5 Mosebok 1:9
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære hele byrden av dere alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære hele byrden av dere alene.
Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke alene å bære dere.
Den gangen sa jeg til dere: Jeg makter ikke alene å bære dere.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære dere.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kunne ikke alene bære byrden av dere.
Og jeg talte til dere på den tiden og sa: Jeg kan ikke bære dere alene.
Og jeg sa til dere på den tiden: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene:
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære byrdene deres alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære dere alene.
Den gangen talte jeg til dere og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
Og jeg talte til dere den gangen og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
Den gangen talte jeg til dere og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
At that time I said to you, 'I cannot carry you by myself alone.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
Da talede jeg til eder paa den samme Tid og sagde: Jeg kan ikke alene bære eder.
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
Og på den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære dere alene.
And I spoke to you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
Og jeg sa til dere på den tiden: Jeg kan ikke bære ansvaret for dere alene.
Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke å bære omsorgen for dere alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære omsorgen for dere.
And I spake{H559} unto you at that time,{H6256} saying,{H559} I am not able{H3201} to bear{H5375} you myself alone:{H905}
And I spake{H559}{(H8799)} unto you at that time{H6256}, saying{H559}{(H8800)}, I am not able{H3201}{(H8799)} to bear{H5375}{(H8800)} you myself alone{H905}:
And I sayde vnto yov the same season: I am not able to bere you myselfe alone.
Then saide I vnto you at the same tyme: I am not able to beare you my self alone,
And I spake vnto you the same time, saying, I am not able to beare you my selfe alone:
And I spake vnto you in the same time, saying: I am not able to beare you my selfe alone.
¶ And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
I spoke to you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
`And I speak unto you at that time, saying, I am not able by myself to bear you;
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
At that time I said to you, I am not able to undertake the care of you by myself;
I spoke to you at that time, saying, "I am not able to bear you myself alone:
I also said to you at that time,“I am no longer able to sustain you by myself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, deres tunge krav og deres strider?
13 Velg for dere kloke, forstandige og erfarne menn i deres stammer, så vil jeg sette dem til ledere over dere.
12 'Har jeg båret dette folket i mitt liv, eller har jeg gitt dem fødsel, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleier bærer den diende til det landet du sverget til deres fedre?'
13 'Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket, som gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise?'
14 'Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, det er for tungt for meg!'
10 Herren deres Gud har gjort dere tallrike, og dere er i dag så mange som himmelens stjerner.
18 På den tiden befalte jeg dere alt dere skulle gjøre.
19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20 Da sa jeg til dere: Dere er nå kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
42 Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og heller ikke kjempe, for jeg er ikke med dere. Ellers vil dere bli slått av deres fiender.
43 Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke på meg. Dere var ulydige mot Herrens befaling og handlet overmodig. Dere dro opp i fjellene.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for dem.
18 Du vil helt sikkert bli sliten, både du og dette folket som er med deg, for oppgaven er for stor for deg. Du kan ikke gjøre det alene.
31 Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
32 Men selv da stolte dere ikke på Herren deres Gud,
33 som gikk foran dere på veien for å lete etter et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34 Da Herren hørte deres ord, ble han vred og sverget:
5 Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å fortelle dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
2 Og Herren talte til meg og sa:
22 Da kom dere alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss en rapport om veien vi skal gå og om byene vi skal komme til.
23 Det syntes godt i mine øyne, så jeg tok tolv menn fra dere, én mann fra hver stamme.
37 På grunn av dere ble Herren også vred på meg og sa: Heller ikke du skal komme inn der.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og oppnå landet jeg har gitt dere,' opponerte dere mot ypper og Herren, deres Gud, og trodde ham ikke og hørte ikke på hans stemme.
24 Fra den dagen jeg har kjent dere, har dere vært opprørske mot Herren.
5 Ingen skal kunne stå seg mot deg så lenge du lever. Som jeg var med Moses, skal jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.
6 Vær modig og sterk! For du skal gi dette folket landet i arv, det som jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
23 Jeg ba inntrengende til Herren på den tiden og sa:
21 Men Herren ble vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som en arv.
22 For jeg skal dø i dette landet. Jeg skal ikke krysse Jordan, men dere skal gå over og ta dette gode landet til eie.
19 For jeg var redd for vreden og harmen Herren hadde mot dere, til å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.
11 Herren sa til meg: Reis deg, gå foran folket, så de kan gå inn og ta landet jeg sverget til deres forfedre å gi dem.
18 På den tiden befalte jeg dere og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle stridsføre menn må ta væpnet oppstilling foran deres brødre, israelittene.
8 Se, jeg har gitt dere landet foran dere. Dra inn og slå det i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
17 talte Herren til meg og sa:
9 Jeg reddet dere fra egypterne og alle deres undertrykkere. Jeg drev dem ut foran dere, og jeg gav dere deres land.’
10 Jeg sa til dere: ‘Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte gudene til amorittene, i hvis land dere bor.’ Men dere hørte ikke på min stemme.»
26 Men Herren var vredd på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Ikke si mer til meg om dette.
10 Det var jeg som førte dere opp fra Egyptens land, og jeg ledet dere i ørkenen i førti år for å gi dere amorittenes land.
16 Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
17 'Jeg skal stige ned og tale med deg der. Jeg skal ta av Ånden som er over deg, og legge den på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke trenger å bære den alene.'
1 Herren talte til Moses og sa:
3 Gå til landet som flyter av melk og honning. Jeg vil ikke gå med dere, fordi dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å ødelegge dere underveis.»
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
8 Mine brødre som dro opp med meg, smeltet folkets hjerte, men jeg fulgte fullt og helt etter Herren min Gud.
9 For Herren har drevet bort store og sterke nasjoner fra foran dere, og inntil i dag har ingen vært i stand til å stå imot dere.
15 Da sa Moses til ham: «Hvis ikke ditt nærvær går med, la oss ikke dra herfra.
26 Men dere ville ikke gå opp, og dere var ulydige mot Herrens, deres Guds, befaling.
27 Dere klagde i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og for å utslette oss.
28 Ellers vil folket i landet som du førte oss ut fra, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
13 Så sa Herren til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'