2 Samuelsbok 7:18
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herrens åsyn, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Da kom kong David og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Kongen David gikk da inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for HERREN, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette sted?»
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
Then King David went in and sat before the LORD, and he said, "Who am I, O Lord GOD, and what is my house, that you have brought me thus far?
Da trådte kong David frem for Herren, satte seg ned og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus siden du har brakt meg så langt?
Da kom Kong David og blev for Herrens Ansigt, og han sagde: Hvo er jeg, Herre, Herre, og hvad er mit Huus, at du haver ført mig hidindtil?
Then went king David in, and sat before the LORD, and he said, Who am I, O Lord GOD? and what is my house, that thou hast brought me hitherto?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herren, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Then King David went in and sat before the LORD, and he said, Who am I, O Lord GOD? and what is my house, that you have brought me this far?
Then went king David in, and sat before the LORD, and he said, Who am I, O Lord GOD? and what is my house, that thou hast brought me hitherto?
Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da kom kong David og satte seg foran Herren, og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette punktet?
Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren; og han sa: Hvem er jeg, O Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er min familie, at du har ledet meg til nå?
Then David{H1732} the king{H4428} went{H935} in, and sat{H3427} before{H6440} Jehovah;{H3068} and he said,{H559} Who am I, O Lord{H136} Jehovah,{H3069} and what is my house,{H1004} that thou hast brought{H935} me thus far?{H1988}
Then went{H935}{(H8799)} king{H4428} David{H1732} in, and sat{H3427}{(H8799)} before{H6440} the LORD{H3068}, and he said{H559}{(H8799)}, Who am I, O Lord{H136} GOD{H3069}? and what is my house{H1004}, that thou hast brought{H935}{(H8689)} me hitherto{H1988}?
kynge Dauid came and sat him downe before the LORDE, and sayde: O LORDE God, who am I? and what is my house, yt thou hast broughte me thus farre?
Then King Dauid went in, and sate before the Lorde, and sayde, Who am I, O Lorde God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
Then went king Dauid in, and set him downe before the Lord, and sayde: Who am I, O Lorde God? and what is my house that thou hast brought me hyther to?
¶ Then went king David in, and sat before the LORD, and he said, Who [am] I, O Lord GOD? and what [is] my house, that thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, Who am I, Lord Yahweh, and what is my house, that you have brought me thus far?
And king David cometh in and sitteth before Jehovah, and saith, `Who `am' I, Lord Jehovah? and what my house, that Thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Lord Jehovah, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Lord Jehovah, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in and took his seat before the Lord, and said, Who am I, O Lord God, and what is my family, that you have been my guide till now?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, "Who am I, Lord Yahweh, and what is my house, that you have brought me thus far?
David Offers a Prayer to God King David went in, sat before the LORD, and said,“Who am I, O Sovereign LORD, and what is my family, that you should have brought me to this point?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Natan fortalte David alle disse ordene og hele dette synet.
16 Da kom kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?"
17 "Og dette var enda lite i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og har sett meg som en høyt aktet mann, Herre Gud."
18 "Hva mer kan David si til deg for den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener."
19 "Herre, for din tjener og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store gjerningene for å gjøre kjent alle dine storverk."
19 Og dette var ikke nok i dine øyne, Herre Gud, men du har også talt om din tjeners hus i fjern fremtid. Er dette menneskets vei, Herre Gud?
20 Hva mer kan David tale til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
21 For ditt ords skyld, og etter ditt hjerte, har du gjort alt dette store og åpenbart det for din tjener.
17 Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
1 Da kongen hadde slått seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle fiendene rundt omkring,
2 sa kongen til profeten Natan: «Se, nå bor jeg i et hus av sedertre, mens Guds ark bor under teltduker.»
3 Natan sa da til kongen: «Gjør alt som ligger på hjertet ditt, for Herren er med deg.»
4 Men samme natt kom Herrens ord til Natan,
5 og sa: «Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
1 Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: "Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker."
4 "Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge meg et hus å bo i."
5 "For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel."
6 "Har jeg noensinne talt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?"
7 "Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
7 Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
25 Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.
26 Da skal ditt navn bli stort til evig tid, slik at man sier: ‘Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel,’ og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
27 For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: ‘Jeg vil bygge deg et hus.’ Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
2 Kong David reiste seg på sine føtter og sa: 'Hør på meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde planen i mitt hjerte om å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, en skammel for vår Guds føtter, og jeg hadde forberedt meg på å bygge det.'
17 Da David så engelen som slo folket, talte han til Herren: 'Se, jeg har syndet og handlet ondt, men hva har disse få gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
1 Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
7 David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i tankene å bygge et hus for Herren min Guds navn.
7 Hvor jeg enn har vandret blant hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til en av Israels stammehøvdinger jeg satte til å hyrde mitt folk Israel, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8 Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitet, fra å følge sauene, for å bli fyrste over mitt folk, Israel.
27 Har dette skjedd etter min herre kongens befaling uten at du har latt dine tjenere vite hvem som skal sitte på tronen etter deg?
28 Da svarte kong David: "Kall Batseba til meg." Hun kom inn og sto foran kongen.
17 David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet ondt, men disse som er som sauer, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke la plagen ramme ditt folk.'
18 David svarte Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv, min fars slekt i Israel, at jeg skulle være kongens svigersønn?»
7 Og det lå på hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8 Men Herren sa til min far David: ‘Det var godt at det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
17 "Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn."
18 "Men Herren sa til David, min far: 'Det var godt ment av deg at du hadde i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn."
26 Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
27 "Men mon Gud virkelig skulle bo på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg. Hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
8 David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Nå, vær så snill, ta bort synden til din tjener, for jeg har vært svært urimelig.'
25 "For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn."
17 Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
18 Men bor virkelig Gud på jorden med menneskene? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
32 Så sa kong David: "Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaia, sønn av Jojada." Da kom de inn for kongen.
4 Han sa: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sine hender har oppfylt det han lovet.
7 Nå Herre, min Gud, du har latt din tjener bli konge stedet for David, min far. Men jeg er bare en liten gutt og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn.
15 Han sa: "Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og som med sin hånd har oppfylt det han lovte, da han sa:
24 Natan sa: "Min herre konge, har du selv sagt at Adonja skal bli konge etter deg og sitte på tronen din?
21 David sa til Mikal: "For Herrens skyld, han som valgte meg fremfor din far og hele hans hus, til å sette meg til fyrste over Herrens folk, Israel. Jeg vil danse for Herrens åsyn.
18 David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?