2 Samuelsbok 3:33
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: 'Skulle Abner dø som en dåre dør?'
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: 'Skulle Abner dø som en dåre dør?'
Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen stemte i en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?
Kongen sang en sørgesang for Abner og sa: 'Må Abner dø som en tåpe dør?'
Kongen sørget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
Og kongen sørget over Abner, og sa: Døde Abner som en uheldig person?
Kongen sang en klagesang for Abner og sa: Skulle Abner dø som en dårer dør?
Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø som en uvitende mann dør?
Kongen klaget over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre?
Kongen sørget over Abner og sa: «Døde Abner som en tåpe dør?»
Kongen klaget over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre?
The king sang a lament for Abner, saying: 'Should Abner die as a fool dies?
Kongen klaget over Abner og sa: «Måtte Abner dø slik en dåre dør?»
Og Kongen klagede (det Klagemaal) over Abner og sagde: Mon Abner skulde døe, som en Daare døer?
And the king lamented over Abner, and said, Died Abner as a fool dieth?
Kongen sørget over Abner og sa: 'Skulle Abner dø som en tåpe dør?'
And the king lamented over Abner and said, Did Abner die as a fool dies?
And the king lamented over Abner, and said, Died Abner as a fool dieth?
Kongen sang en klagesang for Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen klaget over Abner og sa: «Som dør en dåre, døde Abner?
Kongen klagde over Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen laget en sørgesang for Abner og sa: Skulle Abners død være som en død for en uskyldig?
And the kynge mourned for Abner, and sayde: Abner is not deed as a foole dyeth.
And the King lamented ouer Abner, and sayde, Dyed Abner as a foole dyeth?
And the king lamented ouer Abner, and sayde: Died Abner as a foole dieth?
And the king lamented over Abner, and said, Died Abner as a fool dieth?
The king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dies?
and the king lamenteth for Abner, and saith: -- `As the death of a fool doth Abner die?
And the king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dieth?
And the king lamented for Abner, and said, Should Abner die as a fool dieth?
And the king made a song of grief for Abner and said, Was the death of Abner to be like the death of a foolish man?
The king lamented for Abner, and said, "Should Abner die as a fool dies?
The king chanted the following lament for Abner:“Should Abner have died like a fool?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel i Gibeon under slaget.
31David sa til Joab og folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkestrie og sørg over Abner.' Kong David fulgte likbåren.
32De begravde Abner i Hebron, og kongen gråt høyt ved Abners grav, og hele folket gråt også.
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke i lenker. Likevel falt du som en som faller for lovløse menn.' Og hele folket gråt enda mer over ham.
36Hele folket merket dette, og det var godt i deres øyne, slik alt kongen gjorde, var godt i folkets øyne.
37På den dagen forsto hele Israel og hele folket at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
38Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en stor leder og en betydningsfull mann har falt i Israel denne dagen?'
21Abner sa til David: 'La meg dra og samle hele Israel for min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker.' David lot Abner dra, og han dro i fred.
22Akkurat da Joab og Davids tjenere kom tilbake fra et felttog med mye krigsbytte, var Abner ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fikk Joab beskjed om at Abner, Ners sønn, hadde vært hos kongen, som hadde latt ham gå i fred.
24Joab gikk til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Abner kom til deg, hvorfor lot du ham gå slik at han kunne dra fritt?'
25Du kjenner Abner, Ners sønn! Han kom for å bedra deg og finne ut om dine bevegelser, for å vite alt du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner. De førte ham tilbake fra Sira-brønnen, men David visste ikke noe om det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å tale med ham i det stille. Der stakk Joab ham i magen, så han døde, på grunn av sin bror Asahels blod.
28Da David hørte om dette senere, sa han: 'Jeg og mitt kongerike er uskyldige framfor Herren for alltid når det gjelder Abners blod, Ners sønn.'
1Da ble kongen rystet, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: "Min sønn, Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hvis bare jeg kunne ha dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!"
2Da ble det rapportert til Joab: "Se, kongen gråter og sørger over Absalom."
8Abner ble meget harm over Ishbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd, men du anklager meg for en kvinners skyld.'
9Måtte Gud gjøre slik mot Abner, og mer til, hvis jeg ikke gjør som Herren har sverget til David.
1Da Saul sin sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, ble han lammet av frykt, og hele Israel ble rystet.
14Da ropte David til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er du ikke en mann, og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.
16Hennes mann fulgte etter henne, gråtende hele veien til Bahurim. Abner sa til ham: 'Vend tilbake!' Og han vendte tilbake.
17Abner hadde konferert med Israels eldste og sagt: 'For lenge siden ønsket dere å gjøre David til konge over dere.'
36Da han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De løftet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt heftige, bitre tårer.
37Absalom hadde flyktet og gått til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. David sørget over sin sønn alle dagene.
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
31Men Davids tjenere hadde slått tre hundre og seksti av Benjamin og mennene til Abner.
22Abner sa igjen til Asael: «Vik av og slutt å jage meg! Hvorfor skal jeg slå deg ned til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne møte din bror Joab?»
23Men han nektet å gå unna, så Abner stakk ham med baksiden av spydet i magen. Spydet gikk ut gjennom ryggen hans, og han falt der og døde. Alle som kom til stedet der Asael hadde falt og dødd, stanset opp.
24Joab og Abisjai jaget etter Abner, og solen var i ferd med å gå ned da de nådde Åmmabakken, øst for Giah, nær veien mot Gibeons ørken.
37Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.
4Alle soldatene snek seg tilbake til byen den dagen, som folk som flykter fra slaget i skam.
5Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: "Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!"
39Kong David lengtet etter å gå ut mot Absalom, for han var trøstet etter Amnons død.
31Kongen sa til ham: 'Gjør som han har sagt! Slå ham i hjel og begrav ham. Fjern det uskyldige blodet som Joab har utgytt, fra meg og min fars hus.'
32Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han selv, Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda, uten at min far David visste om det.
10Hele folket i alle stammene i Israel begynte å strides og sa: "Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og han befridde oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom."
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden få forbannet min herre kongen? La meg gå over og slå hodet av ham.»
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
11Ishbosjet våget ikke å svare Abner et ord, fordi han fryktet ham.
19Abner talte også med Benjaminittene. Deretter gikk han til David i Hebron for å fortelle ham alt som Israel og hele Benjamins hus var enige om.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'
5David spurte den unge mannen som fortalte ham dette: 'Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?'
30Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid over ham og sa: 'Å, min bror!'
26Abner ropte til Joab: «Skal sverdet fortsette å sluke? Vet du ikke at det ender bittert? Hvor lenge skal det gå før du sier til folket at de skal slutte å forfølge sine brødre?»