; so she said nothing to him till dawn came.
Abigail came to Nabal; and behold, he held a feast in his house, like the feast of a king. Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken. Therefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
When Abigail went back to Nabal, he was holding a banquet in his house like that of the king. Nabal was having a good time and was very intoxicated. She told him absolutely nothing until morning’s light.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Da morgenen kom og vinen var gått ut av ham, fortalte hans kone ham alt. Da døde hans hjerte i ham, og han ble som en stein.
38 Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Lovet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og spart sin tjener fra ondt! Herren har latt det onde Nabal gjorde, komme tilbake over hodet hans.' Så sendte David bud og talte til Abigail om å ta henne til hustru.
40 Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.'
41 Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Her er din tjenestekvinne, rede til å vaske føttene på min herres tjenere.'
42 Abigail hastet seg, steg opp på eselet, fulgt av fem av sine tjenestejenter, og gikk etter Davids sendebud, og hun ble hans hustru.
17 Forstå nå og se hva du kan gjøre, for ulykken truer vår herre og hele hans hus. Men han er en ond mann som ingen kan tale til.'
18 Da skyndte Abigail seg, tok to hundre brød, to skinnsekker vin, fem slaktede sauer, fem mål ristet korn, hundre rosinklaser og to hundre fikenkaker, og la dette på eslene.
19 Hun sa til tjenerne sine: 'Gå foran meg, jeg kommer etter dere.' Men hun fortalte ikke noe til sin mann Nabal.
20 Mens hun red på eselet og var på vei nedover fjellet, møtte hun David og hans menn, som kom imot henne. Hun møtte dem.
21 David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.
14 En av tjenesteguttene meldte til Nabals hustru Abigail: 'Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han fornærmet dem.
15 Disse mennene var veldig gode mot oss. De gjorde oss ingen skade, og ingenting manglet hos oss så lenge vi var i markene sammen med dem.
2 I Maon bodde det en mann som hadde sitt virke i Karmel. Han var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Mannen holdt på å klippe sauene sine i Karmel.
3 Navnet på mannen var Nabal, og hans kone het Abigail. Kvinnen var klok og vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger. Han tilhørte Kalebs slekt.
4 David fikk høre i ørkenen at Nabal holdt på å klippe sauene sine.
5 Da sendte David ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'
6 Si så til ham: 'Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du eier.'
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet og kastet seg ned for David med ansiktet mot bakken.
24 Hun kastet seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden falle på meg! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør ordene fra din tjenestekvinne.
25 La ikke min herre bry seg om denne onde mannen Nabal, for som navnet hans er, slik er han. Nabal er navnet hans, og dårskap er hos ham. Jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene du sendte, herre.
26 Nå, min herre, så sant Herren lever og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Måtte det gå dine fiender og de som søker ondt mot deg, som det vil gå Nabal.
27 Og nå, la denne gaven som din tjenestekvinne har med til min herre, bli gitt til de mennene som følger deg.
31 da vil dette ikke bli en årsak til anger eller hjertesorg for deg, at du har utøst blod uten grunn og har hjulpet deg selv. Når Herren gjør godt mot deg, herre, så husk din tjenestekvinne.'
32 Da sa David til Abigail: 'Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!
33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du selv, som har holdt meg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv i dag.
34 For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde hastet hit og kommet imot meg, da ville ikke Nabal hatt noen menn tilbake før morgenlyset.'
35 David tok imot det Abigail hadde brakt med, og han sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt på din stemme og tatt imot deg med velvilje.'
8 Spør dine tjeneste-gutter, og de vil fortelle deg. La våre unge menn derfor finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en gledens dag. Gi dem derfor det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.'
9 Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn. Deretter ventet de.
10 Men Nabal svarte Davids tjenere: 'Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere i dag som bryter ut og rømmer fra sine herrer.'
11 Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og det slaktede kjøttet jeg har forberedt for mine klippere, og gi det til mennesker jeg ikke vet hvor kommer fra?'
13 David inviterte ham, og han spiste og drakk foran David, og David sørget for at han ble beruset. Om kvelden gikk han ut for å ligge på sin plass med herrens tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
20 Abner kom til David i Hebron sammen med tjue menn, og David holdt et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
25 I dag har han gått ned og slaktet mange okser, kalver og sauer, og han har invitert alle kongens sønner, hærførerne og prest Abiatar. Nå spiser og drikker de i hans nærvær og roper: ‘Leve kong Adonja!’
4 Hans svigerfar, faren til den unge kvinnen, holdt ham tilbake, og han ble værende hos ham i tre dager. De spiste og drakk sammen og overnattet der.
5 På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra, men svigerfaren sa til sin svigersønn: «Styrk deg med litt mat først, og deretter kan dere dra.»
6 Så satte de seg ned, spiste og drakk sammen. Faren til den unge kvinnen sa til mannen: «Bli over natten, og la hjertet ditt være glad.»
5 David hadde to koner som var tatt til fange: Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, som hadde vært kona til Nabal fra Karmel.
16 Da førte han David ned, og der var de spredt utover hele området, og spiste, drakk og festet på alt det store byttet de hadde tatt fra filisternes land og Judas land.
3 David ble boende hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver med sin familie, inkludert David og hans to koner, Akinoam fra Jisre’el og Abigail, enkefruen etter Nabal fra Karmel.
26 Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
25 Hun satte det frem for Saul og hans menn, og de spiste. Så sto de opp og gikk bort natten.
21 Han tok dem med til sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
4 Den unge kvinnen var meget vakker, og hun sørget for kongen og tjente ham, men kongen hadde ingen seksuell omgang med henne.
14 Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært på treskeplassen."
5 For rikdom er en svikefull ting; den overmodige mann når ikke sitt mål, for han åpner sin sjel som dødsriket, og som døden er han umettelig. Han samler til seg alle folkeslagene, og trekker til seg alle folkene.
41 Da hørte Adonja og alle gjestene som var med ham, dette mens de var ferdige med å spise. Joab hørte lyden av hornet og sa: «Hvorfor er det oppstyr i byen?»
12 Kom, la oss hente vin og drikke oss fulle av sterk drikk, og i morgen skal det være som i dag, bare mer overdådig.