Apostlenes gjerninger 23:3
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalket vegg! Du sitter der for å dømme meg etter loven, men bryter selv loven ved å la slå meg?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalket vegg! Du sitter der for å dømme meg etter loven, men bryter selv loven ved å la slå meg?»
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal slås i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?
Da sa Paulus til ham: "Gud skal slå deg, du hvitkalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og befaler meg å bli slått i strid med loven?"
Da sa Paul til ham: "Gud skal slå deg, du hvite vegg! Du sitter her og dømmer meg etter loven, men befaler meg å bli slått når du selv bryter loven?"
Da sa Paulus til ham, Gud skal slå deg, du hvitkalkede mur: for sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler meg å bli slått i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter der og dømmer meg etter loven, men samtidig bryter du loven når du befaler at jeg skal slås.
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven, og befaler å slå meg mot loven?
Da sa Paulus til ham: «Gud vil slå deg, du hvitkalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven, mens du bryter loven ved å befale at jeg skal slås?»
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du for å dømme meg etter loven og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du hvite vegg! For du har bestemt deg for å dømme meg etter loven og befaler at jeg skal straffes i strid med den?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal slås, imot loven?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal slås, imot loven?»
Then Paul said to him, 'God is going to strike you, you whitewashed wall! Do you sit there judging me according to the law, yet in violation of the law you order me to be struck?'
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, men bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»
Da sagde Paulus til ham: Gud skal slaae dig, du kalkede Væg! baade sidder du og dømmer mig efter Loven, og tillige overtræder du Loven, idet du befaler, at jeg skal slaaes.
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: for sittest thou to judge me after the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg. Du sitter for å dømme meg etter loven, men befaler meg å bli slått i strid med loven?
Then Paul said to him, God shall strike you, you whitewashed wall! For do you sit to judge me according to the law, and command me to be struck contrary to the law?
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: for sittest thou to judge me after the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Da sa Paulus til ham: "Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått mot loven?"
Da sa Paulus til ham: 'Gud skal slå deg, du kalkede vegg, for du sitter der for å dømme meg etter loven, og så bryter du loven ved å befale at jeg skal bli slått!'
Paulus svarte da: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter her for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?
Så sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalket vegg. Sitter du her for å dømme meg etter loven, og befaler du at jeg skal bli slått mot loven?
Then sayde Paul to him: God smyte the thou payntyd wall. Sittest thou and iudgest me after the lawe: and commaundest me to be smytten contrary to the lawe?
Then sayde Paul vnto him: God shal smyte the thou paynted wall. Syttest thou and iudgest me after the lawe, and commaundest me to be smytten cotrary to ye lawe?
Then sayd Paul to him, God will smite thee, thou whited wall: for thou sittest to iudge me according to the Lawe, and transgressing the Lawe, commaundest thou me to be smitten?
Then sayde Paul vnto him: God shall smite thee thou paynted wall: For, sittest thou & iudgest me after the lawe, & comaundest me to be smitten contrary to the lawe?
Then said Paul unto him, God shall smite thee, [thou] whited wall: for sittest thou to judge me after the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Then Paul said to him, "God will strike you, you whitewashed wall! Do you sit to judge me according to the law, and command me to be struck contrary to the law?"
then Paul said unto him, `God is about to smite thee, thou whitewashed wall, and thou -- thou dost sit judging me according to the law, and, violating law, dost order me to be smitten!'
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: and sittest thou to judge me according to the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: and sittest thou to judge me according to the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Then Paul said to him, God will give blows to you, you whitewashed wall: are you here to be my judge by law, and by your orders am I given blows against the law?
Then Paul said to him, "God will strike you, you whitewashed wall! Do you sit to judge me according to the law, and command me to be struck contrary to the law?"
Then Paul said to him,“God is going to strike you, you whitewashed wall! Do you sit there judging me according to the law, and in violation of the law you order me to be struck?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Paulus så intenst på rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
2Men ypperstepresten Ananias befalte de som stod ved siden av ham, å slå ham i ansiktet.
4De som stod der, sa: «Utfordrer du Guds yppersteprest?»
5Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er ypperstepresten. Det står skrevet: ‘Du skal ikke tale ondt om din folks leder.’»
22Da han sa dette, slo en av tjenerne som sto ved, Jesus i ansiktet og sa: "Svarer du ypperstepresten slik?"
23Jesus svarte: "Hvis jeg har sagt noe ondt, så bevis det onde; men hvis jeg talte rett, hvorfor slår du meg?"
8Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse."
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg om disse anklagene?"
10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."
15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.
17Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.
13De sa: 'Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven.'
9Det ble et stort rop, og de skriftlærde hos Fariseerne sto opp og stridde heftig, og sa: «Vi finner ingen feil hos denne mannen; om en ånd eller en engel har talt til ham, kan vi ikke stride mot Gud.»
10Da guvernøren ga ham et tegn om å tale, svarte Paulus: "Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg mer frimodig.
24beordret kommandanten at Paulus skulle føres inn i borgen og at han skulle avhøres under pisk, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
25Men da de hadde strukket ham ut med remmene, sa Paulus til offiseren som stod der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?
19Disse burde ha vært her og anklaget meg om de har noe imot meg.
20Eller la dem selv si hva de fant da jeg sto for rådet,
21bortsett fra denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: At om oppstandelsen fra de døde blir jeg dømt i dag av dere.
15Nå, sammen med rådet, informer kommandanten slik at han bringer Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsker å undersøke saken nøye; og vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
14Da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.»
15Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Herren svarte: «Jeg er Jesus, som du forfølger.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De hørte på ham inntil dette ord, og de løftet sin røst, og sa: Bort med denne mannen fra jorden, for han burde ikke leve!
12Mens jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
6Han forsøkte også å vanhellige tempelet, og vi grep ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.
7Men Lysias, kommandanten, kom og tok ham fra oss med stor kraft,
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Når du undersøker ham, vil du selv kunne lære alt dette som vi anklager ham for.
19Men Peter og Johannes svarte dem: 'Bedøm selv om det er rett for Gud at vi heller skal lytte til dere enn til Gud!'
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
7Jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
5Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Og Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot broddene."
30Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
15Men hvis det er spørsmål om ord, navn eller deres lov, får dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike ting.'
37I det Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Så du kan gresk?
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.
9Da, fylt av Den hellige ånd, stirret Saulus, som også kalles Paulus, fast på ham
10og sa: 'Du som er full av all slags lureri og ondskap, djevelens sønn, fiende av all rettferdighet! Skal du aldri opphøre med å forvrenge Herrens rette veier?'
11Nå skal Herrens hånd komme over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Straks falt det en tåke og et mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
27Men den som gjorde sin neste urett, skjøv ham bort og sa: 'Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?
13De satte opp falske vitner som sa: "Denne mannen holder ikke opp med å tale mot dette hellige stedet og mot loven."
14Deretter sa han: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og til å se Den Rettferdige og høre hans stemme fra hans egen munn.
28De ropte: «Israelittiske menn, hjelp oss! Dette er mannen som overalt lærer alle mot vårt folk, loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i tempelet og gjort dette hellige stedet urent.»
30Neste dag, ønsket han å få visshet om hva jødene anklaget Paulus for, og løsnet derfor hans lenker og samlet yppersteprestene og hele rådet, førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn."
11Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
62Da reiste ypperstepresten seg og sa til ham: «Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner mot deg?»