Apostlenes Gjerninger 14:18
Slik som de sa dette, klarte de med nød å hindre folket fra å ofre til dem.
Slik som de sa dette, klarte de med nød å hindre folket fra å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.
Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.
Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Even with these words, they barely restrained the crowds from sacrificing to them.
Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Og ved at sige dette, kunde de neppe stille Folket, at de ikke offrede til dem.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done srifice unto them.
Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.
And with these sayings, they barely kept the people from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
And{G2532} with these{G5023} sayings{G3004} scarce{G3433} restrained they{G2664} the multitudes{G3793} from{G3361} doing{G3361} sacrifice{G2380} unto them.{G846}
And{G2532} with these{G5023} sayings{G3004}{(G5723)} scarce{G3433} restrained they{G2664}{(G5656)} the people{G3793}, that they had{G2380} not{G3361} done sacrifice{G2380}{(G5721)} unto them{G846}.
And with these sayinges scase refrayned they the people that they had not done sacrifice vnto them.
And whan they sayde this, they scarse refrayned the people, that they dyd not sacrifice vnto them.
And speaking these things, scarce appeased they the multitude, that they had not sacrificed vnto them.
And with these sayinges, scarce refrayned they the people, that they had not done sacrifice vnto them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
and these things saying, scarcely did they restrain the multitudes from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And even with these words, it was hard for them to keep the people from making an offering to them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
Even by saying these things, they scarcely persuaded the crowds not to offer sacrifice to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Men fra Antiokia og Ikonium kom det jøder. De overtalte mengden, og de steinet Paulus og slepte ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk språk: "Gudene har i menneskeskikkelse kommet ned til oss!"
12 De kalte Barnabas for Zeus, og Paulus for Hermes, fordi han var den som førte ordet.
13 Presten til Zeus, hvis tempel var foran byen, kom med okser og kranser til portene og ville ofre sammen med folkemengden.
14 Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine, sprang inn i folkemengden og ropte:
15 "Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, så dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.
16 I tidligere tider lot han alle folkeslag gå sine egne veier.
17 Men han har ikke latt seg selv være uten vitnesbyrd. For han har gjort godt, gitt regn fra himmelen og rike årstider, fylt våre hjerter med føde og glede.
30 Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene tillot det ikke.
12 Mens Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham til dommersetet.
13 De sa: 'Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven.'
2 Men de vantro jødene oppildnet og gjorde hedningenes sinn onde mot brødrene.
3 De oppholdt seg der lenge, og talte frimodig i tillit til Herren, som bekreftet sitt nådens ord ved å gi tegn og under å skje gjennom deres hender.
4 Men folket i byen ble delt; noen støttet jødene, andre apostlene.
5 Da et angrep oppstod, både fra hedningene og jødene sammen med deres ledere, for å mishandle og steine dem,
6 oppdaget de det, og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omliggende områder.
7 Og der forkynte de evangeliet.
28 Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: «Stor er Artemis av efeserne!»
8 Da de hørte dette, vakte de oppstandelse blant folkemengden og byens ledere.
21 Etter å ha truet dem mer, lot de dem gå fri, da de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket, fordi alle priste Gud for det som hadde skjedd.
12 Hele forsamlingen ble stille og lyttet til Barnabas og Paulus, mens de fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
26 Og dere ser og hører at denne Paulus har overtalt og vendt bort en stor menneskemengde, ikke bare fra Efesos, men nesten hele Asia, ved å si at guder som er laget av hender ikke er guder.
20 De førte dem fram for magistratene og sa: 'Disse mennene forstyrrer vår by, de er jøder.'
21 De forkynner skikker som det ikke er lovlig for oss å godta eller praktisere, vi som er romere.'
22 Folkemengden sluttet opp om dem, og magistratene lot klærne deres falle av og befalte dem å bli slått.
20 Da de ba ham om å bli lenger, samtykket han ikke.
29 De hadde nemlig sett Trophimus fra Efesos sammen med ham i byen og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
30 Hele byen ble i opprør, og folket strømmet til. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og med det samme ble dørene stengt.
13 Ingen av de andre våget å slå seg sammen med dem, men folket hadde stor respekt for dem.
21 Etter å ha forkynnet evangeliet i den byen og vunnet mange som disipler, dro de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
43 Da forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paulus og Barnabas, som talte til dem og oppfordret dem til å holde fast ved Guds nåde.
44 Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
16 som hindrer oss i å tale til hedningene for at de kan bli frelst; så fullfører de alltid sine synder. Men Guds vrede har kommet over dem til det ytterste.
39 De kom og bad dem, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
36 Siden dette er uomtvistelig, bør dere være rolige og ikke handle forhastet.
37 For dere har ført disse mennene hit, men de har verken røvet templer eller spottet vår gudinne.
50 Men jødene oppviglet de gudfryktige kvinnene av stand og de ledende mennene i byen, og de førte forfølgelse mot Paulus og Barnabas og jagde dem ut av sitt område.
51 De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
12 Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.
17 Men for at det ikke skal spre seg enda mer blant folket, la oss strengt true dem om at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.'
18 Da kalte de dem inn igjen og befalte dem å ikke si noe eller lære i Jesu navn.
27 Da de kom fram, samlet de menigheten og fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28 De oppholdt seg der en lang tid sammen med disiplene.
12 De oppildnet folket, de eldste og de skriftlærde, og overfalt ham, grep ham og førte ham for rådet.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit og satte folkene i oppstand.
15 Etter at loven og profetene var blitt lest, sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: 'Brødre, har dere et oppmuntringens ord til folket, så tal.'
16 Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble han opprørt i sin ånd da han så byen full av avguder.
26 Da gikk kapteinen med offiserene og hentet dem, men uten vold, for de var redde for at folket kunne steine dem.
33 Noen i folkemengden dro Alexander frem etter at jødene hadde stilt ham frem, og Alexander vinket med hånden og ønsket å tale til forsamlingen.
18 Mens jeg var ren i tempelet, uten mengde og uten opprør, fant noen jøder fra Asia meg.